AP-fotograf Jevgenij Maloletka fotografert i Mariupol i mars 2022.

DEBATT:

Ber NJ revurdere utmeldelsen fra IFJ

Åpent brev til Dag Idar Tryggestad, leder i Norsk Journalistlag.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

  • Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Vi vil med dette uttrykke vår bekymring for at Norsk Journalistlag (NJ) har varslet utmelding av Den internasjonale journalistføderasjonen (IFJ), sammen med flere andre nordiske fagforeninger.

Vi vil derfor be ledelsen i Norsk Journalistlag revurdere beslutningen, og vurdere om utmeldelse er den eneste og beste muligheten til å oppnå reformer i IFJ. Vi mener en stemme ved forhandlingsbordet er langt sterkere enn roping fra galleriet.

Det er gode grunner til å kritisere IFJ. Ikke bare fordi man la den siste verdenskongressen til Oman, med en bunnotering (163/180) på pressefrihetsindeksen fra Reportere Uten Grenser. Men allerede for ti år siden var det snakk om å melde NJ ut av IFJ på bakgrunn av korrupsjon og manglende åpenhet i ledelsen.

Vi støtter derfor NJ-leder Dag Tryggestad når han i et innlegg i Journalisten den 9. mars håper «at reformer settes i gang i IFJ, og at grunnleggende prinsipper om åpenhet, innsyn og demokrati blir innført og gjennomført i praksis.» Vi er imidlertid ikke sikre på at en nordisk utmelding fra IFJ vil føre til nødvendige endringer. Ikke minst nå som den nordiske blokken synes å slå sprekker.

En unik organisasjon

Til tross for store mangler og organisatoriske utfordringer, er IFJ en unik organisasjon i presseverdenen. Det er den eneste, reelle verdensomspennende journalistføderasjonen.

Organisasjonen har jobbet for at det internasjonale pressekortet, kjent for sitt karakteristiske røde omslag og hefte på mange språk, har blitt et internasjonalt akseptert dokument. Det er et uhyre viktig verktøy til stor nytte for journalister som reiser rundt i verden, og på tvers av konfliktlinjer. For journalister i felt har det blitt et viktig bevis på vår «bona fide» rolle, det er vårt yrkespass.

Det viser at vi er profesjonelle journalister som jobber uavhengig i forhold til stater og politiske interesser, og fritt i forhold til nasjonale og internasjonale konflikter.

Forbedre, ikke kaste

På samme måte som IFJ, er ikke det internasjonale pressekortet fullkomment. Ikke minst for frilansere.

Utenlandskontaktene i NJ Frilans la derfor ned mye arbeid i å utforme et eget vedlegg til det internasjonale pressekortet. Målet var å fjerne en yrkesmessig blindsone i pressekortet som rammet frilansere.

En rekke land krever at en journalist må ha en mediebedrift i ryggen (og fast ansettelse) for å gi hen akkreditering og visum. Dette kan skape problemer for frilansere og uavhengige journalister uten tradisjonelle ansettelsesforhold. Med vedlegget til det internasjonale pressekortet, kan frilansere nå dokumentere at man er en profesjonell journalist, selv om man ikke er ansatt en mediebedrift.

Vedlegget, sammen med det internasjonale pressekortet, har vist seg å fungere i praksis og har blitt en viktig døråpner for uavhengige journalister.

Erfaringene rundt arbeidet med vedlegget til det internasjonale pressekortet viser at forbedring er mulig, med engasjement og konsultasjoner. NJ Frilans har vedtektsfestet at det skal velges en egen utenlandskontakt på årsmøtet. Vi synes derfor at det er underlig at utenlandsfrilanserne, som jobber i felt, og vet hvor skoen trykker, ikke er konsultert når det gjelder såpass viktige beslutninger som utmeldelse av IFJ.

Ikke minst når det kommer til eventuelt konsekvenser av tapet av retten for NJ til å utstede det internasjonale pressekortet. Og ikke minst, når manglende demokratiske prosesser og medbestemmelse synes å være en av grunnene til at man ønsker å tre ut av IFJ.

Ja til endring!

Vi ønsker også endringer i IFJ. Men vi er også bekymret for konsekvensene som kan følge av en utmeldelse fra IFJ nå. Europa står midt oppe i en krig. Erfaringen fra krisetider slik som pandemien, og tidligere kriser og kriger, viser at det er i disse situasjonene at det er aller størst behov for å stå sammen, og samarbeide på tvers av grenser, for å sikre at pressen kan fortsette å fungere og fylle sin samfunnsrolle.

Det er her verd å minne om at det var IFJ og generalsekretær Anthony Bellanger som ropte et varsko, og stilte spørsmål om pressefriheten ble ivaretatt i Norge, da utenlandske journalistkollegaer ble nektet å jobbe i Norge før de hadde vært 10 dager i karantene under pandemien.

Dette til tross for at Norge hadde vært med på å vedta (i Europarådets ministerkomité i 2007) at medlemslandene «skal garantere profesjonelle journalisters rett til fri adgang til kriseområder og garantere retten til innhenting av informasjon.»

Vi mener at nå er ikke tiden til å melde seg ut av IFJ. I alle fall ikke før det eventuelt er kommet på plass en alternativ organisasjon med et globalt nedslagsfelt. Og at det er avklart hvordan man skal løse utfordringene med det internasjonale pressekortet.

Om noe så har krigen i Ukraina vist at internasjonalt samarbeid mellom journalister blir stadig viktigere. Desinformasjonen florerer, og blir stadig mer sofistikert. Bolverket mellom de som er «bona fide»-journalister og de som utgir seg for å være det, er under stadig press. Vi trenger en felles front som IFJ, selv om det bak fasaden er mye rot og store utfordringer.

Slik sett vil vi minne om at det er lærdom å hente fra organisasjoner som Internasjonale Røde Kors, som har sett interne stridigheter og utfordringer, samtidig som de har vært i stand til å ivareta en viktig og sterk posisjon i det internasjonale samfunnet.

Viktig prinsipp

Kampen om den journalistiske integriteten synes å ha vært en utløsende faktor til at NJ og de andre nordiske forbundene varslet utmelding fra IFJ den 31. januar år. Bakgrunnen var å ekskludere Russlands journalistforening, som hadde åpnet avdelinger i fire annekterte regioner av Ukraina.

I utgangspunktet vant ikke forslaget om ekskludering fram. Men i februar i år valgte likevel IFJ å suspendere den russiske foreningen. Spørsmålet er om dette er en stor nok seier til at Norge og de andre nordiske landene kan snu?

Ekskluderingen var i alle fall tilstrekkelig til at Svenska Journalistförbundet (SJF) snudde, og valgte å bli i IFJ. Men først etter å ha kritisert IFJ for sendrektighet og manglende handling. Våre svenske kolleger skriver i en uttalelse at de legger vekt på de langsiktige konsekvensene når de velger å være i IFJ.

Ikke minst forholdet til det internasjonale pressekortet.

På sine nettsider skriver SJF:

«Sammen med IFJ og Union to Union driver Journalistforbundet et omfattende bistandsarbeid verden rundt med mål om å styrke journalister i deres viktige arbeid for ytringsfriheten.

– Dersom den svenske foreningen skulle forlate IFJ, ville det ikke vært mulig å videreføre prosjektene, noe som i stor grad vil redusere muligheten for medlemmene i journalistforbundet til å hjelpe kolleger rundt om i verden. I tillegg er IFJ den eneste verdensomspennende fagforeningen for journalister, sier Ulrika Hyllert.

IFJ utsteder også de internasjonale pressekortene og tilgang til disse pressekortene er viktig for foreningens medlemmer som jobber i utlandet.»

Vi deler de svenske argumentasjonen for ikke å melde seg ut og vi er også bekymret for de langsiktige konsekvensene. Vi frykter at det i ytterste konsekvens kan oppstå to verdensomspennende organisasjoner for journalister, slik det var under den kalde krigen. En slik fragmentering vil kunne skape splid og gjøre det vanskeligere å samarbeide, for alle journalisters rettigheter og sikkerhet i felt.

Usikkerhet

Vi mener at det var en tapt mulighet når utmeldelse av IFJ ikke ble tatt opp på landsmøtet i NJ, og slik Dansk Journalisforbund nå vil gjøre på #delmøde23 i Kolding i april. Kanskje var det fordi man ikke hadde en plan å diskutere?

Plan eller ikke, utspillene fra NJ og de andre nordiske journalistforeningene om den varslede utmeldingen av IFJ, har skapt en usikkerhet.

NJs Eva Stabell skrev i januar: «NJ vil ikke lenger få rett til å selge IFJs internasjonale pressekort. Løsninger på dette er diskutert i Norden, som å etablere et fellesnordisk internasjonalt pressekort.»

NJ-leder Tryggestad skrev den 9. mars 2023: «Målet er ikke et eget nordisk pressekort, men en ordning som vi tror vil stå seg også internasjonalt.»

Siden det dreier seg om forhandlinger har vi forståelse for at NJs ledelse ikke kan gå ut offentlig med alle detaljer. Men vi som i flere år har representert journalister som jobber ute i felten, finner det likevel oppsiktsvekkende at vår erfaring, og de medlemmene vi representerer, ikke er konsultert i spørsmålene rundt det internasjonale pressekortet og utmeldinger fra IFJ.

I det minste burde valgte representanter for journalister som jobber i utlandet (for eksempel utenlandskontakt i NJ Frilans), trekkes inn i slike diskusjoner.

Vi som vet hvor skoen trykker kan gi nyttige tilbakemeldinger, og det er vi som skal leve med de nye ordningene, hvis utmeldingen av IFJ blir gjennomført. Dette handler i ytterste konsekvens om journalisters sikkerhet, og mulighetene til å jobbe sikkert i konfliktsoner og på tvers av landegrenser.

Powered by Labrador CMS