Samisk journalistutdanning brukes som et gissel
Dersom ikke noe skjer i dragkampen om budsjettet, vil den faglige ledelsen ved Samisk høgskole trekke seg på styremøtet fredag. For samisk journalistutdanning er alt fortsatt uklart, og de ansatte er på vei ut.
Utdannings- og forskningsdepartementet har uttrykkelig sagt at søknaden om en permanent samisk journalistutdanning ikke vil bli behandlet før Samisk høgskole leverer et budsjett i balanse. Men det er uforsvarlig og umulig, mener den faglige ledelsen. De truer med å gå av på styremøtet førstkommende fredag.
Tirsdag i neste uke er ledelsen ved Samisk høgskole innkalt til departementet til et dialogmøte. Dersom de fire i den faglige ledelsen går av, noe som aldri tidligere har skjedd ved en høgskole, vil direktøren måtte reise alene til Oslo. Fungerende ekspedisjonssjef Rolf Larsen i Utdannings- og forskningsdepartementet sier til Aftenposten om dialogmøtet:
- Jeg håper da å kunne gi noen signaler som kan bidra til at situasjonen løser seg. Men foreløpig kan jeg ikke uttale meg om detaljer i saken.
Melde saken til FN?
- Vi har kontakt med internasjonale folkerettseksperter og vurderer dessuten å melde saken til FNs urfolkskommisjon. Når myndighetene har akseptert samene som et urfolk, så må Norge legge forholdene til rette og forholde seg til FNs konvensjon om urfolk, sier prorektor Johan Daniel Hætta.
Hætta mener det sier seg selv at det må være dyrere å drive landets eneste samisktalende høgskole. En ting er avstanden og de økte reiseutgiftene for å få forelesere til Kautokeino og for reiser til departementet i Oslo. En annen sak er at undervisningsmaterialet Samisk høgskole utvikler, kun brukes av dem. Skoleledelsen mener de tre millioner kronene de har overbudsjettert med for inneværende år må til for å møte departementets krav til de utdanningene skolen har.
- En rasering av Samisk høgskoles tilbud vil sette samisk høyere utdannelse tilbake til tiden før høgskolen ble etablert, sier rektor ved Samisk høgskole, Kjell Kemi, til Aftenposten.
- For seint for journalistutdanningen
De tre millionene man krangler om innbefatter ikke den samiske journalistutdanningen. For den har Samisk høgskole søkt om egne midler.
- Jeg tror det kan være for seint for journalistutdanningen allerede. Da har noen saksbehandlere i departementet fått det som de vil og rasert et fagmiljø og et godt studietilbud for samiske studenter, sier prorektor Hætta.
- Vil skolen ha en permanent journalistutdanning, så må de finne plass til det innenfor sitt budsjett, sa ekspedisjonssjef Stig Klingstedt i Utdannings- og forskningsdepartementet til Journalisten i mars.
Han medga, som andre i departementet har gitt uttrykk for tidligere, at de ønsker et tilbud om journalistutdanning ved Samisk høgskole. Men departementet vil ikke se på søknaden om journalistutdanning før budsjettspørsmålet er løst.
Alle forsvinner
- Jeg vil oppfordre alle gode krefter, Norsk Journalistlag og Samisk journalistforening til å gå i front for en samisk journalistutdanning. Nå trenger vi gode soldater, sier Magne Ove Varsi, høgskolelektor ved journalistutdanningen.
Han innrømmer at kampmoralen kanskje ikke er så høy som den burde være blant de ansatte. De er slitne av den uvisse situasjonen. De fire som er daglig ved journalistutdanningen og professor 2, Rune Ottosen, har alle kontrakter som går ut i juni eller juli.
Nå har teknisk ansvarlig, Per Inge Anthi Åsen, gitt beskjed om at han går tilbake til jobben i NRK Sameradioen. Rune Ottosen har muntlig sagt fra at han ikke fortsetter. Prosjektleder Torkel Rasmussen teller på knappene om han skal kaste seg på hovedfagsstudiet fra høsten av. Kare Marja Vuolab-Lohi har fått tilbud om å gå inn i en forskerstilling i Finland, når hennes kontrakt løper ut i slutten av juni. Det ligger an til at Magne Ove Varsi, som siden 1989 har jobbet for en egen samisk journalistutdanning, takker ja til å bygge opp og lede Kompetansesenter for urfolksrettigheter i Kautokeino.
