Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Journalisten referer til en samtale danske Journalisten har hatt med filmkunstner Bjarte Mørner Tveit fra Piraya. Her får Tveit fritt anklage Norges Pelsdyralslag for løgn, uten at vi gis mulighet til å forsvare oss. Tveit unnlater, jeg hadde nær sagt som vanlig, å tilby noen forklaring eller dokumentasjon som støtter opp under de anklagene han slynger ut.
Annonse
Det opprører, men overrasker ikke. Vi har vært gjennom det før.
Dette er det samme som Pirayas produksjon, aktivistfilmen Pels, kritiseres for av Kringkastingsrådet – og bakgrunnen for Tveits følelsesladde, og ubegrunnede, angrep på en hel næring.
Kringkastingsrådet ga NRK og Brennpunkt krass kritikk for å vise filmen Pels. Filmen beskrives som ensidig og at den kritiserer en hel næring uten å dokumentere dette tilstrekkelig. Rådet konkluderer med at Pels «er et sammenhengende uttalt argumenterende innlegg fra en part i en omstridt sak», og at «Brennpunkt kunne oppnådd en god debatt om pelsdyrforhold uten å utfordre kravene til kildekritikk og saklighet i dette tilfellet».
Jeg kan bare anta at utgangspunktet for Tveits rasende anklager er Danmarks Radio beslutning om at de nekter å sende den norske versjonen av Pels, fordi den «ikke lever op til de danske presseetiske regler».
[quote:1-left]
Piraya er produksjonsselskapet som står bak den kritiserte filmen Pels, der en aktivist og motstander av pelsdyrnæringen juger seg inn hos vanlige pelsdyrbønder og deres familier for å filme dem med skjult kamera over to år. Filmen er regissert av Ola Waagen, også en aktivist, som tidligere har laget film sammen med Blitz-miljøet Nettverk for Dyrs frihet. Mange av scenene i filmen Pels er basert på arkivbilder fra opptak gjort av Nettverk for Dyrs frihet, der aktivistene ulovlig tar seg inn på privat eiendom midt på natten.
Tveit forstår ingenting av kritikken mot filmen, og påstår at Kringkastingsrådet har basert seg på «løgner» fra pelsdyrnæringen, dette til tross for at rådet hentet inn uttalelser fra uavhengige dyrleger. I stedet gjentar Tveit gang på gang at pelsdyrnæringen lyver, uten å forklare hva vi juger om hva, eller på hvilken måte vi skulle gjort det.
I et demokrati har alle lov til å kjempe for ideer de tror på, men vi har visse spilleregler som skal sikre at alle får en rettferdig behandling. Blant annet skal den som anklages få mulighet til å forsvare seg, og det er den som angriper noen, som må føre bevis for anklagene han kommer med. Jeg håper at disse rettighetene også gjelder for pelsdyrbønder, selv om jeg iblant kan få inntrykk av at det ikke er tilfellet når jeg følger mediebildet.
