Demokratiet kan ikke vente

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Kulturminister Lubna Jaffery svarer i Journalisten at forslaget til ny arkivlov skal balansere mellom det som fungerer i dag, og det som trengs for morgendagen. Problemet er bare at lovforslaget i realiteten holder fast ved det første – og skyver det andre foran seg. 

Som styreleder i Foreningen INIO, Anja Jergel Vestvold, skriver i sitt svar til ministeren, innebærer lovforslaget i beste fall stillstand – og i verste fall et hinder for innovasjon.

Norsk Journalistlag mener at lovforslaget mangler det fremtidsrettede blikket som kreves for å løse vår tids store utfordringer: Massiv digital informasjonsproduksjon, økende arkivtap, svekket etterprøvbarhet – og et offentlig ordskifte som trenger mer dokumentasjon, ikke mindre.

Bruken av tekstmeldinger, e-poster og fagsystemer uten tilfredsstillende arkivløsninger fører til at store mengder arkivpliktig dokumentasjon verken blir bevart eller journalført. Riksrevisjonens undersøkelser viser at utviklingen går i feil retning.

Vi trenger en lov som ikke bare er «teknologinøytral», men som faktisk fanger opp virkeligheten teknologien har skapt. Kunstig intelligens, automatisert saksbehandling og digital samhandling på tvers av forvaltningsområder gjør det helt nødvendig med sektorovergripende arkivfaglige prinsipper. Det var dette Arkivlovutvalget la til rette for i NOU 2019:9 – og det er nettopp dette som nå er skjøvet til side.

«Teknologinøytral» uten teknologiforståelse?

Å kalle lovforslaget «teknologinøytralt» hjelper lite dersom det ikke samtidig stilles krav til at systemene faktisk kan ivareta arkiv- og dokumentasjonspliktene i en digital virkelighet. Det er ikke tilstrekkelig å løfte frem demokratisk kontroll i formålsbestemmelsen til ny arkivlov, dersom de nødvendige pliktene for å realisere dette målet uteblir i resten av loven.

Innebygd arkivering er ikke en fjern visjon. Det er et konkret grep som allerede er på vei inn i forvaltningen, og som ble anbefalt av Arkivlovutvalget. Lovforslaget vi nå har på bordet, velger i stedet å vente på at «teknologi og tilgrensande lovverk er modent». 

Vi spør igjen: Hvis ikke nå – når?

Tiden for ansvar er nå

At det koster å digitalisere forvaltningen på en ansvarlig måte, er hevet over tvil. Men arkiv og dokumentasjon er ikke en valgfri oppgave for offentlig sektor – det er selve fundamentet for demokratisk kontroll. At det i proposisjonen slås fast at ny lov ikke skal koste noe, avslører hvor lavt ambisjonsnivået egentlig ligger. 

Men som Vestfold presiserer: «Hvis man regner på hvor mange arbeidstimer som går med til å registrere metadata og lagre dokumenter i et system, vil en videreføring av journalføringsplikten gjøre denne loven svært kostbar.»

Vi trenger et lovverk som speiler forvaltningens faktiske informasjonspraksis – ikke bare hvordan ting burde vært gjort, eller «hvilke mål som skal oppnås».

En lov som forplikter

Kulturministeren påpeker at arkiv også er en del av vår kulturarv. Det er vi helt enige i. Men arkiv er ikke bare et depot for ettertiden. Arkiv er avgjørende for samtiden – for å holde makten ansvarlig, dokumentere saksbehandling i pågående saker, og sikre journalisters mulighet til å ettergå beslutninger.

Derfor trenger vi en arkivlov som gir innsyn i dokumentasjon som faktisk eksisterer – ikke bare det som tilfeldigvis er journalført. En lov som forplikter, kan håndheves og er utformet med blikk for hvordan samfunnet faktisk fungerer i 2025.

Og ja – dette må reguleres i lov, ikke skyves ned i et uforpliktende digitaliseringsrundskriv. Det skal ikke være mulig å fraskrive seg dokumentasjonsansvar, fordi man tilhører en liten sektor eller bruker andre verktøy. Kravene må være like, enten man jobber i Skatteetaten eller en liten kommune – for rettssikkerhet og åpenhet gjelder overalt.

En ny sjanse for Stortinget

Nå har Stortinget muligheten til å ta tilbake ambisjonen og sikre en bredere dialog med relevante aktører utenfor departementet. Til å løfte frem prinsippene fra Arkivlovutvalget og opprette balansen mellom dokumentasjon og innsyn. Til å sørge for at vi – som Kulturdepartementet selv skrev i mandatet til utvalget - «samlet vil ivareta behovet for fornying og tilpassing av regelverket til den digitale utviklingen innen informasjonsforvaltning og arkivdanning».

Vi trenger en arkivlov som faktisk fungerer – og som gir offentligheten det verktøyet den trenger for å utøve demokratisk kontroll.

Dette handler ikke bare om teknologi. Det handler om tillit, ansvar og etterrettelighet.