Hvor blir det av den kritiske vær­journalistikken?

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Jeg elsker rekordsaker. I min daglige jobb som redaktør i Europower pleier jeg å mase om at vi aldri skal gå glipp av en rekord. Ingen vil finne på å overse en rekord på 100 meter, så da skal vi heller ikke misse en rekord i kraftmarkedet, som vi dekker.

Akkurat nå flommer det over av artige saker om rekordtemperaturer i mediene. Selvsagt skal vi lage rekordsaker om høy temperatur, lav temperatur, mye nedbør og lite nedbør.

Men når vi skriver om rekorder i kraftmarkedet, er det noe av jobben vår å ta med sammenhengene og de mulige årsakene til rekordene. Og der stryker vi i mediebransjen fullstendig, når det gjelder temperaturrekordene.

Klima og vær er to forskjellige ting.

Men klimaendringer er en helt vesentlig forutsetning for hvordan været generelt utvikler seg. Større konsentrasjon av CO₂ i atmosfæren betyr høyere temperatur, som betyr mer fordamping og dermed mer nedbør. Alt dette i en syklus kalt drivhuseffekten, som i alle fall min generasjon lærte om på ungdomsskolen.

Men hvorfor vi har temperaturrekorder i fleng, og hvorfor det er sannsynlig at de ikke vil stå lenge, er fullstendig fraværende når de største mediene dekker været.

Stort sett handler sakene om hvor flott det er at det er så varmt. Det kan jeg forstå, siden det ikke er så veldig mange årene siden snødrev 17. mai selv i Sør-Norge ikke var helt ukjent. Men det blir ikke bedre av den grunn.

Realiteten er at store deler av verden har sjokkerende høye temperaturer. Litt tabloid kan vi si: Verden brenner. Klimaforskerne, de som i 30 år har påpekt hvordan drivhuseffekten faktisk virker, er ifølge The Guardian 17. mai relativt samstemte: temperaturen løper løpsk og kommer til å gi ekstreme konsekvenser.

Vi i pressen? Vi synes den slags ikke hører hjemme når vi skal fortelle om hvor gøy det er med svette 17. mai-talere.

Denne VG-artikkelen er et veldig godt eksempel. Her blir intervjuobjektet, vakthavende meteorolog, raskt avfeid når vedkommende prøver å hinte om at høye temperaturer faktisk ikke er bra.

Journalisten: Synes dere det er stas med slike rekorder?

Kilden er ikke med på leken: Det er jo egentlig ikke det, for rekorder betyr at noe er uvanlig. Det er ikke noe vi ønsker.

Journalisten akter ikke å gripe muligheten til kritisk journalistikk om været: Men folk jubler kanskje over at det er godt og varmt?

Kilden fortsetter å fremstå skeptisk til premisset: Det er nok mest dere journalister som er glad i disse rekordene.

Journalisten: Det har du kanskje rett i!

Dette er jo morsomt skrevet. Som veldig mange andre værsaker i VG, Dagbladet, Aftenposten og Nettavisen som jeg har gløttet på i forkant av dette surmagede innlegget. Budskapet er soleklart:

Det er så GØY med høye temperaturer, dere!

At det varme været er en effekt av rekordhøy CO₂-konsentrasjon og at det faktisk kan være negativt at temperaturen i Oslo har ligget 6-7 grader over normalen i midten av mai, blir overhodet ikke berørt.

Dermed gjør vi ikke jobben vår på det kanskje aller viktigste feltet vi har å dekke: klimaendringene.

I neste omgang gir dette en dårligere informert befolkning. Nå får ikke folk informasjon bare fra mediene, men det nesten totale fraværet av kobling mellom klimaendringene og særlig rekordvarme gjør jo at vi i verste fall villeder brukerne våre. Samtidig som desinformasjonen om faktiske forhold er større enn noen gang.

Vår redaksjon dekker kraftbransjen, som skal levere løsningene som gjør at vi slutter å bruke fossilt drivstoff. Jeg ser jo hvor vanskelig det er for den bransjen å få gjennomslag for behovet for ny kraft. En forklaring er åpenbart at bransjen selv gjør en for dårlig jobb. Men en annen forklaring er at fraværende kritisk værjournalistikk skaper et debattklima der det blir enda vanskeligere å fremme ny kraftutbygging. For det er jo så fantastisk flott med alle disse rekordene. Ingenting er galt her.

Det er som om redaktørene har sendt ut beskjed om at kritisk værjournalistikk, det skal vi absolutt ikke ha. Underholdning er viktigere enn samfunnsoppdraget.

Så hva skal til? Jeg synes definitivt mediene skal skrive rekordsaker. Det er jo breaking news at det settes en rekord, uavhengig av hvilken gren. Det skal vi absolutt ikke slutte med.

Men det går faktisk an å tilføre to avsnitt med kontekst:

• Den nye rekorden settes samtidig med at CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren også er på rekordnivåer. Ifølge Nasa er konsentrasjonen nå på X – det normale er Y.
• Mer CO₂ i atmosfæren betyr høyere temperatur, mer fordamping og mer nedbør. Dermed er det godt mulig at vi kommer til å få en ny rekord om ikke så lenge. Den forrige sto i X dager/uker/måneder/år.

Og så kan vi stille gode oppfølgingsspørsmål når kildene våre prøver å forklare at temperaturrekorder kanskje er gøy, men en gladsak er det overhodet ikke.

LES OGSÅ:

Fotograferte Maui etter brann­katastrofen: – Jeg følte at jeg tråkket på den hawaiiske sjelen