Hvis NJ vinner denne rettssaken, bør motparten anke

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.
  

Sittende i rettssal 817 sender jeg en melding til Journalistens nyhetssjef: Sitter litt opptatt, kan du sende nyhetsbrevet?

Han svarer umiddelbart at det går bra, men først må han skrive ferdig en sitatsak.

Det er en viss ironi i dette svaret. Men først til hva som skjedde i åttende etasje i Oslo tinghus denne uka.

Tirsdag fulgte jeg behandlingen av søksmålet fra journaliststudentene Marie Staberg og Embla Viktoria Rostad Lillegaard mot lokalavisen Bodø Nu. 

De to studentene, som var representert av NJ-advokatene Mads Backer-Owe og Vibeke Lærum, har gått til sak mot den Amedia-eide avisen for det de mener er brudd på opphavsretten. Saksøkte hadde Jon Wessel-Aas som sin prosessfullmektig.

Søksmålet kom overraskende på Bodø Nu; et eventuelt tap for mediehuset i tingretten tror jeg vil komme overraskende på resten av mediebransjen. Et tap vil også gjøre at mange medier må legge om sine rutiner. Og det er en del sitatsaker man må vurdere om det er riktig å lage.

Siterte podkast

Bakgrunnen for søksmålet er en artikkel Bodø Nu publiserte 29. november i fjor. I artikkelen siterer avisen fra «Fengselspodden», en podkastepisode hvor gjerningsmannen i en større kriminalsak i Bodø snakker ut for første gang.

Hvordan de to journaliststudentene og «Fengselspodden» er kreditert – og hvor mye Bodø Nu har hentet fra podkasten – er stridens kjerne.

Aller først: Kanskje hadde Bodø Nu sluppet lettere unna hvis håndverket hadde vært litt bedre i utgangspunktet. Det første studentene reagerte på var tittelen, som er gjengitt som et direkte sitat. Men «sitatet» er ikke hentet fra intervjuobjektet i podkasten. Det er fortellerstemmen i podkasten som er gjengitt. Dette gjentar seg i brødteksten. Hvor fortellerstemmen, som gjenforteller noe intervjuobjektet har sagt til dem, blir endret til et direkte sitat i artikkelen. 

Hadde en av mine journalister gjort dette, hadde jeg sendt saken i retur. Men ikke helt optimalt håndverk er ikke automatisk et lovbrudd. Slik jeg ser det snakker vi heller om et normbrudd i forhold til hvordan et sitat bør gjengis.

Publisert uten lenke

Men jeg forstår at dette irriterte de to saksøkerne. Jeg forstår også at de ble sinte da de oppdaget at opplysningene og sitatene fra podkasten ble kreditert med kun «Fengselspodden», uten lenke, og uten at Bodø Nu forsøkte å forklare hva slags podkast dette er. 

Om ikke annet fortjente avisens lesere å få vite om dette var en kilde som de kunne stole på. Etter hvert kom det på plass en setning om at dette var en podkast produsert av journaliststudentene ved Nord universitet. Lenke til Spotify ble også lagt inn. Begge deler burde ha vært der fra dag én.

Sjefredaktør Simen Pedersen i Bodø Nu – som ikke var redaktør i avisen på publiseringstidspunktet – forsvarte i retten, litt halvhjertet, den manglende lenken med at det ikke er noe absolutt krav om å lenke til originalkilden. Hadde jeg vært saksøkt hadde jeg kanskje svart det samme. Når det er sagt: Hvis min redaksjon oppdager at noen har sitert Journalisten uten å lenke tilbake, tar det ikke lang tid før det mediet får en henvendelse fra oss. 

Manglet navn

De to advokatene fra Norsk Journalistlag argumenterte for at Bodø Nu burde ha kreditert de to podkastskaperne tydeligere, for eksempel med navn. Og de mente også at artikkelteksten er bygget opp på en måte som ligner veldig på strukturen i podkasten. At hele artikkelens disposisjon er løftet ut av podkasten.

Jeg tror det kan bli krevende å få dommeren med på en slik tekstanalyse. Som Wessel-Aas sa i sin prosedyre, så er det begrenset hvor mange måter en slik historie kan fortelles på – med hopp mellom nåtid og fortid.

Både podkasten og artikkelen inneholder også en del faktainformasjon. Om hvordan ugjerningen ble gjennomført, hva som deretter skjedde og hva som ble straffeutmålingen, for å nevne noe. Om Bodø Nus journalist har hentet dette fra podkasten, eller om dette er informasjon journalisten selv hadde etter å ha dekket saken over tid, blir påstand mot påstand.

Vi får se hva dommeren konkluderer med.

Følger bransjenormene

Å kreditere en podkast med navnet på skaperne, og ikke mediets navn, vil jeg si er noe som svært sjelden skjer. Da snakker vi først og fremst om podkaster som A-kjendiser står bak. Eventuelt en podkast frontet av de mest profilerte journalistene i NRK eller TV 2.

Fakta

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

Fordi jeg er journalist, og ikke jurist, skal jeg ikke mene så mye om publiseringen bryter mot åndsverksloven eller markedsføringsloven. Som NJ-advokatene argumenterte for. Og som Bodø Nus advokat Wessel-Aas avviste. 

Det jeg derimot mener at jeg er kvalifisert til å mene noe om, er hvordan Bodø Nus publisering står seg opp mot det vi kan kalle en bransjestandard. Og ser vi bort ifra litt smårusk rundt indirekte sitater som ble direkte, og manglende lenking, vil jeg si at jeg opplever Bodø Nus artikkel som en standard sitatsak. Og en artikkel som følger bransjenormene.

Når det holdes kurs i opphavsrett, blant annet i regi av Norsk Redaktørforening, pekes det gjerne på at man bør streve etter å tilføre noe eget når man siterer andre medier. Slik at artikkelen ikke kun er en gjengivelse – eller kortversjon – av originalartikkelen (eller podkasten, tv-innslaget etc.). Og det gjør Bodø Nu i denne saken. De første avsnittene i teksten er en kort oppsummering av hvordan avisen har dekket saksfeltet tidligere. Så kan man alltids diskutere om de skulle ha klippet litt mindre og kreditert noe mer. 

Slik jeg ser det argumenterer også avisen godt for hvorfor det var riktig av dem å sitere: Intervjuet med den innsatte er første gang vedkommende snakker ut etter en større kriminalsak i 2020. En sak som Bodø Nu ifølge egen telling har skrevet 18 saker om. Sitatsaken var nummer 19.

Journalisten-artikler som eksempel

I retten ble det også lagt fram eksempler på hvordan andre medier siterer fra hverandre. Siteringer som Bodø Nus advokat argumenterte for at var etter bransjestandard.

Vårt Oslos avsløringer om det interne INP-notatet som ble feilsendt til dem og som avisen deretter publiserte deler av, var et eksempel. En sak som ble sitert av mange medier. Noen utvidet saken med å hente inn andre kilder, andre nøyde seg med å sitere Vårt Oslo.

Tre artikler fra Journalisten, blant annet denne, ble også trukket fram. Tre artikler som jeg selv mener er løst innenfor hva som er vanlig i vår bransje. Vi har plukket noen utvalgte sitater, og er tydelig på hvem som er avsender. Som vi lenker til. Artiklene er også i litt forskjellig grad tilført egen informasjon.

Helt uavhengig av rettssaken, så startet denne uka med at det lå en e-post i innboksen min fra redaktøren i en avis som vi hadde sitert en av artiklene til. Tilfeldigvis en av de tre som ble nevnt i retten.

«Så gøy at du lagde en sak», skriver han. Så har jeg selvsagt respekt for at andre kan mene noe annet. Men i likhet med denne redaktøren, ønsker jeg selv at andre skal sitere Journalistens saker. 

Har vi store avsløringer, passer vi også på å tipse andre medier, slik at de kan sitere oss. 

Litt for å få trafikk tilbake. Delvis fordi lenker fra aviser som er større enn oss er bra med tanke på søkemotoroptimalisering. Men først og fremst fordi vi, som et lite medium, kan være med å sette dagsorden og bli lest av flere.

Kan alt siteres? 

Et tema NJ-advokatene tok opp i retten er om alle saker kan siteres. Er det forskjell på en nyhetssak og for eksempel et portrettintervju? NJ-advokatene mente at intervjuet med den innsatte var å regne som et portrett, og argumenterte derfor for at det å sitere fra dette intervjuet ikke kunne begrunnes med at det hadde allmenn nyhetsinteresse.

Selv mener jeg på generelt grunnlag at et portrettintervju kan ha nyhetsinteresse. Hvis vi går tilbake til tiden før digital publisering var dominerende, så var jeg tidlig på 2000-tallet sjefredaktør i magasinet Mann. Nesten månedlig hadde vi eksklusive portrettintervjuer med kjendiser og andre som fortalte oss ting som de gjerne ikke delte med alle andre medier. Blant annet fordi vi brukte tid sammen med intervjuobjektene og ga dem mye plass på trykk. 

Standarden ble etter hvert at da bladet kom fra trykkeriet, tok jeg kontakt med sjefen på Rampelys i VG, som den gang var Espen Olsen Langfeldt, for å «selge» saken inn hos ham. Ofte takket han ja, og vi fikk oppslag og sitering. Som ga oss ekstra oppmerksomhet.

Mekanismen er omtrent den samme i dag. Selv om det er mye enklere å sitere og lenke når all informasjon blir tilgjengelig for alle med noen tastetrykk.

Sitatsak publisert 

Idet rettssaken ble avsluttet denne tirsdagen, publiserte Journalistens nyhetssjef en sitatsak fra Nordlys. Saken han måtte lage ferdig før han sendte nyhetsbrevet. Hvis NJ og de to studentene vinner fram, må vi – i likhet med en rekke medier – vurdere hvordan vi skal forholde oss til slike saker.

Arne Jensen, seniorrådgiver i Norsk Redaktørforening, var hentet inn som sakkyndig vitne i rettssaken. Han omtalte Bodø Nu-artikkelen som «en ganske ordinær sitatsak». Om sitering sa han videre:

– Dette er en del av dynamikken i mediesystemet. 

Ifølge Jensen bidrar sitering til at informasjon spres til flere. Slik at flere kan delta i samtaler om ting som skjer i samfunnet.

Burde funnet løsning

Hvis dommeren gir saksøkerne medhold, håper jeg Bodø Nu anker avgjørelsen. En eventuell begrensing på hva som kan publiseres og siteres, er for viktig til at det kan avgjøres i en tingrett. En bransjestandard kan selvsagt ikke gå på tvers av lovverket, men når en lov skal tolkes kan bransjens egen standard være et godt utgangspunkt. Ikke minst når standarden bygger på en presseetikk som andre og høyere rettsinstanser har vist til i andre konfliktsaker. 

I utgangspunktet har jeg sympati med de to studentene. Det er tøft at de sier ifra. Og det er et godt utgangspunkt for en karriere som journalist at man ikke er redd for konflikter. 

Men i denne saken opplever jeg at man burde ha funnet en løsning utenfor rettssalen.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag. Vibeke Lærum er styreleder i Journalisten.

 «Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.

LES OGSÅ:

Derfor skal du ikke legge din skjebne i Elins hender