Er Eirik Hoff Lysholm medieverdenens svar på Geir Bakke?

MIDDELALDRENDE MANN OM MEDIA:

Avisa Oslo ga ham mange bekymringer. Nå gir den ham snart nye

Elsk dine fiender, sa Jesus. Eirik Hoff Lysholm tok det bokstavelig. Og byttet jobb.

Publisert
  • Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

Så langt kommer den beste, eller i hvert fall mest følelsesladde, oppsummeringen av Eirik Hoff Lysholms overgang fra Dagsavisen til Avisa Oslo fra lederen for redaksjonsklubben i førstnevnte avis, Pål Karstensen

Den lokale klubblederen mener jobbyttet kan likestilles med fotballtrener Geir Bakkes overgang fra Lillestrøm til Vålerenga tidligere i sommer.

– En bedre sammenligning får du ikke. Selv om fotballklubbene ikke slåss mot hverandre økonomisk, er det store likheter. Aviskrisen i Oslo er sterk, sier Karstensen til Medier24.

Mens fotball-Bakke i sosiale medier er blitt sammenlignet med Judas, Quisling, Hitler og andre mindre sympatiske personer fra verdenshistorien, er reaksjonsmønsteret mer dempet i Dagsavisen. Noe som nok henger sammen med at Eirik er en hyggelig og sympatisk fyr som har lagt ned en imponerende innsats for avisen han nå forlater (Bakke er sikkert også en hyggelig fyr, men det overlater jeg til andre å mene noe om).*

Fakta

  • Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
  • Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
  • Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
    Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
  • Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
  • Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

Likevel:

– Mange reagerte på den overgangen, og mange vil reagere her, fortsetter lederen for den lokale NJ-klubben. 

Gjort livet vanskeligere

For det er ikke til å komme ifra at uten Amedias lansering av Avisa Oslo i 2021, så hadde jobben som toppsjef i Dagsavisen vært enklere den siste perioden. 

I løpet av de 13 årene Eirik Hoff Lysholm har jobbet i Dagsavisen – 12 av dem som toppsjef – har han måttet leve med mange økonomiske bekymringer. Men det har også vært oppturer. Og mange piler pekte en stund i riktig retning. Før tallene igjen ble røde i 2022. 

Det er ikke Avisa Oslos skyld at Dagsavisen tapte penger i fjor. Økte kostnader er kanskje den viktigste årsaken, sammen med pressestøttekutt. Annonsemarkedet er også mer krevende. Men en viss andel av abonnentene som tidligere valgte Dagsavisen for Oslo-stoffet, har nå fått et alternativ. Det bremset om ikke annet veksten. 

I tillegg valgte Aftenposten å svare på utfordringen fra Amedia. Schibsted-avisen utvidet sin satsing på Oslo-stoff og ansatte flere nye dedikerte «Oslo-journalister». 

Dermed ble det tøffere å være Dagsavisen.

Kampen om Oslo

Kanskje var Dagsavisen aldri en fullgod avis for hele Oslo, og avisen har alltid hatt ambisjoner om å være noe mer enn en lokalavis, men for mange oslobeboere var den i mange år det beste alternativet. Ikke minst etter at Aftenposten la ned sin aftenutgave i 2012, og deretter hadde perioder hvor det lokale stoffet fra hovedstaden ikke alltid hadde høyest prioritet.

For en del gamle Dagsavisen-abonnenter var det imidlertid aldri aktuelt å bytte til «Høyre-avisen» Aftenposten. Amedia-eide Avisa Oslo er kanskje for noen enklere å velge. 

Og hver eneste Oslo-abonnent som Avisa Oslo eller Aftenposten snapper opp (og etter hvert VårtOslo, som også er blitt abonnementsavis), gjør økonomisk ekstra vondt fordi det påvirker hvor mye Dagsavisen får i pressestøtte. 

Avisa Oslo er også en av mange nye aktører som de siste årene har kvalifisert seg til pressestøtte. Dermed er det blitt flere som deler på potten fra Medietilsynet. Noe som ble en ekstra byrde for Dagsavisen og de andre aktørene som allerede var inne i ordningen. 

I fjor mistet avisen over seks millioner kroner i støtte

Svir litt?

Hatet fra LSK-supportene mot Bakke etter overgangen til Vålerenga fremstår som noe helt fjernt for meg. Jeg har ikke det engasjementet for fotball. Men det har Eirik. Om han ikke er den sjefredaktøren i Norge som er mest interessert i menn og kvinner som løper etter en ball, er han i hvert fall ikke så langt unna toppen.

Derfor ser jeg ikke bort ifra at sammenligningen svir litt, om ikke annet.

Rømmer han nå fra et synkende skip? Dagsavisen/Arbeiderbladet har vært spådd en snarlig død jevnlig de siste femti årene, og ikke helt uten grunn, men avisen er fremdeles med oss. Det kan den fort være de neste tiårene også, men det vil kreve en redaktør med en klar visjon og mye energi. 

Energinivået har aldri sett ut til å være et problem for Eirik, men når han i en kommentar i egen avis (i hvert fall i noen timer til), skriver at han i perioder har vært sliten og etter hvert innså at han var klar for å gi stafettpinnen videre, er det uten tvil riktig beslutning å gjøre nettopp det. 

Utfordringer venter også i hans nye jobb. Der Dagsavisen etter en hard innsats endte med et negativt årsresultat på i underkant av 2,2 millioner kroner i 2022, var tilsvarende tall for Avisa Oslo cirka 25 millioner kroner. Underskuddet hadde med andre ord én null ekstra pluss litt til.

Å gjøre noe med det tallet vil bli en hovedutfordring for den nye redaktøren. 

Sluker penger

I Journalisten har vi fått flere henvendelser fra folk som lurer på hvor lenge Amedia kan leve med et slikt «pengesluk». 

Svaret er mest sannsynlig: Ikke så lenge. 

Det betyr ikke at Avisa Oslo går en utrygg fremtid i møte. Til det er avisen for viktig i konsernets nettverksstrategi. Uten en Oslo-avis blir det et for stort hull i +Alt-tilbudet

Men: Inntektene må opp. Og utgiftene ned. 

Er det noe Avisa Oslos nye redaktør har erfaring med etter 13 år i Dagsavisen, så er det økonomisk nøysomhet.

Mest sannsynlig fremstår heller ikke resultatet like negativt ved neste årsskifte. Prognosen fra Medietilsynet viser en økning i pressestøtten på 3,1 millioner kroner, og i sommer passerte avisen 9000 abonnenter. En økning på drøyt 500 fra andre halvår 2022.

Så på samme måte som med Dagsavisen; hvis spådommene om en snarlig død slår til, vil det overraske meg. Men den som lever, får se.

 ---

* Eirik Hoff Lysholm og jeg jobbet mange år sammen i Hjemmet Mortensen (nå Story House Egmont), aldri i samme redaksjon, men innimellom med overlappende prosjekter.

 «Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.

Powered by Labrador CMS