PFU mister relevans når viktige saker går bak lukkede dører

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

En dansk journalist som også dekker mediebransjen, trodde knapt sine egne ører da jeg fortalte ham at ikke bare er møtene til Pressens Faglige Utvalg (PFU) åpne, men de strømmes. Sistnevnte et prosjekt som Journalisten startet opp, men som Norsk Presseforbund har overtatt ansvaret for.

Han mente noen lignende ville vært utenkelig i Danmark. 

Åpenheten i utvalget er et fantastisk gode for oss som jobber redaksjonelt og alle andre som er opptatt av presseetikk. Selv om det er de skriftlige uttalelsene fra utvalget som er det avgjørende dokumentet, og som blir stående for ettertiden, er det utrolig mye å lære av å følge diskusjonene.

Personlig vil jeg si at jeg har lært mer av å følge diskusjonene enn å lese uttalelsene. 

Fakta

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

Åpent sinn

Noen ganger er diskusjonene litt rare. Alle spørsmål som blir stilt er ikke like gjennomtenkte. Innimellom føler jeg også at diskusjonene sporer av. Samtidig er det all grunn til å rose medlemmene, både fra allmennheten og pressen, for viljen til å gå inn i stoffet med et mest mulig åpent sinn. 

Disse diskusjonene er ekstremt viktige for å forstå hvordan PFU tenker. Uttalelsen fra utvalget blir gjerne litt kliniske, og en del usikkerhet som er tydelige i diskusjonene, kommer av ulike årsaker ikke med. 

Enkelte PFU-klager får lukket behandling. Det er lett å forstå hvorfor. Hvis klagen gjelder identifisering, og den som er identifisert er klager, blir det krevende å diskutere dette i full åpenhet for PFU. For å ta ett eksempel. 

Men når dette er klager som kan være prinsipielt viktige eller er kontroversielle, skaper det utfordringer. Ikke minst gjør dette at det blir krevende å få til gode diskusjoner om konklusjonene i ettertid. PFU kan fremstå mer bastante enn de kanskje ønsker å være. 

Navn og bilde

På det siste PFU-møtet hadde vi en slik sak. TV 2 var klaget inn til utvalget for å identifisere den tidligere kommuneoverlegen i Frosta kommune med navn og bilde. 

TV 2 er det eneste redaktørstyrte mediet som har valgt å identifisere mannen, som er siktet i saken, men ikke tiltalt.

Mange medier har imidlertid nesten identifisert ham ved å oppgi navn på kommunen og mannens tidligere tittel. Det er kun én kommuneoverlege-stilling i kommunen. 

TV 2 ble felt på punkt 4.7 i Vær varsom-plakaten, punktet om identifisering. Mediehuset var også klaget inn for brudd på punkt 4.5 om forhåndsdømming og punkt 4.6 om hensyn til pårørende, men her fikk ikke klager medhold. 

Feil tidspunkt

PFU konkluderte med at det på publiseringstidspunktet ikke var presseetisk riktig å identifisere. Det med tidspunktet er viktig. Videre skriver utvalget at det har kommet fram til dette etter en samlet vurdering. Vi som er vant til å følge PFU tett kan ut ifra dette lese at det har vært tvil i utvalget. Jeg er usikker på om alle andre gjør det. 

Litt mer om usikkerheten kommer fram i den skriftlige oppsummeringen PFU-sekretariatet lager i ettertid, som blant annet er publisert her på Journalisten. Her står det blant annet: «PFUs behandling av TV 2 var ikke en enkel sak. Det finnes gode argumenter i begge vektskåler.»

I uttalelsen er dette lite synlig. Ser vi bort ifra den tidligere nevnte formuleringen «samlet vurdering», for øvrig to ord som også kan skape forvirring.

Inntil januar i år kunne PFU, som mange forhåpentlig husker, ende opp med fire ulike konklusjoner: «Ikke brudd», «ikke brudd etter samlet vurdering», «kritikk» og «brudd på god presseskikk». Dette ble fra og med i år skrellet ned til brudd og ikke brudd. 

Avisa Oslo ga ham mange bekymringer. Nå gir den ham snart nye

Ved å resirkulere de to ordene «samlet vurdering» i en konklusjon hvor TV 2 ble felt for brudd på god presseskikk, tror jeg PFU kan bidra med mer forvirring enn forklaring. Det må da kunne være andre ord som kan gi uttrykk for det utvalget mener? 

Vanskelig valg

Å identifisere en siktet i en straffesak er ikke uproblematisk. De aller fleste norske redaktører synes identifisering er veldig vanskelig. Og som politisk redaktør Lars Helle skriver i en kommentar i Dagbladet, er norske medier veldig restriktive med å gjøre dette. Særlig tidlig i etterforskningen. Han forsvarer likevel TV 2, og mener PFU tar feil. 

Helle, som er tidligere varamedlem i PFU, mener at sakens alvorlighet tilsier at man bør kunne identifisere, selv om Dagbladet så langt ikke har valgt å gjøre det. 

Et budskap han også fremførte da han møtte PFU-medlem Gunnar Kagge til debatt i Dagsnytt18 denne uka.

En interessant debatt, men en interessant debatt som ville vært mer interessant hvis vi faktisk visste hvordan PFU resonnerte seg fram til TV 2-fellelsen.

Det er ikke vanskelig å forstå at klager ønsket en lukket behandling. Det ligger i sakens natur når det er snakk om en klage på identifisering. Men kanskje kunne PFU behandlet klagen uten å nevne navn? Alternativt tilgjengeliggjort et opptak av diskusjonen i ettertid hvor eventuelle forsnakkelser ble redigert bort. 

Snevrer inn

Flere redaktører gir nå uttrykk for at de mener at PFU med dette har snevret inn muligheten for å identifisere i alvorlige kriminalsaker. 

Samtidig er det i denne konkrete saken snakk om fire artikler. Og PFU felte TV 2 basert på at utvalget mente at det var feil å identifisere på publiseringstidspunktet. 

Behandlingstiden i PFU har vært 111 dager, publiseringene ligger dermed noe tilbake i tid. I mellomtiden er det offentliggjort nye opplysninger.

Tidligere denne uken gikk politiet ut med at det nå er 93 fornærmede i saken. Og den tidligere kommuneoverlegen i Frosta kommune er pr i dag siktet for 34 voldtekter. På publiseringstidspunktet var det snakk om overgrep mot 61 kvinner. For ordens skyld: Legen nekter for anklagene. 

TV 2 har gått tilbake og redigert vekk navn og anonymisert bilder av den siktede legen i tidligere publiseringer. Men basert på sakens utvikling, er det ikke gitt at det vil være presseetisk feil å identifisere på nytt nå. Hvis noen tør å gjøre dette etter onsdagens møte. 

Eller kanskje de venter til det eventuelt blir tatt ut en tiltale. Erfaring viser at flere da velger å identifisere. 

Det vil uansett bli en presseetisk interessant debatt i PFU om det med en ny identifisering kommer en ny klage. 

Forhåpentlig blir det da en debatt som ikke går bak lukkede dører.

 «Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.

LES OGSÅ:

Hvis NJ vinner denne rettssaken, bør motparten anke