Om Ajour

Hva A-pressen har sagt, er at vi ønsker å gjøre et klart skille i rollene mellom leverandør og kunde. Vi var lenge vært fristet av å kjøpe selskapet bak produktet Ajour, men landet til slutt på at vi er best tjent med å innta et rendyrket kundeforhold til system-leverandørene. Det mener vi A-pressens aviser er best tjent med over tid. Dette betyr ikke at vi har sagt nei til Ajour. Tvert imot. Derfor ble Ajour besluttet i Finnmark Dagblad, en beslutning som ble tatt etter at vi takket nei til opsjonen. Pilot-prosjektet fortsetter også i Oppland Arbeiderblad.



Selskapet bak Ajour jobber nå med andre eierinteresser, og ønsker å styrke egen organisasjon for å møte et voksende marked. Ajour er blitt godt mottatt i våre aviser (Tidens Krav, Oppland og Finnmark Dagblad), derfor skjønner jeg lite av den tittel som Journalisten har brukt i denne saken.

Jeg vil i denne sammenheng presisere at tidligere konflikter med NGF knyttet til betjeningsregler og Ajour, overhodet ikke har noen sammenheng med vår beslutning om å takke nei til opsjonsretten overfor selskapet MacElling. Ajour har for A-pressens vedkommende vært et meget vellykket prosjekt, der vi både har satt fokus på teknologi og organisasjon knyttet til redaksjonell sideproduksjon. Det vil vi fortsatt gjøre, og Ajour vil bli å finne i flere A-presseaviser.



Det har aldri vært meningen at samtlige av våre aviser skal over på ett felles redaksjonelt system, slik det også kan leses ut fra nevnte artikkel. Det har vi aldri hevdet eller sagt. Vi ønsker å redusere antallet løsninger, men ser ingen større gevinster ved å kaste mesteparten av investeringene de seneste år på dynga.



Romerikes Blad har lagt betydelige ressurser i løsningen Saxopress, og har tilgang på mye av den samme teknologien som vi finner i Ajour. Dette gjelder flere aviser, som har moderne redaksjonelle løsninger. De aviser som sitter på eldre redaksjonelle systemer, og som vil bytte systemer, ønsker vi imidlertid å samle på en mest mulig ensartet plattform. Aviser i A-pressen som har anskaffet nye redaksjonelle løsninger inneværende år, har valgt Ajour. Jeg ser gode grunner for at flere aviser i A-pressen skal gjøre det samme, men utelukker samtidig ikke at det på et tidspunkt kan komme flere system-leverandører inn i A-pressen. Dette er nettopp fordelen ved å være kunde: Vi velger fortløpende de produkter og partnere i markedet som vi mener våre aviser er best tjent med, uten å være bundet av en spesiell leverandør eller løsning. Antallet løsninger bør ikke være for mange, men det er heller ikke nødvendigvis rett strategi å velge kun en.



Hvis dette fortsatt gir noen følelsen av å sitte på feil hest og bak-fram, kan det muligens skyldes at man ikke helt har fått øynene opp for vegen videre. Ajour representerer teknologi som vil endre måten vi framstiller redaksjonelt innhold på i avisene. I lokalavisene har vi færre ressurser enn i Akersgata. Vi trenger effektive verktøy som gir redaksjonene oversikt, og som bidrar til at journalister tar større ansvar for saken på trykk. Derfor ønsker vi at journalister i størst mulig grad skal skrive på angitte mål, og levere mer eller mindre komplette artikler til desk. Dette er jeg overbevist om blir hovedprinsippene for morgendagens arbeidsflyt i norske lokalavis-redaksjoner, og etterhvert også i de større avisene. Den morgendagen er ikke langt unna.



For noen journalister, og desk-journalister spesielt, virker denne tankegangen provoserende. Som forhenværende journalist i landsdelsavisa i nord må jeg innrømme at den virker motsatt: Kun pirrende og forlokkende. Tenk å skrive ut artikkelen på angitte mål, og levere jobben fra seg med bilder og illustrasjoner plassert! Ingen desk som ødelegger alt… Man lengter nesten tilbake til journalist-tilværelsen. En tilværelse der desken ikke lenger trenger å pese etter riktige bilder og billedtekster, eller hamre ned rettelser på sløvt materiale fra journalister som stoler på at «det fikser desken». Vi sier ikke nei til kvalitetskontroll. Vi sier bare at journalisten selv må ta et større ansvar, og jobbe etter anvisninger og prioriteringer fra desk eller nyhetsledelse.

Layoutstyrt avis-produksjon betyr ikke at vinklinger og prioriteringer forsvinner, tvert om. De blir kanskje bare enda mer bevisste enn tidligere. Samtidig er jeg overbevist om at denne form for arbeidsflyt vil effektivisere framstillingen av redaksjonelt innhold i avisene. Derfor er noen provosert. Jeg har alltid ment at det viktigste for journalister er å grave etter nyheter, ikke bruke kostbare ressurser på å parfymere de.



Journalister kan snakke på direkten både i radio og TV - og de vet hvor lenge de kan holde på. Men å skrive direkte på trykk i avisen etter anviste mål, det er fali det! Min følelse er i hvert fall at A-pressen har valgt å satse på rett hest - og flere vil følge etter.



Mvh. Tom Lekang

IT-direktør, A-pressen avis og trykk