Ansvarlig redaktør Jan-Eirik Hanssen i Avisa Nordland. Her fotografer da Kunda-sanken var oppe i Høysterett. Arkivfoto: Kathrine Geard
Avisa Nordland felt i PFU for å ha slått fast at bodømann var funnet omkommet på Gran Canaria
Familie skal ikke få dødsbudskap gjennom media, uttaler utvalget.
Det var 15. mars at Avisa Nordland (AN) identifiserte en avdød bodømann som var funnet død på Gran Canaria. Dette skjedde før de pårørerende var tilstrekkelig varslet, noe redaksjonen selv ble kontaktet om av pårørende. Tittelen på nettsaken var «Savnet bodømann funnet omkommet på Gran Canaria».
Det er sønnen til avdøde som har klaget inn saken for brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 3.2 om kontroll av opplysninger og 4.6 om å ikke identifisere omkomne uten at pårørende er varslet.
Avisa har i sitt tilsvar til Pressens faglige utvalg (PFU) vist til at AN var fjerde medium som omtalte funnet av den omkomne, og at det skjedde i form av en sitatsak. Da redaksjonen drøyt 20 minutter etter første publisering fikk en telefon om at ikke alle pårørende var varslet, ble navnet fjernet.
Avisa Nordland mener klagen til PFU må avvises blant annet fordi de har erkjent at de har begått feil, og at navnet kun var publisert i noen minutter, samt at saken er beklaget overfor familien.
Sønnen mener imidlertid at beklagelsene ikke retter på den opprinnelige skaden.
Sjekket ikke godt nok
Avisen fikk ikke gjennomslag for sitt syn i utvalget. PFUs sekretariatet foreslo først kun å felle på punkt 4.6. Men etter en del diskusjon blant utvalgsmedlemmene, gikk PFU for å felle også på punkt 3.2 med begrunnelse i at redaksjonen ikke hadde bestrebet seg nok på å sjekke opplysningene selv.
– Jeg vil inkludere 3.2 i fellingsgrunnlaget fordi de ikke har sjekket de opplysningene som de fant i de to spanske nettavisene, og at det følgelig er et brudd, sa utvalgsleder og journalistrepresentant Alf Bjarne Johnsen.
Allmennhetens representant Eva Sannum ressonnerte slik at det ikke bare var selve identifiseringen gjennom navn som var en fellelse, men også det å slå fast at det var den savnede bodømannen. Sannum la fram et tenkt eksempel om at det senere kunne vist seg at det var noen andre enn bodømannen som var funnet.
– Da er det et faktasjekkbrudd. I min logikk må vi ha inn 3.2, sa Sannum.
Også redaktørrepresentant Anne Weider Aasen ville felle på dette punktet:
– De var fjerde medium som publiserte. Det er nettopp det som er så vesentlig, at enhver publikasjon har et selvstendig ansvar for hva de publiserer. Det mest alvorlige er at de ikke har gjort egne undersøkelser, noe de kunne løst ved å skrive at det var en savnet person. Jeg syns synden mot 3.2 er mer alvorlig enn 4.6, sa Aasen.
Ga utvalget oppskrift på god presseskikk
Journalistrepresentant Liv Ekeberg begrunnet sin støtte til å skjerpe uttalelsen med dagens hurtighet i mediene:
– Det er alltid en konkurranse mellom medier om å være først med alle nyheter. Det er viktig å ha denne refleksen som handler om dødsbudskap og funn av omkomne mennesker. Politiet må kunne bruke den tiden de trenger på å informere. Da er det ekstra viktig at vi som bringer nyheter om funn tar de forbehold som gjør at vi ikke fastslår at noen er funnet død, sa Ekeberg.
Hun ga på spørsmål fra allmennhetens Sylo Taraku også utvalget en slags oppskrift på hvordan redaksjonen bør håndtere slike saker for å være innenfor presseetikken:
– Den vanlige måten å gjøre det på en kveld når man sitter og får informasjon om at det er gjort et funn av en død person, men man for eksempel ikke får tak i en talsmann for det kanariske politiet, ville være at man hadde skrevet at disse andre man siterer med forteller at det er funnet en omkommet. Og at det i samme område har vært søkt etter en savnet bodømann. Og så at man har forsøkt å komme i kontakt med politiet, eventuelt ikke klart det. Og at navnet på den omkomne ikke er frigitt. Så er det opptil leseren selv å tenke hvor mange det har vært søkt etter i den siste tiden. Da sørger man hvert fall for å ikke være det mediet som trekker den konklusjonen.
Presseetisk uakseptabelt
Utvalget bestemte seg for i løpet av møtedagen tirsdag å justere den endelige uttalelsen noe. I utkastet til uttalelse heter det blant annet at det hviler et tungt ansvar på redaksjonen når det gjelder saker med dødsbudskap:
– Utvalget noterer seg at avisa på publiseringstidspunktet handlet i god tro ut fra den informasjonen redaksjonen satt på. Likevel mener utvalget at det selvstendige publisistiske ansvaret som påhviler ethvert redaktørstyrt medium, må være så strengt at man ikke kan stole fullt på andre i slike saker; man må selv forsikre seg om at pårørende er informert når det handler om formidlingen av dødsbudskap. Familie skal ikke få dødsbudskap gjennom media, het det i sekretariatets innstilling til uttalelse.
PFU avviste redaksjonens påstand om at rettelse og beklagelse to uker etter første publisering veier opp for det opprinnelige overtrampet.
– Selv om AN fjernet navnet til den omkomne umiddelbart da redaksjonen ble gjort kjent med at ikke alle pårørende var varslet, og navnet kun lå ute i få minutter, kommer PFU til at AN har opptrådt presseetisk uakseptabelt.