Når Amedia starter en avis i Trondheim, i Oslo eller i Kristiansand, så handler det ikke bare om den enkelte avisen, fastslår konsernsjef Anders Møller Opdahl.

MIDDELALDRENDE MANN OM MEDIA:

Amedia-sjefen har noen gode svar – men opplever stadig å få feil spørsmål

Han varsler nye papirkutt og er overbevist om at produktet nettavis alene ikke er fremtidens mediekanal. Amedias toppsjef har likevel tro på at han kan få folk til å betale mer for journalistikken.

Publisert
  • Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

– Jeg opplever at man for ofte stiller feil spørsmål!

«Man» i dette tilfellet er blant andre meg. Meg og alle andre som skriver eller mener noe om mediebransjen. Om mediebransjens fremtidsutsikter. Og om Amedia.

Antrekket er avslappet, men budskapet er alt annet når jeg møter Anders Møller Opdahl på en ekstremt varm sommerdag i Oslo.

– Nå er det kanskje det politikerne alltid sier. Eller ledere med godt betalt lønn. Men jeg skal forklare hvorfor, legger han til.

Ubehagelig smittenettverk

Amedias konsernsjef er ikledd shorts og løs T-skjorte, og tar meg imot med et knallrødt øye.

Årsaken til sistnevnte er en hissig øyebetennelse. Prisen for små barn, ifølge ham selv – og han advarer mot å håndhilse for å unngå at jeg innlemmes i hans noe ubehagelige smittenettverk. Han skal imidlertid snakke mye om nettverk den neste halvannen timen. Om hvordan nettverkstankegangen er redningen for lokalavisene. Kanskje også for andre medier. Og hvordan nettverk gjør det mulig å skalere.

– Jeg er opptatt av at vi skal ha de riktige diskusjonene. Ikke nødvendigvis at det finnes en fasit for veien videre, men de diskusjonene som går nå, tar som oftest utgangspunkt i en historisk forståelse av hvordan fremtiden vil se ut. Det er veldig lett å gå i den fella.

Det er igjen meg han snakker om. Meg og alle de andre som mener noe om mediebransjen.

Velkomstmonologen durer videre:

– Fortsetter vi å gjøre det, så kommer vi til å marginalisere norske hovedstrømsmedier dramatisk de neste 10-20 årene. 

Det er denne bekymringen han ønsker å dele. Pluss det han mener er løsningen(e).

Fakta

  • Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
  • Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
  • Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
    Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
  • Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
  • Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

Den største misforståelsen

La oss begynne med det Amedia-sjefen mener er den første, og kanskje største, misforståelsen:

Når lokalaviskonsernet starter en avis i Trondheim, i Oslo eller i Kristiansand, så handler det ikke bare om den enkelte avisen.

– Å tro det er å bomme fullstendig på banen. Det handler også om nettverkseffekten, som kommer hver enkelt avis, og helheten, til gode. Gjennom å sikre full dekning fra hele landet til hele landet så styrkes forutsetningene for alle aviser, gitt at inntektene går gjennom avisene.

Slik Opdahl ser det vil ikke den enkelte lokalavisen klare å beholde sin sterke posisjon alene i dagens globale konkurransebilde. Den kan kanskje overleve, men den vil bli marginalisert og miste husstandsdekning. Både journalistisk og økonomisk. Derfor må avisene knyttes sammen i nettverk. Nettverk som består av mer enn annonsesamkjøring og stoffutveksling. I Amedia er dette nettverket blitt +Alt. Som er et produkt. Men også et nettverk. Og et sted for å eksperimentere med nye tjenester og formater.

Og kanskje aller viktigst, nettverket kan bidra til at Amedia får større inntekter pr kunde. Noe konsernet allerede gjør.

Vi skal komme tilbake til akkurat den biten.

En kostbar affære

Det er imidlertid ikke gratis å bygge ut et nettverk. Eller uten risiko.

Opdahl understreker at det som er interessant med Avisa Oslo, som han beskriver som en relativt kostbar affære for Amedia (nesten 25 millioner kroner i minus i 2022) – og en avis som absolutt har egenverdi for Oslo-samfunnet – er at Avisa Oslo er den mest leste lokalavisen i Amedia-nettverket. 

Tankegangen er den samme i Kristiansand, når konsernet nå starter den nye lokalavisen KRS. Avisen fyller et hull på norgeskartet for Amedia, og maskene i Opdahls nettverk blir enda litt tettere. 

– Vi starter en avis her, taper noen penger der, så går det fryktelig bra ett år, så går det dårlig et annet. Det er en veldig konvensjonell tilnærming til det. Men det vi står midt i med begge beina er en dramatisk endringskrise. Det som skjer i dag, er mye mer dramatisk enn mange tror. 

Derfor er det viktig for Amedia – og for lokalavisene – å bygge nettverk, og ta ut effektene.

– Lønnsomheten til de forskjellige avisene vil alltid være ulik. Slik har det vært siden tidenes morgen. Akkurat på samme måte som lønnsomheten til mastene i Telenors mobilnett er forskjellig. Noen er i svært lønnsomme geografier, andre i mindre lønnsomme. Og noen er beint frem ulønnsomme isolert sett, men avgjørende totalt sett. Der telecomoperatører gir dekning gjennom signalstyrke rundt om i Norge, så gir vi det gjennom å investere i journalistikk og innhold. Styrt av lokale redaktører og journalister som kan og forstår de respektive samfunnene de betjener.

Finansiell risiko

Mange har etterlyst «Spotify-løsninger» for nyheter. Utfordringen har vært å komme opp med løsninger som gjør at mediene ikke mister inntekter. Det nærmeste vi har i dag er +Alt-løsningen til Amedia, som heller ikke har vært ukontroversiell eller uproblematisk for konsernet. 

– Vi har jo en del folk som har to abonnement, men min hypotese var at det var veldig mye drevet av papir, noe som også viste seg at var riktig. Men det var en finansiell risiko der på en plass mellom 60 og 100 millioner kroner for konsernet samlet sett. 

Arbeidet med +Alt skjøt fart høsten 2019, parallelt med at abonnementsveksten begynte å stoppe opp.

2019 var på mange måter et krevende år for norsk mediebransje – inkludert for Amedia, men det store flertallet fikk det ikke med seg. Etter noen år med opplagsvekst etter en på mange måter vellykket implementering av digital brukerbetaling, begynte ting å bremse for avisene dette året. 

Men da 2019-tallene ble presentert på vårparten året etter, var folk opptatt med helt andre ting. Da var det pandemi og unntakstilstand – og suget etter nyheter, både gratis og betalt, var større enn noensinne.

Alternativet til å tenke nettverk, er lokalaviser med stadig mindre gjennomslagskraft, spår Anders Møller Opdahl.

Mens nordmenn satt isolert i hjemmene sine i mars 2020, lanserte Amedia første versjon av +Alt. De første ukene gratis, før leserne kunne velge å oppgradere. Og responsen var ifølge Amedia-sjefen «fullstendig Texas».

– Da tenkte vi bare, shit, her sitter vi med noe som vi må kommersialisere i en helvetes fart. Hypotesen var jo at det var noe unikt her, men vi fikk rett og slett bakoversveis. 

Et annet «ball game»

I starten ga løsningen abonnentene tilgang til alle Amedias-aviser digitalt. I ettertid er den blitt bygget ut med app-en +Alt, som er en «Spotify-løsning» for nyheter fra Amedias aviser pluss noen partnere, i tillegg er det kommet til strømmede sportsrettigheter, podkaster med mer. 

Ved å tilby mer, kan også prisen økes ganske vesentlig, er en av teoriene til Opdahl. 

– Er 50 prosent av husstandene i Larvik kommune villige til å betale opp mot 400 kroner for Østlands-Posten digitalt isolert sett? Svaret på det er trolig nei. Er halvparten av husstandene i Larvik derimot villige til å betale opp mot 400 kroner for tilgang til Norges primære journalistikk? 105 aviser, pluss partneraviser, pluss noen framtidige partnere, lyd, sport med mer. Det er et helt annet ball game. Da går du fra standard papirlogikk, som vi har forsøkt å digitalisere, og som vi har digitalisert, til å at vi driver med news as a service. En plattformlogikk. 

Og virker det, spør Opdahl – før han selv svarer:

– Halvparten av alle nysalg som vi gjør er +Alt. Målet er at 450.000 kunder skal være på +Alt i løpet av 2025. 

Sommeren 2023 har 367.000 av 720.000 Amedia-husstander tilgang til produktet, hvorav godt over 200.000 utelukkende har digital tilgang. 

– Det handler om skalering. For hver krone vi nå øker +Alt-prisen, så får Amedia-avisene cirka 2,4 millioner kroner mer i inntekter.

I dag har Amedia-avisene i snitt 200 kroner i måneden i inntekter per enkeltabonnemet. For +Alt-abonnentene er gjennomsnittsinnekten, såkalt ARPU, i snitt 275 kroner. 

Mindre gjennomslag

Alternativet til å tenke nettverk er lokalaviser med stadig mindre gjennomslagskraft, spår Opdahl. 

– Det er umulig for en liten avis å forsvare en pris på 3-4 ganger Netflix. Jeg er helt sikker på at hvis vi hadde vurdert å øke prisen til 400 kroner for et digitalt abonnement for tilgang til en avis, så er det kanskje 10 eller 20 prosent av befolkningen som hadde vurdert å betale.

Selv om norske aviser har klart å overbevise en vesentlig andel av befolkningen om at digital tilgang har en kostnad, må prisene opp for å sikre den redaksjonelle finansieringen. Dagens prisnivå kan kanskje få enkelte aviser til å gå i pluss, men de finansierer ikke størrelsen på dagens redaksjoner på sikt. 

Den tidligere sjefredaktøren i Nordlys bruker sin gamle avis som eksempel:

– Hvis vi skal opprettholde 33 journalister i Tromsø, og Nordlys skal fikse det alene, må vi øke prisen på produktet drastisk. Jeg tror ikke det er mulig å få til kombinasjonen av vesentlig økt pris og dagens markedspenetrasjon. Men jeg er helt sikker på at vi klarer å få majoriteten av våre abonnenter over på dette totalproduktet. 

Han fortsetter:

– Det er et selvstendig poeng for oss å ikke miste for mange abonnenter. Det å være en talerstol som når 50-60 prosent av husstandene i en geografi, det er journalistisk viktig. Blir vi for små, kan vi havne i en situasjon hvor hovedstrømsmediene blir satt litt på siden. Lokalavisene er den demokratiske grunnmuren til landet. 

Nettavisen må fikses

Nettverk er ikke nok. Det innser også Opdahl. +Alt er også bare starten, ifølge ham. Det gjenstår mye innovasjonsarbeid. Og da står dagens nettavis langt opp på «må fikses»-lista. 

Tilbake i 1995 gikk jeg på et kurs i regi av Fagpressen. «Internett for journalister» var navnet på kurset, og det jeg husker best er hvordan vi lærte å skru av bilder i nettleseren slik at sidene lastet raskere. Enkelte ting er blitt bedre siden den gang. Det med bildene, for å ta et eksempel. Designmulighetene er flere, levende bilder er integrert og det eksperimenteres med algoritmestyring, men mye er også likt. Og det er ikke fremtiden, tror Amedia-sjefen. Å være enig med ham er ikke vanskelig. Det er mange år siden jeg har «møtt» en ny nettavis jeg virkelig har likt. 

– Gjennomsnittskundene våre for nettavis er 50 år gamle. Nettavisen som format er antakelig midt i livet. For unge generasjoner er nettaviser et forferdelig klønete format. Jeg liker det, du liker det. Vi vokste opp sammen med Google, sammen med web 1.0 og web 2.0, men for disse nye som er vant til integrerte distribusjonsformer i rammen av en app, så er det ineffektivt. Så skal vi lykkes må vi ha andre distribusjonsformer. 

Er +Alt-appen den løsningen? Sannsynligvis ikke alene, men det er et sted for å eksperimentere.

– Dette er én utfordring for oss, oppsummerer Opdahl. 

Papirkutt kommer

Den andre utfordringen er, ifølge ham, at den gamle melkekua er i ferd med å dø. Vi snakker selvsagt om papiravisen. 

– Frekvensreduksjoner og tilpasninger kommer til å stå skyhøyt på agendaen i 2024. Vi kommer til å håndtere dette relativt greit. Det er tøft for oss, men vi er nødt til å gjøre noe for å sikre at print faktisk bidrar til å finansiere journalistikken.

En tredje utfordring er de journalistiske kategoriene som alltid har vært en viktig del av lokalavisjournalistikken, men som – så langt – ikke har lyktes på nett. Opdahl trekker da særlig fram det han omtaler som livsløp (fødsler, konfirmasjoner, bryllup og død) og kulturjournalistikken.

– Jeg tenker veldig mye på hvordan vi skal løse kulturfeltet. 

Om ikke tiden er i ferd med å gå ifra Amedia, så er den i ferd med å gå ifra oss. Det har straks gått 1,5 time fra vi satte oss ned i møterommet. Lunsjen vi hadde planlagt, er for lengst glemt. 

– Det vi har lansert er ikke en bundle. Det vi snakker om er å skalere. Bygge nettverk. Bruke de samme virkemidlene som teknologigantene for å bygge en plattform. Spillereglene for å sikre publikums oppmerksomhet er varig endret, og det må vi forholde oss til. Vi kan slåss for reguleringer og politiske rammevilkår så mye vi vil, noe vi også gjør, men det alene vil ikke hjelpe. Vi må forholde oss til at mediemarkedet er og blir globalisert. Og i rammen av dette slåss for at journalistikken i Norge skal være like sterk for våre barn, som det har vært for oss som er midt i livet. 

Anders har en drøm

– Drømmescenariet mitt, sier Opdahl, og skisserer et samarbeid hvor Amedia og de andre norske mediekonsernene går sammen om å utvikle en kompatibel teknologisk løsning, hvor man kan kjøpe all tradisjonell norsk journalistikk «fra kroner 699 i måneden». 

– Hvor du får tilgang til alt. Det tror jeg dessverre aldri kommer til å skje, men det hadde vært fint for journalistikken og mediemangfoldet her i landet.

Sier Amedias konsernsjef, før han legger til:

– Det er i så fall en krevende diskusjon som skal og må ta tid.

Så kan jeg kanskje for egen regning skyte inn at det er litt uklart om et slikt samarbeid vil være lovlig. Partene må i hvert fall regne med et spørsmål eller to fra konkurransemyndighetene. Så får andre vurdere om spørsmålene som da stilles er feil eller ikke.

 «Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.

Powered by Labrador CMS