Stans et minutt, Meteorologisk institutt

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
• Teksten ble først publisert hos ABC Nyheter.

«Takk for henvendelsen, men vi må takke nei. I lys av de menneskeskapte klimaendringene er det ikke i samsvar med våre verdier å bidra i en artikkel som oppfordrer til mer flyreiser».

Det var svaret fra Meteorologisk institutt da ABC Nyheter ville vite mer om hvorfor vær og temperaturer er behagelige på steder vi hadde lagd en liste over. Vi ville også ha mer bakgrunn, på verdensdelsnivå, om sesongavhengige forhold (som regntid). 

Saken journalisten jobbet med skulle handle om reisedestinasjoner i høstferien. Hvor det kunne forventes at det var varmt og behagelig. 

Avslaget er uvanlig. Vi stusser. Så vi spør opp igjen:

«Er det slik at det er fast praksis hos Meteorologisk institutt at dere ikke svarer på spørsmål i saker dere opplever at oppfordrer til flyreiser?»

«Ja, vi har nok tatt noen etiske valg der de siste årene. Jeg kan ikke si at vi kommer til å gjøre det riktig hver gang, men vi kommer til å prøve å unngå den type saker som stimulerer mer flyreising», svarer avdelingsleder for klimatjenester ved Meteorologisk institutt, Hans Olav Hygen.

Hvorfor?

«Det er jo klimaendringene. Altså de globale klimaendringene ser vi som så viktige at det å bruke mindre og slippe ut mindre drivhusgasser, er en så viktig sak at det med ekstra feriereiser er en ting som vi ikke vil stimulere til».

Både Norsk Redaktørforenings generalsekretær Reidun Kjelling Nybø og Norsk Presseforbunds generalsekretær Elin Floberghagen reagerer på Meteorologisk institutts svar-nekt. Sistnevnte kaller det «problematisk», og sier følgende til ABC Nyheter:

«Metrologisk institutt er et statlig organ, og skal dele opplysninger de sitter på med samfunnet når det ikke er hjemmel i lov for å holde dem tilbake».

Det er ikke uten grunn at Floberghagen sier dette.

• Ett forhold er offentlighetsloven, der det heter i paragraf 3 (hovedregel) at: «Saksdokument, journalar og liknande register for organet er opne for innsyn dersom ikkje anna følgjer av lov eller forskrift med heimel i lov. Alle kan krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ».

• Et annet er at Meteorologisk institutt er et statlig forvaltningsorgan, og det i forvaltningslovens paragraf 11 heter: «Forvaltningsorganene har innenfor sitt sakområde en alminnelig veiledningsplikt. Formålet med veiledningen skal være å gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte».

• Samtidig som Meteorologisk institutt er et forvaltningsorgan, er det også en forskningsinstitusjon. De samarbeider i så måte utstrakt med universitets- og høgskolesektoren, og selv om de ikke er bundet av loven, er det intensjonelt relevant at det i Universitets- og høyskolelovens paragraf 1-3, bokstav c heter at universiteter og høyskoler skal «bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid».

• Og så er det selveste Grunnlovens paragraf 100, som sikrer at alle har rett til ytringsfrihet og rett til tilgang til offentlig informasjon, og der det heter: «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale».

Altså, all ære til alle som forsøker å gjøre noe for klimasaken. Menneskeskapte klimaendringer er vår tids aller største miljøutfordring, og noe vi er nødt til å håndtere. Nødt til å fikse. 

Men vi gjør ikke det ved å holde tilbake faglig informasjon. 

Når statlige Meteorologisk institutt likevel velger å gjøre dette, er det ikke bare i strid med lover og lovintensjoner, det er også for dumt. 

Da har de bommet på rolleforståelsen sin.

Meteorologisk institutt er ikke en politisk organisasjon. Avdelingsleder Hygen er ikke en aktivist. 

Meteorologisk institutt er ditt og mitt. De melder vær, de forsker på klima, de samler kunnskap for deg og meg. 

Det de deler er det som gjør dem viktige. 

Ikke det de holder tilbake.

DEBATT:

Hvor blir det av den kritiske vær­journalistikken?