NRK ble felt av Pressens Faglige Utvalg for manglende åpenhet rundt finansieringen.
NRK ble felt av Pressens Faglige Utvalg for manglende åpenhet rundt finansieringen.

INNSIKT:

Et spørsmål om åpenhet rundt finansiering

Fredag behandler styret i Norsk Presseforbund forslag til endringer i Vær varsom-plakaten.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter. 

Det er behov for åpenhet, ikke bare rundt finansieringen av journalistikken, men også rundt innholdet i avtalene redaksjonene gjør med eksterne finansieringskilder, konkluderer utvalget som har lagt frem forslag til nytt punkt 2.8 i Vær varsom-plakaten. 

Forslaget blir behandlet av styret i Norsk Presseforbund førstkommende fredag.

I siste møte i Pressens Faglige Utvalg (PFU), ble NRK felt for å ikke ha opplyst at en TV-sending om travløpet «Oslo Grand Prix» var finansiert av en ekstern, kommersiell aktør, Norsk Rikstoto. To av gjestene i programmet, Märtha Louise og Kjetil Jansrud, har kommersielle avtaler med Norsk Rikstoto. Dette skulle NRK også opplyst om, konkluderte PFU. 

NRK-sendingen var laget av Maverix Studios, og i debatten påpekte flere av PFU-medlemmene at det hadde vært nyttig å få vite mer om avtalen produksjonsselskapet hadde med Norsk Rikstoto, som finansierte sendingen. 

Et naturlig spørsmål er da hva åpenhet rundt avtalen kan innebære for partene. VVP 2.8- utvalget peker på at det kan dreie seg om rettigheter, plikter og goder som eventuelt inngår i avtalen. 

Det handler ikke om at mediene må oppgi de økonomiske rammene for avtalen, men være åpne om forhold som er viktige for publikums oppfatning av mediets integritet eller troverdighet. 

Dette kan også styrke den etiske selvjustisen i redaksjonene, påpekte utvalget. 

Den usignerte lederen

Spørsmål om redaksjonell integritet og habilitet ble også aktualisert i en klagesak mot Aftenposten. 

En leser reagerte på at avisen like før kommunevalget på lederplass uttrykte støtte til partiene Venstre og Høyre, uten å gjøre leserne oppmerksomme på at datteren til politisk redaktør sto høyt oppe på Venstres liste i Oslo. 

Men Aftenposten ble ikke felt. Det skyldtes det spesielle ved den usignerte lederen; til forskjell fra signerte menings- og lederartikler, som handler om personers meninger, gir den usignerte lederen utrykk for mediets syn. 

I usignerte ledere handler det altså om hva det aktuelle mediet som institusjon mener, uavhengig av hva enkeltmedarbeidere måtte stå for. 

PFU konkluderte derfor med at det heller ikke var presseetisk påkrevd å opplyse om den bakenforliggende relasjonen mellom politisk redaktør og én av Venstres listekandidater til valget. 

Utvalget behandlet også disse klagene:

  • Linn Therece Johansen Kristoffersen mot Aftenposten: Forsvarssjefens kone mente seg offentlig uthengt av Aftenposten da avisen omtalte hennes leilighetssalg. Aftenposten stilte spørsmål ved om hun faktisk hadde bodd i leiligheten så mye som man skal, for å selge skattefritt. Spørsmålet kom opp fordi forsvarssjefen samtidig hadde uttalt at de var samboere, og han blant annet disponerte Forsvarets representasjonsbolig. PFU konkluderte med at Aftenposten ikke gikk over privatlivets grenser. Forholdene hadde offentlig interesse, og avisen stilte legitime spørsmål.
  • Linn Therece Johansen Kristoffersen mot Verdens Gang: Forsvarssjefens kone klagde også Verdens Gang inn for omtale av samme sak som Aftenposten, og PFU konkluderte på samme vis. Utvalget konstaterte at de omtalte hadde høyere stillinger i Forsvaret, og besatt den typen roller mediene åpenbart må kunne sette søkelys på. Det er dessuten legitimt å undersøke hvordan offentlige penger benyttes, uttalte PFU.
  • Lillesand kirkelige fellesråd mot Lillesands-Posten: To leserinnlegg i avisen ble felt av PFU, fordi det kom sterke beskyldninger om mobbing og trakassering uten at den anklagede fikk mulighet for samtidig imøtegåelse. Avisen brøt også kravet om kildekritikk og opplysningskontroll.
  • Ansgarskolen mot Dagen: Avisen omtalte styrelederens exit, kritikkverdige forhold ved skolens arbeidsmiljø og varsler mot rektor, og var klaget inn på flere punkter. Under tvil fant PFU imidlertid at de som hadde rett på samtidig imøtegåelse fikk komme tilstrekkelig til orde, og avisen utøvde tilstrekkelig kontroll av opplysninger i sin omtale av uroen ved Ansgar bibelskole.
  • Hilde Rød-Larsen mot Verdens Gang: Klageren hadde varslet mot en psykiater, noe VG omtalte. Klager mente hun godkjente denne omtalen på feil grunnlag, fordi hun ble forledet til å tro at avisen hadde flere saker liggende klare om psykiateren, med historier fra andre kvinner. VG avviste på sin side å ha lovet klager noe når det gjaldt publisering av andre historier, og påpekte at avisen uansett publiserte flere historier tre uker etter klagers sak. PFU konkluderte med at VG ikke hadde brutt kravet om å klargjøre premissene.
  • Thomas Bølum Kjørstad mot Fosna-Folket: Dette var en hårfin, og litt komplisert, fellelse på samtidig imøtegåelse (VVP 4.14), der redaktørrepresentantene i PFU tok dissens og konkluderte med «ikke brudd». Fosna-Folket hadde gjentatte ganger forsøkt å få en rektor i tale da de skulle publisere anklager mot rektoren. Men selv om avisen hadde forelagt flesteparten av beskyldningene, var det et par konkrete anklager som ikke var blitt forelagt konkret. For at muligheten til imøtegåelse skal bli reell, må den som anklages få vite om beskyldningene før publisering. Flertallet i PFU valgte derfor å felle avisen. Redaktørrepresentantene tok imidlertid dissens, fordi rektorens sjef i kommunen var blitt gjort kjent med innholdet i varselet som skulle omtales. Det var dette varselet avisen gjentatte ganger ba om kommentar til, og i varselet stod anklagene. Redaktørrepresentantene la til grunn at den kommunale sjefen kunne svare på rektorens vegne.
  • Norgesdemokratene mot Utrop: Norgesdemokratene ble koblet til voldelige nynazistiske grupper i en nyhetsartikkel. Dette var en sterk beskyldning som partiet skulle fått mulighet til å forsvare seg mot. PFU konkluderte derfor med at Utrop brøt god presseskikk på Vær varsom-plakatens 4.14.
  • Anita Furuhovde Borkhus mot Folldalsportalen: Folldalsportalen publiserte et nærgående bilde fra en trafikkulykke på et tidspunkt da helsetilstanden for de involverte var uavklart. Dette var i strid med Vær varsom-plakatens 4.6, som pålegger mediene å ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende.
  • Samarbeidsavisen Alvdal midt i væla, ble felt for samme publisering.
Powered by Labrador CMS