– Papiravisens fall skyldes ikke at leserne dør, det skyldes at de slutter å lese papiravisen

De siste 10-15 årene har det blitt ropt varsku om at papiravisen som vi kjenner den sakte, men sikkert er i ferd med å dø. 

Nærmest ukentlig dukker det opp nyheter om avisers kutt i frekvens. Sist ut i rekka er lokalavisene Valdres og Hordaland, som begge har annonsert dropp i frekvens fra tre til to papirutgaver i uka. 

Er det virkelig starten på slutten vi nå ser? 

– Nei, altså, for å sitere meg selv, papiravisene kommer ikke til å dø fordi ingen i denne bransjen var opptatt av når de kom til å dø. 

Papirinnsikt

Etter 27 år som redaksjonssjef, direktør for avissalg og redaktør for print i VG, har Audun Solberg flyttet seg to etasjer ned i Akersgata 55, der han nå blant annet leder satsingen på papirprodukter i søsteravisa Aftenposten. 

Solberg har alltid, på en eller annen måte, jobbet med nyheter på papir – og er en av dem med mest innsikt i hvor langt vi har kommet i papiravisens livsløp her i Norge. 

Stadig færre eldre leser papiraviser

– Medium kommer og medium går. Og på et eller annet tidspunkt skal vi helt sikkert ikke ha papiraviser lenger, slik vi helt sikkert kommer til å konsumere nyheter på andre steder enn mobil, PC eller sosiale medier, sier Solberg og setter seg til rette på stolen i det lille møterommet. 

– Dette er jo en del av den virkeligheten vi lever i, sier han og tar en slurk av kaffekoppen. 

Som en skihopp

Det skjer store endringer i papirmarkedet akkurat nå, det har skjedd mye de siste årene og mer har vi i vente, skal vi tro Solberg.

– Alle som har prøvd å spå papiravisens død har tatt feil hittil. Selve sluttpunktet har bare blitt skjøvet fram i tid, men spådommen er konstant, og de kommer til å få rett til slutt. 

Solberg sammenligner det hele med et skihopp. Det er timingen for endringer rundt papirutgaven som er viktig å få til. Det blir riktig å hoppe, men det er ikke uviktig om du hopper for tidlig eller for sent. 

– Det er riktig å hoppe, men det er ikke et mål i seg selv å hoppe for sent, da får du ikke kraften over i bakken. Men hopper du for tidlig, er det ganske så ødeleggende for det svevet du skal inn i. 

Han legger til: 

– Men du skal uansett fly uten kontakt med tilløpet. 

– Hvor er dere nå da, i skihoppet? Har dere tatt sats?

– Det er ingenting i våre regnestykker som gjør at vi føler vi har behov for å gjøre noen dramatiske endringer nå, svarer Solberg om Aftenpostens papirfremtid. 

– Men digitalt svever vi jo ganske høyt, til og med e-avisen er i kraftig vekst. 

Han legger til: 

– Lesertallet for e-avisen til Aftenposten har økt med 36 prosent på et år og har nå daglig nesten 38.000 lesere. Det er endel kjente mediehus i Norge med færre digitale lesere enn det.

Høye kostnader ødelegger

Foreløpig er papiravisen med på å finansiere produktutviklingen i Aftenposten. 

For utviklingen videre handler det egentlig ikke så mye om mangel på inntekter for papiravisens del, det er de høye kostnadene som i så fall blir problemet, mener Solberg. 

– Og da tenker jeg først og fremst på de store endringene i distribusjonsleddet. Distribusjonskostnadene blir ekstremt avgjørende. Jo færre det er å dele kostnader med, desto høyere risiko for at kostnadene øker. 

Solberg ønsker ikke å sette et sluttpunkt for papiravisen, han ønsker heller ikke å spå hvor vi er i om 10 eller 20 år. 

– Det er akkurat som om bransjen har et veldig behov for et knekkpunkt, sier han og lener seg frem. 

Her har vi tydeligvis kommet til et punkt i samtalen som engasjerer.

– Det skjer veldig mye, og det er veldig kort vei til et oppslag i bransjeavisene. Hver gang en lokalavis endrer frekvens på papiravisene, er det oppslag med én gang,

Solberg mener diskusjonen om papiravisene bør nyanseres mer, at det er andre deler av den som er mye mer interessant å diskutere. 

For ideologiske

Selv ser han på utviklingen på print som mer lineær. Han mener vi som bransje bør være mer pragmatiske i møtet med den. 

– I min verden er det litt for mange som gjør det til et ideologisk spørsmål, altså at man skal ta valg basert på tro, håp og overbevisning heller enn å se på tallene og ta valg basert på dem, sier Solberg. 

Han fortsetter: 

– Det er viktig å huske på at det finnes veldig mange utrolig dyktige nyhetsnettsteder som aldri har hatt papiravis, likevel, og det er påfallende å se i Norge, de aller fleste mediehus har fortsatt papiravis. Det handler om at papirøkonomien har vært et godt fundament å bygge digital suksess på. 

For Aftenposten er det mer attraktivt å drive med print enn å ikke drive med print de neste årene, mener Solberg. Mange leser fortsatt Aftenposten på papir og på den beslektede e-avisa. 

Likevel, de fleste som leser Aftenpostens papiravis er på Solbergs alder og oppover. De unge velger seg heller andre plattformer. 

– Men papiravisens fall skyldes ikke at leserne dør, det skyldes at de slutter å lese papiravisen og begynner å lese nyhetene i andre formater, sier han. 

På flest mulige flater

Solberg er opptatt av at det faktisk er mulig å få til flere ting samtidig, at det skal være mulig å ha avis på papir og på andre plattformer parallelt, men det fordrer et mer pragmatisk forhold til den fysiske utgaven. 

– Mange tror at om man gjør dette, så kan man ikke gjøre dette. Om man jobber med lyd, kan man ikke jobbe med tekst. Om man er gode på print, så kan man ikke være gode digitalt og så videre 

Han fortsetter: 

– Dette er en ganske naturlig utvikling, og som i stor grad styres av at folk heller vil ha journalistikk på en annen plattform i dag enn i går.  Vi må være der leserne er og vi må være der det er mulig å finansiere journalistikken.

– Det sentrale er journalistikken. Den bør spres på flest mulig flater, det er det det egentlig handler om.

– Verken mer eller mindre.

LES OGSÅ:

Er e-avisen medie-bransjens kakerlakk?