Trumps milliardkrig mot mediene: Vinner ofte på walkover

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Søksmål – og trusler om søksmål – har fulgt Donald Trump siden han dukket opp i rampelyset for første gang, tidlig på 70-tallet.

I oktober 1973, i det som trolig er hans første omtale i et nasjonalt medium, skrev New York Times at det føderale justisdepartementet hadde saksøkt Trump Management for rasediskriminering i forbindelse med utleie av boliger. I artikkelen ble den 27 år gamle Trump sitert på at selskapet «absolutt ikke diskriminerer».

Kraftig økning i søksmål

De neste 50 årene har det vært mange søksmål – både mot og fra Trump. Nettavisen Axios har forsøkt å kartlegge medie- og ærekrenkelsessøksmål som involverer Trump, hans selskaper eller administrasjonen hans.

Oversikten viser at antall rettslige konflikter med mediene har tatt seg kraftig opp. Trump og bedriftene hans har vært involvert i 34 medie- eller ærekrenkelses­søksmål siden 2015 – mot bare sju i de tre tiårene før han kunngjorde sitt presidentkandidatur.

Axios skriver videre:

«Trump eller hans bedrift var saksøker i 59 prosent av sakene – fire før han annonserte presidentvalget og 20 etterpå. Han eller hans bedrift var saksøkt i tre saker før og 14 etterpå.»

Det eldste søksmålet i oversikten er fra 1984. Da saksøkte Trump arkitektur­kritikeren i Chicago Tribune, Paul Gapp, for 500 millioner dollar. Årsak? Gapp hadde omtalt Trumps ønske om å bygge en 150 etasjer høy skyskraper, som «en av de tåpeligste tingene noen kunne påføre New York eller noen annen by».

Det siste er Trumps søksmål mot Wall Street Journal denne sommeren.

Krever milliarder

10 milliarder dollar. Eller drøyt 110 milliarder kroner. Det er hva Donald Trump krever etter at avisen omtalte et brev med en tegning av en naken kvinne som Trump angivelig skal ha sendt til Jeffrey Epstein i forbindelse med sistnevntes 50-årsdag.

Epstein ble noe år senere dømte for å ha kjøpt seksuelle tjenester av flere mindreårige jenter.

Søksmålet er rettet mot Wall Street Journals utgiver Dow Jones & Co, eier News Corp, selskapenes toppsjefer og de to reporterne som skrev artikkelen – og sist, men ikke minst: styreleder emeritus og kontrollerende eier av News Corp, Rupert Murdoch.

Dette er første gang, i hvert fall i nyere tid, at en sittende president går til sak mot et medium. 

Dow Jones har så langt uttalt at de stiller seg bak publiseringen.

Inngår forlik

Her er noen utvalgte saker fra Trumps juridiske kamper mot mediene de siste årene:

ABC News: 

Trump saksøkte ABC News og programleder George Stephanopoulos i mars 2024 etter at Stephanopoulos feilaktig sa at Trump var dømt for voldtekt av forfatter og journalist E. Jean Carroll, mens juryen hadde funnet Trump ansvarlig for seksuelt overgrep.

I desember 2024 inngikk ABC et overraskende forlik på 15 millioner dollar. Ifølge avtalen ble beløpet øremerket Trumps fremtidige presidentbibliotek. I tillegg dekket ABC også Trumps saksomkostninger på én million dollar.

Mange mente at Trump hadde en dårlig sak, og flere jurister ble overrasket over forliket.

Enkelte medier har trukket fram at en av årsakene til forliket var at ABC ikke ønsket å gi motparten tilgang til Stephanopoulos’ e-poster, og annen elektronisk kommunikasjon mellom ham og hans nærmeste medarbeidere.

Andre har påpekt at en rettssak ville ha kostet ABC News mer enn 15 millioner. En annen faktor kan være at ABCs eier, Disney, ikke ønsket en langvarig konflikt med USAs president.

CBS News/Paramount:

I oktober 2024 saksøkte Trump mediehuset CBS for «villedende redigering» av et 60 Minutes-intervju med Kamala Harris. Trump hevdet at CBS hadde redigert intervjuet for å favorisere Harris i presidentvalget. Opprinnelig krevde han 10 milliarder dollar, senere økt til 20 milliarder.

I juli inngikk CBS-eier Paramount et forlik på 16 millioner dollar.

60 Minutes til midnatt: Fra tobakk til Trump

Få dager etter at forliket ble inngått, godkjente Trump-administrasjonen en fusjon mellom Paramount og Skydance, en prosess som hadde blitt midlertidig stoppet av Federal Communications Commission (FCC) – det amerikanske medietilsynet.

Formelt er det ingen koblinger mellom søksmålet og FCCs godkjenning, men flere kritikere påpeker at FCC åpenbart har avventet et forlik. FCC ledes av en Trump-støttespiller.

Eksperter på mediejuss mener at Trump ville hatt en dårlig sak hvis den hadde blitt behandlet i rettsvesenet. 

CNN: 

Trump saksøkte CNN for ærekrenkelse i oktober 2022 og krevde 475 millioner dollar i erstatning. Han hevdet at CNN hadde ført en ærekrenkende kampanje mot ham. En føderal dommer i Florida avviste søksmålet i juli 2023.

New York Times:

Trump har saksøkt New York Times flere ganger. I 2021 saksøkte han avisen og tre journalister, samt sin niese Mary Trump, for avsløring av skatteinformasjon. Saken mot avisen og journalistene ble avvist i mai 2023, og Trump ble pålagt å betale 392.000 dollar i saksomkostninger. 

I 2024 truet han igjen med søksmål mot New York Times og krevde 10 milliarder dollar for «industriell ærekrenkelse».

Etter at CNN og New York Times i sommer omtalte en hemmelig rapport som påpekte at bombingen av Irans atomanlegg trolig hadde mindre effekt enn hva Trump selv hevdet, har han på nytt truet med å saksøke begge mediene.

Hans advokater sendte et brev til mediehusene som beskrev deres journalistikk som «falsk», «ærekrenkende» og «upatriotisk».

Des Moines Register:

Trump saksøkte lokalavisen Des Moines Register og meningsmåler J. Ann Selzer for «konsumentsvindel» og «valginnblanding» etter at de publiserte en meningsmåling som viste Kamala Harris i ledelsen i Iowa like før valget 2024. Trump vant Iowa med 13 prosentpoeng, noe som gjorde målingen 16 prosentpoeng feil.

Saken ble først trukket fra en føderal domstol for deretter å bli gjeninnlevert i en delstatsdomstol.

Truth Social mot 20 medieselskaper:

Ulv i saueham: Michael Wolff og journalistikkens glupske realiteter

Trumps medieselskap Trump Media & Technology Group (TMTG), som blant annet står bak Truth Social, saksøkte 20 medieorganisasjoner i 2023, inkludert The Guardian, Reuters, CNBC, MSNBC, Axios og Miami Herald, for å ha rapportert feilaktig at selskapet hadde tapt 73 millioner dollar. 

TMTG krever 1,5 milliarder dollar i erstatning og hevder det var en koordinert kampanje for å skade selskapet.

Saken pågår fremdeles.

Pulitzerpris-styret:

Trump saksøkte Pulitzerpris-styret i 2022 for ærekrenkelse i forbindelse med prisene som ble tildelt New York Times og Washington Post i 2018 for deres dekning av russisk innblanding i 2016-valget. Denne saken pågår også fremdeles.

Forfatteren Timothy O’Brien:

Journalist og forfatter Timothy O’Brien, som skrev boken «TrumpNation: The Art of Being The Donald», utgitt i 2005, ble av Trump saksøkte for fem milliarder dollar fordi boken hevdet at Trumps nettoformue var mellom 150-250 millioner dollar i stedet for de fem-seks milliardene Trump påsto. 

Saken ble avvist i 2009, og en ankedomstol stadfestet avgjørelsen i 2011.

The Onion:

I 2013 sendte Trumps daværende advokat Michael Cohen en truende e-post til The Onion, hvor han anklaget satireavisen for ærekrenkelse. Saken eskalerte aldri til et formelt søksmål.

Bob Woodward:

Trump saksøkte den kjente gravejournalisten Bob Woodward og forlaget Simon & Schuster i 2023 for opphavsrettskrenkelse, og krevde nesten 50 millioner dollar. Søksmålet gjaldt Woodwards lydbok «The Trump Tapes» som inneholdt 20 intervjuer med Trump fra 2016-2020. En føderal dommer avviste saken i juli i år.

Big tech gir etter

Trump har også gått til flere søksmål mot «nye» medier:

Twitter/X:

I juli 2021 saksøkte Trump Twitter etter at plattformen suspenderte ham permanent etter Capitol-stormingen 6. januar samme år.

– Det vi har her i USA, er ikke en fri presse

Søksmålet påsto at suspensjonen brøt med hans rettigheter til ytringsfrihet under det første grunnlovstillegget. En føderal dommer avviste søksmålet i mai 2022, men Trumps advokater anket avgjørelsen.

I februar 2025, etter at Elon Musk hadde kjøpt Twitter, ble saken avgjort med et forlik på 10 millioner dollar.

Facebook/Meta:

Parallelt med Twitter-søksmålet saksøkte Trump også Facebook og Instagram for sensur etter at han ble utestengt fra disse plattformene. I januar 2025 inngikk eier Meta et forlik på 25 millioner dollar med Trump, hvor rundt 22 millioner dollar skal gå til Trumps presidentbibliotek.

Google/YouTube:

Trump anla også søksmål mot Google og YouTube på samme grunnlag som de andre teknologiselskapene. Dette søksmålet ble avvist av en føderal dommer i 2022.

Gir Murdoch etter?

Nå knyttes det stor spenning til hva som vil skje videre med Wall Street Journal-søksmålet. Blir Rupert Murdoch medieeieren som står opp mot presidenten?

Tidligere denne uka gikk Trumps advokater hardt ut og krevde at Murdoch, som er 94 år, må avgi forklaring innen 15 dager på grunn av hans alder og tidligere helseproblemer.

I en samtale med journalister om bord på presidentflyet Air Force One, hevdet Trump også at Murdoch ønsker å inngå et forlik.

Foreløpig har det ikke kommet noen uttalelser fra den kanten om at det stemmer. 

Journalist og jurist Eriq Gardner, som blant annet dekker mediejuss for Puck, skriver at det kan stilles spørsmål ved om artikkelen i Wall Street Journal faktisk er ærekrenkende. At Trump og Epstein hadde en tett relasjon, er ikke nytt. Amerikansk lovgivning sier også at mediene må ha handlet med «actual malice» (ond vilje) i saker hvor det er snakk om offentlige personer. 

Gardner trekker også fram at hvis saken overlever innledende avvisnings­begjæringer, kan den tvinge Trump til å svare under ed om sitt forhold til Epstein.

Advokatene til Murdoch kan også kreve omfattende bevisfremleggelse, inkludert Epstein-relaterte dokumenter fra justisdepartementet og Trumps detaljerte historie med Epstein.

Det er ikke gitt at det er til Trumps fordel om saken går videre i rettssystemet.

Flere peker på at Murdoch ofte har et praktisk forhold til søksmål. Han inngår forlik hvis han ser at han har mest å tjene med det, samtidig er Wall Street Journal hans stolthet, og mediemogulen og milliardæren ser fremdeles på seg selv som en «avismann».

Samtidig eier Murdoch også Fox News, som på ingen måte er kritisk til Trump, og som knapt har nevnt søksmålet mot Wall Street Journal i sine sendinger.

Foreløpig har det ikke kommet fram noe som tyder på at Murdoch har forsøkt å påvirke Wall Street Journals dekning av Trumps forhold til Epstein. Også etter søksmålet ble levert inn, har avisen fortsatt å omtale sakskomplekset og har også kommet med nye avsløringer.

Mer enn medier

Forlikene Trump har inngått med mediekonsernene er uansett småpenger sammenlignet med hva han har oppnådd i andre sektorer. 

Ifølge New York Times skal Harvard-universitetet være villig til å bruke 500 millioner kroner for å lande et forlik med Trump-administrasjonen. Columbia-universitet har inngått et forlik på 221 millioner dollar. Mens store advokat­firmaer har inngått forlik i størrelsesorden 40 til 125 millioner dollar.

LES OGSÅ:

«Alarmerende forverring» av presse­frihet verden over – peker på Trump