MORGENRUTINEN:
Som småbarnsmor tenker ikke Foreldre & Barn-redaktøren mye på jobb fra vekkerklokka ringer og til hun er på kontoret

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Nina Lødemel er redaktør i Foreldre & Barn, foreldre.no og BAM-bladene.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Kaffe. Begynte å drikke det da jeg var 34 år og gravid med min første sønn. Det var for å overleve fra klokka 14 og ut. Det var første gang bestemor titulerte meg som voksen.

– Hva har du på nattbordet?

– Jeg har ikke nattbord, for da blir det ikke rotete.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Jeg er småbarnsmor, så før jeg kommer meg på jobb er hele meg opptatt med å sjonglere motvillige bein inn i bukser og sokker, presse barn ned i barnestoler og å få minst mulig leverpostei på jobbklærne. Så prøver jeg å snike meg til noen koser fra små, myke barnekinn før jeg kjenner på litt dårlig samvittighet for å måtte gå. På t-banen er jeg på sosiale medier. Jeg kompenserer ved å være 100 prosent på jobb når jeg setter meg på plassen min.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Innenriks: «Samlet politisk front i Norge: Nå skal vi prate mindre i munnen på hverandre og heller løse noen viktige problemer sammen!»

– Hvor leter du etter gode saker?

– I eget hverdagsliv, for det er som regel aktuelt i foreldres liv akkurat nå. Eller hvis noen får tårer i øynene når de snakker om noe. Hvor vanskelig det er med skolestart for eksempel, da er det noe andre vil lese om.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

– Matt Groening, mannen bak tegneserien The Simpsons. Og Alf Prøysen. Men det blir jo vanskelig.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Hvileløs. Aldri helt fornøyd.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Da jeg jobbet i lokalavisa i Valdres som 19 år gammel sommervikar skrev jeg om et stort eiendomsprosjekt. Han som kom til å tjene mest på prosjektet ville ha sitatsjekk. Han fikk en print, som var det vanlige da, men da jeg skulle hente den med rettelser hadde han skrevet hele saken på nytt selv. Jeg nektet å ta imot utskriften, og sa at hvis han ville ha saken inn i avisa måtte han sende den inn som et leserbrev signert med eget navn. Da rev han hele arket i fillebiter foran ansiktet mitt mens han skrek illsint til meg. Han lusket imidlertid slukøret til redaktøren med en unnskyldning litt senere på dagen, og etter det fikk jeg beskjed fra redaktøren om at jeg kunne få fast jobb i avisa når som helst.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Leaving Neverland. Selv om det er en omdiskutert dokumentar fortalte den en sår historie om hvordan hver enkeltperson og absolutt alle relasjoner i en familie kan ødelegges når det skjer noe grusomt med et barn.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Jeg irriterer meg lite, egentlig, jeg vet at alle jobber så hardt. Men hvis det er noe, er det at vi i mediebransjen tror at andre folk er fryktelig opptatt av det som skjer i mediebransjen.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– At vi ikke tør eller har råd til å satse på færre, men ordentlig gode historier.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Akkurat nå, bilde av en mann med blåmerker i ansiktet.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Jeg er ganske lei av hele mobilen. En firebarnsfar jeg kjenner har innført mobilkurv når de voksne barna er hjemme på besøk. Jeg liker tanken, må bare surfe litt først.

– Når logger du av for kvelden?

– 22:59:59. Sånn cirka.