Uheldig å bidra til å skape A- og B-lag innen journalistikken

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Det har kokt godt i redaksjonene rundt omkring etter at iNyheter publiserte saken om Jaglands sykehusinnleggelse og angivelige selvmordsforsøk.

Saken førte til unison fordømmelse hos de såkalte hovedstrømsmediene.

Det har vært interessante scener å være vitne til fra sidelinjen. De sterke frontene mellom hovedstrømsmediene og iNyheter som har pågått de siste ukene har vært en studie av to virkelighetsoppfatninger som har kollidert. Flott mot flokk. De etablerte mot de alternative. 

Det ser ikke særlig pent ut.

Min ryggmargsrefleks var å melde meg ut av Norsk Redaktørforening. Ikke fordi jeg tar aktivt side, men fordi jeg ikke ønsker å bidra til polariseringen som jeg synes generalsekretær Reidun Kjelling Nybø bidrar til. 

Nybø hadde kanskje ikke overveid ordene sine på gullvekt, da hun valgte å kalle iNyheter for en blogg og ikke en avis, og da hun kalte innholdet til iNyheter for «ikke-journalistikk». 

Det er menneskelig å bruke sterke ord og hersketeknikker i kampens hete. Men da det senere ble kjent at hun i private meldinger skriver til journalist Jarle Nybø at «det er trist hvordan det har utviklet seg med deg», så er det egentlig en bekreftelse på hvor ville veier lederen i Norsk Redaktørforening befinner seg på.

Som jeg skrev i utmeldingsrbevet mitt, er det dobbeltmoralen i NR jeg reagerer på. Der man på den ene siden verner om sine egne, og tier rundt svært kontroversielle redaktøravgjørelser. 

Da trakk jeg spesielt fram dekningen av tidligere sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen. Etter at han tok sitt eget liv, felte PFU flere medier for brudd på god presseskikk, blant annet for manglende presisjon og manglende omtanke i en sak der mediebelastningen ble trukket fram som en ekstrem påkjenning. 

En sak som kanskje kan omtales som en av de største presseskandalene i Norge de siste årene. Og der man på den andre side så til de grader går til skyttergravskrig mot en annen kontroversiell redaktøravgjørelse, nemlig publiseringen rundt Jagland-saken til iNyheter. Der redaktøren ikke er medlem av NR.

Lurås mener iNyheter hadde full dekning for Jagland-publisering:

– Det blir litt semantikk

Heldigvis finnes det mer fornuftige tilnærminger i hovedstrømsmediene enn Nybøs. Gard Steiro og Anders Giæver i VG inviterte Helge Lurås til en svært interessant diskusjon i siste utgave av podkasten Mediebobler. La gå at det var to mot én. Det ble like fullt en veldig opplysende samtale.

Samtalen viste tydelig hvor viktig det er med tett dialog og meningsbrytning mellom etablerte medier og nye medier. Lurås ble med rette utfordret på metodebruk. Spesielt valget av anonymisere Jaglands advokat, og at de senere blåste han som kilde. Etter mye om og med gikk Lurås med på at de nok burde ha navngitt han fra start. 

Ser man det! Dialog førte faktisk til selverkjennelse. Lurås ble nok litt klokere og en litt betre redaktør etter den samtalen.

Samtidig ble Steiro utfordret av Lurås på valget om å ikke omtale Jaglands sykehusinnleggelse. Nyanser kom fram. Det var ikke en avgjørelse man kunne sette to streker under. Lytterne ble klokere.

Utspillene til Nybø i NR har nok helt motsatt effekt. Ved å være såpass konfronterende, har hun bidratt til å øke polariseringen mellom de etablerte og de nye mediene. Det er utrolig uheldig å bidra til å skape slike A-lag og B-lag innen journalistikken. Tillitsvervet som leder i redaktørforeningen burde fordre en mye mer raus og inkluderende holdning. Det må være lov å tabbe seg ut. En dårlig avis er fortsatt en avis, der det ligger et konstant potensial til å bli bedre.

Men NR-lederen får som hun høster; støttespillerne til iNyheter mister tilliten til de etablerte mediene. Det er ikke et fnugg av selverkjennelse å spore blant iNyheters støttespillere på sosiale media. 

I den leiren blir man tvert i mot fyrt opp, og framstiller kritikken som et bevis på at de etablerte er i seng med makta.

Samtidig er hysteriet rundt iNyheter et tegn på et velkjent psykologisk fenomen, nemlig behovet for å peke ut en syndebukk. Syndebukk-mekanismen dreier seg om å beskytte selvfølelsen og skape samhold i en gruppe ved å peke ut en felles fiende. Ved å ta mest mulig avstand fra Lurås får presse-Norge utløp for moralsk indignasjon og slipper å ta ansvar for svikt i egne rekker.

Det farligste var ikke påstanden om Jaglands helse

Da iNyheters forløper Resett ble etablert, var konkurransen i å ta mest mulig avstand fra nettavisen stor. 

Den gang var det spesielt innvandringssaken som polariserte, og Resett fikk jevnlig rasist-stempelet mot seg. Det har brent seg fast i minnet mitt da Lurås ble invitert til panelsamtale under Hauststormen i Bergen i 2018. Han ble regelrett hånet på scenen av ordstyreren. Meldingen kunne ikke misforstås: i denne flokken her hører du absolutt ikke hjemme.

I dag er ikke lenger innvandring det store polariserende temaet i samfunnsdebatten i Norge. iNyheter skiller seg i mindre grad fra hovedstrømsmedier enn hva Resett gjorde, og det har vært få kontroversielle saker rundt iNyheter de siste årene. 

Da Jagland-saken kom ut, var det derfor som at man kunne høre et slags lettet jubelrop hos de etablerte mediene. Endelig har vi noe å ta Lurås på igjen!

Det er flere tegn på at syndebukk-mekanismene har vært i fri flyt. Det sterkeste tegnet er at ingen redaksjoner har evnet til å stille et eneste kritisk spørsmål til hverken advokat Anders Brosveet eller NR-leder Nybø i etterkant av iNyheters sak. Man later som at iNyheter har grovt feilsitert Brosveet, når avisens egne lydopptak viser at Brosveet har svært store forklaringsproblemet når han blir konfrontert med egne uttalelser. Det er en uærlig måte å opptre på.

Jagland-saken viser også at det er på høy tid at PFU-ordningen reformeres. Selvsagt må iNyheter, som mottar pressestøtte, kunne bli klaget inn til PFU. Det er organisasjonsfrihet i dette landet, også blant redaktører. Da er det helt galt å sette medlemsskap i NR eller en annen presseorganisasjon som kriterium for å bli utfordret på presseetikken. 

Det offentlige ordskiftet hadde hadde tjent mye på å aktivt inkludere iNyheter og Helge Lurås i den norske mediefloraen. 

Slik vil de bli bedre på metode og presseetikk. Vi er et lite land, og vi har en kulturarv der vi møter hverandre med motargumenter og dialog. Norge er et mye mindre polarisert land enn for eksempel Sverige og Tyskland, som følge av at Frp tidlig ble tatt inn i varmen og gjort stuerene, mens Sverigedemokratene og Alternative für Deutschland ble holdt utenfor og stemplet som farlige. Det burde ikke være noe annerledes for mediebransjen.

Ved å gjøre som Nybø, å nedgradere iNyheter til en «blogg», er man med på å gjøre skade på kvalitetene som gjør Norge til et godt samfunn. Og slik også gjøre skade på tilliten til de etablerte mediene. Det er det siste vi trenger i en tid med stadig økt polarisering i befolkningen.