– Hvordan reagerer du på å bli stemplet som «PLO-agent»?

– Slike utsagn kommenterer jeg ikke.

– Du var NRKs korrespondent i Midtøsten i periodene 1979-1983 og 1990-1994. Den spente situasjonen akkurat nå minner vel om forrige gang?

– Ja, på mange måter. Jeg begynte faktisk min andre periode 1. august 1990. Dagen etter invaderte Irak Kuwait og vi fikk Gulfkrigen. Men jeg reiser til Midtøsten først til høsten og mye vil forandre seg til den tid. Da jeg høsten 1994 var ferdig som NRK-korrespondent, skulle Arafat, Rabin og Peres få Nobels fredspris. Mange så lyst på fremtiden. Nå vet vi hvordan det gikk.

– Hvordan tror du en eventuelt krig i Irak vil påvirke forholdene?

– Jeg vil ikke spekulere, men vil når den tid kommer dra ut og rapportere og analysere. Skal vi skjære gjennom propagandaen, er det ikke nok å sitte hjemme og lese seg klok.

– Men, blir man ikke også som journalist litt oppgitt og lei denne konflikten?

– Jo, det er klart. Det er bra med pauser. Men jeg har ikke vært nyhetsjournalist i Midtøsten på flere år, og er sulten på nyheter igjen.

– De to siste åra har du hatt halv permisjon fra NRK for å skrive bok. Hva handler den om?

– Boka handler om Norges rolle i Midtøsten. I tillegg skal jeg sammen med Edvard Hambro lage tv-dokumentarer basert på manuskriptet. Tidligere har jeg tatt for meg årene fra 1948 til 1978. Nå der det Oslokanalen og dens følger som står i fokus.

– Hva er ditt inntrykk av den lokale pressen?

– Jeg er meget imponert over deler av israelsk presse, særlig fordi journalistene må slåss mot et sensurapparat. De palestinske journalister har det imidlertid enda vanskeligere. De er presset fra begge sider. Den israelske okkupasjonsmakten legger mange hindringer i veien, og de palestinske myndighetene har også drevet og driver sensur. Det er langt igjen til en fri presse i de arabiske land, men samtidig er det visse lyspunkter. Bare se på Qatar og tv-kanalen al-Jazeera.

– Mener du det er viktig at NRKs korrespondentkorps har kjønnsbalansen i orden?

– Jeg mener det er viktigst å ansette folk ut fra kvalifikasjoner. Verken NRK eller publikum er tjent med at det tas andre hensyn. Den prosessen vi har hatt ved siste korrespondentrunde er den ryddigste jeg har sett i min tid i NRK. Det betyr ikke at jeg går god for alle ansettelser. Det finnes mange dyktige kvinner i NRK som daglig demonstrerer hva de står for. Vi får nok flere kvinner som korrespondenter, ikke fordi de er kvinner, men fordi de vil gjøre den beste jobben.