Øystein Milli klar med ny bok:
– Noen av de mest brutale kriminelle handlinger begått på norsk jord

VG-krimkommentator og -journalist Øystein Milli er aktuell med dokumentarboken «Dødelig brorskap. Den norske MC-krigen». Denne har han jobbet aktivt med i to og et halvt år. 

Boken tar for seg konflikten mellom MC-gjengene i Norden på 90-tallet, med lupe på de to sakene i Norge som endte med at flere ble drept.

– Det er noen av de mest brutale og voldsomme kriminelle handlinger som er begått på norsk jord, og det satt veldig preg på samfunnet vårt da dette utspant seg, sier Milli til Journalisten.

14 menneskeliv i Norden har gått tapt som resultat av konflikten, opplyser Milli. Over 70 ble forsøkt drept, og nesten hundre skadd.

– Det var en spesiell epoke både når det gjelder samfunnslivet generelt, og kriminalitet spesielt. Det ble spredt frykt blant vanlige folk, noe som viste seg å være berettiget med tanke på at sivile utenforstående ble rammet av dette, sier han. 

– En voldsom hendelse

Konflikten mellom MC-gjengene foregikk i hele Norden – først og fremst i Danmark og Sverige. Den begynte allerede på 70-tallet med krangel om territorier for narkohandel, forteller Milli.

Bandekrigen i Norge involverte i hovedsak motorsykkelklubbene Hell's Angels og Bandidos. De to rivaliserende klubbene var stadig i konflikt, og på 90-tallet eskalerte det. MC-krigen kulminerte med bombeangrep av Bandidos' hovedkvarter i Drammen i 1997.

Milli setter handlingen i kontekst:

– Dette er den første bomben i fredstid i Norge. Frem til 22. juli. Det var en voldsom hendelse med skader for mange hundre millioner kroner. Det ble faktisk også slutten på MC-krigen, sier Milli.

VG-journalisten hadde drapsmann i bilen

Sivile Irene Bækkevold, som tilfeldigvis kjørte forbi lokalet i det bomben sprengte, ble drept momentant. Mannen hennes ble hardt skadet.

– Boken tar særlig for seg bomben i Drammen og politijakten av de som sto bak aksjonen. Politiet trengte seg inn i dette lukkede MC-miljøet. Til slutt, etter fire år, klarte de å pågripe de som de mente sto bak sprengningen.

Året før, i juli 1996, kjørte fire menn på motorsykkel fra Bandidos-klubbhuset i Drammen – to lokalkjente og to danske venner fra Bandidos i Helsingborg. I Nedre Eiker ble de beskutt, og Jan Krogh Jensen døde på sykehuset av et skudd i tinningen. 

– Den saken er fortsatt uoppklart, sier Milli.

Han understreker hvor alvorlig situasjonen var etter bombeangrepet i 1997.

– Daværende statsminister Torbjørn Jagland og justisministeren var i Drammen dagen etter bomben gikk av. De gikk gjennom ruinene og uttalte at mennene bak måtte tas og straffes etter lovene våre. Det var en oppstandelse i Norge som vakte veldig mye irritasjon og frykt.

Politiets metode

Da Milli ble ansatt i VG i 2001, hadde Drammen-saken akkurat blitt tatt opp igjen av politiet etter at de fant nye spor.

– Det var starten på det som etter hvert ble et gjennombrudd for norsk politi. Det endte opp med at syv menn ble pågrepet og dømt for å stå bak bomben.

I den perioden dekket Milli etterforskningen og rettssakene tett. Politiet brukte nye metoder, blant annet bruk av undercover-agenter.

Det svenske politiet kom til Norge og kledde seg ut som Hell's Angels-medlemmer for å infiltrere motorsykkelklubben og hente ut informasjon.

– De brukte provokasjon, spaning og avlytting. Og slik jeg oppfatter det, var det ganske nytt for politiet i Norge å bruke disse metodene. Det var et veldig vanskelig miljø å komme inn i, og norske politifolk hadde tidligere uttrykt både frustrasjon og sinne over at det føltes umulig å stoppe MC-miljøet, sier Milli.

Innsyn i politietterforskningen

Krimkommentatoren var fast bestemt på at han ikke skulle skrive flere bøker etter at han publiserte boken «Orderud» i 2020. Men det snudde fort. Mens landet var  nedstengt under covid-pandemien, fikk han lyst til å gå i dybden på MC-krigen.

Lanserer seriemorder-podkast på norsk etter internasjonal suksess

I tillegg til at han hadde mye kunnskap om konflikten fra egen dekning på 2000-tallet, fikk Milli tilgang til alt av etterforskningsmateriale fra de to drapssakene fra politiet. 

Han anslår at det er snakk om rundt 20.000 sider med dokumenter. Milli tok også opp en gammel harddisk fra begynnelsen av 2000-tallet som var full av hans egne notater fra da han jobbet med sakene.

– Det var så mye i de sakene som hadde elementer som appellerte til forfatteren i meg, sier han.

Det mest krevende med prosjektet har vært å vurdere troverdigheten fra de muntlige kildene, sier Milli. Dette fordi hendelsene ligger flere tiår tilbake i tid.

– Det har med hukommelse å gjøre. Jeg føler meg tryggere ved å bygge på materiale fra den gangen det skjedde, fremfor å basere meg altfor mye på det folk husker, sier Milli.

– Beste venn og verste fiende

For å faktasjekke de muntlige innspillene, har Milli blant annet brukt funn fra Discovery-dokumentaren «Hells Angels Danmark: Storhet og fall».

Likevel har det vært en enorm fordel for Milli å ha tilgang på så mye skriftlig etterforskningsmateriale. Han mener disse er grundig skrevet, også når det er snakk om sammendrag fra muntlige kilder. Men å gå gjennom alle dokumentene har vært en enorm jobb, sier han.

– Her gjelder det å sortere det på fornuftig måte, velge ut det mest relevante og sy det sammen til slutt. Omfattende materiale er både en beste venn og en verste fiende, for det er så bredt. Disse politidokumentene er ikke akkurat laget for at noen skal lage en bok basert på dem.

Milli har vært i kontakt med folk i MC-miljøet, og disse har blitt orientert om boka. Ingen har medvirket aktivt. Han har dessuten prøvd å få de dømte i saken i tale, men de har enten takket nei eller ikke besvart henvendelsen.

LES OGSÅ:

True crime-podkasterne planla å spane hos Jonas – så ble han funnet drept