- Selvmordsparagrafen for lite konkret

Det er bare et par dager siden komiteen som har revidert Vær Varsom-plakaten (VVP) presenterte sine forslag til endringer, men allerede torsdag kom den første reaksjonen. Psykolog Marit Råbu og psykiater Hytten skriver i en artikkel på samtiden.no at det er på tide VVP sier noe om hvordan selvmord bør omtales, men mener den foreslåtte endringen ikke er konkret og retningsgivende nok for et så potensielt helsefarlig område som selvmordsomtale.

Hytten er for øvrig en av klagerne som brakte Dagbladets omtale av en selvmordssak i vinter inn for Pressens Faglige Utvalg. PFU konkluderte med at Dagbladet ikke hadde brutt god presseskikk, men ga avisa kritikk på to punkter.

«Vi er glade for at tabuet knyttet til selvmord er svekket, og at selvmord kan gjøres til tema i offentligheten. Mediene har en viktig rolle når det gjelder å opplyse om risikofaktorer for selvmord, og å påvirke holdninger. Det er imidlertid svært viktig at selvmord blir omtalt på måter som tar hensyn til både pressefaglig og helsefaglig etikk. Fra et helsefaglig perspektiv vil vi fremheve at det er særlig viktig å omtale selvmord på måter som ikke bidrar til flere selvmordshandlinger. Det er også viktig å omtale selvmord på måter som ivaretar personvernet til mennesker som er døde som følge av selvmord, og som tar hensyn til alle etterlatte etter selvmord, inkludert avdødes behandlere», skriver de to.

Forslaget til nytt selvmordspunkt lyder slik:

Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale av metode eller andre forhold rundt selvmordet eller selvmordsforsøket som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov.

Råbu og Hytten deler oppfatningen om at man ikke skal omtale unødvendige forhold omkring selvmord, spesielt ikke metode, men mener formuleringen i for liten grad dekker farene ved selvmordsomtale.

«Det er uklart hva som menes med «allmenne informasjonsbehov», og vi forstår ikke behovet for å bruke plass i selvmordsparagrafen til dette begrepet. Det er et åpenbart informasjonsbehov når det gjelder selvmordsfenomenet generelt, og viktig å informere om og debattere selvmord som samfunnsproblem. Spørsmål knyttet til hvordan forstå selvmord, hvordan forhindre selvmord, og hvordan identifisere risiko for selvmord trenger oppmerksomhet i media, også som kritisk helsejournalistikk. Hva som er allmenne informasjonsbehov når det gjelder omtale av enkeltselvmord trenger kritisk drøftelse. Det er særlig omtale av enkeltselvmord som utgjør risiko for selvmordssmitte», påpeker de to, som mener følgende formulering vil være bedre.

Vær varsom ved omtale av konkrete selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale av metode og sted. Unngå sensasjonspreg, enkle årsaker og skyldplassering, samt store og gjentatte oppslag.

Råbu og Hytten mener også NP i tillegg til selvmordspunktet i VVP bør utarbeide særskilte medieretningslinjer for selvmordsomtale.

«Vi anbefaler at komiteen som arbeider med den nye selvmordsparagrafen undersøker hvordan man med godt resultat har gjennomført dette i enkelte andre land. Det vil være viktig at Presseforbundet og PFU, som forvalter Vær Varsom-plakaten, forholder seg til helsefaglige råd, og bruker disse i vurderingene av hva slags type oppslag som representerer god presseskikk.»

«Både fagfolk i helsevesenet og pressefolk har ansvar for å bidra til å redusere utbredelsen av selvmord. Selvmord er et voldsomt og smertefullt tema, og det er mange hensyn å ta når selvmord skal omtales i mediene. Pressen har som oppgave å avdekke kritikkverdige forhold, men den kan utgjøre en helsefare når den lager selvmordsreportasjer som kan øke risikoen for selvmordshandlinger hos utsatte mennesker, og når den bedriver personkritikk uten tilstrekkelig saklighet og omtanke», skriver Råbu og Hytten.