Torstein Tranøy er på sin sjette LO-kongress. LOs øverste organ – og viktigste politiske verksted – møtes hvert fjerde år. Hundrevis av mediefolk og toppolitikere trekkes til Norges største arbeidstakerorganisasjon de fem dagene kongressen pågår. Dagens Næringsliv-journalisten kjenner gamet bedre enn de aller fleste.
Medietrykket er minst på nivå med dekningen av de viktigste partilandsmøtene. Det kryr av journalister og fotografer i de mange korridorene, møtelokalene og presserommene i Folkets Hus på Youngstorget. Men helst hadde Tranøy ønsket å være et annet sted.
– Jeg ville heller vært i New York og dekket finanskrisen og Obamas spennende forsøk på å endre USA, slår han fast.
Tranøy har fulgt LO tett i 11-12 år for DN og tidligere også for Klassekampen. I 2007 utga han boka Vallas fall, om dramaet rundt den tidligere lederen.
Kritisk?
Nyhetsflommen fra LOs hovedkvarter er massiv. Men resulterer den også i gode eksempler på kritisk og undersøkende journalistikk om LO og samarbeidet med de rødgrønne regjeringspartiene? Svaret ser ut til å være tja.
På kongressens tredje dag intervjuer Tranøy statsminister Jens Stoltenberg. Dagen etter jakter han på valgkomiteens innstilling. Årets kongress er politisk udramatisk, men det er bråk i vente under valgene. Store og små medier, inkludert LOs egne fagblader, er på hogget.
Det meste av den kritiske journalistikken fra årets kongress knytter seg nettopp til valgene som førte til at to av LO-toppene ble skiftet ut.
Sluttpakke-nei
Tranøy søkte om sluttpakke da DN kuttet kostnader i vinter, men fikk avslag. Årsaken var åpenbar: Han er viktig for avisen, noe hans omfattende dekning av årets LO-kongress også demonstrerer.
Som en slags trøst ble Tranøy sendt på nyhetsjobbing i New York i to måneder, etter at DN besluttet å legge ned USA-kontoret sitt som ledd i innsparingsprosessen før jul.
– Nedleggelsen var en dum avgjørelse av en næringslivsavis, midt oppe i finansdramaet i USA, mener han.
Oppholdet i begivenhetenes sentrum ga mersmak.
– Nå synes jeg det er et naturlig tidspunkt å skifte over til et annet stoffområde. Og jeg kunne godt ha tenkt meg å fortsette i New York, ja. Samtidig føler jeg ansvar for det faglige stoffet og synes det er viktig at journalister får spesialisere seg også i krisetider.
Hundrevis
Tranøy og kollegene intervjuer LO-topper og sentrale rikspolitikere stående og sittende, mens debatten pågår blant de 330 representantene i den enorme kongressalen. Fagblader, aviser, nettaviser, radio og TV sender ut en løpende strøm av nyheter.
194 mediefolk var akkreditert til årets LO-kongress, og i tillegg ble et stort antall ikke-akkrediterte journalister sluppet inn mot å vise fram pressekort. Det betyr ikke at 300 journalister, fotografer og redaktører satt pal og refererte og kommenterte i Folkets Hus. Noen av de akkrediterte satte knapt sin fot i kongressen, mens andre tilbrakte mer enn halve døgnet der.
Når kongressen går over til å behandle de såkalt indremedisinske innslagene på kjøreplanen, som LOs handlingsprogram, senker mange av de tilstedeværende journalistene skuldrene. Mange forlater huset.
– Dette er ting vi ikke får på trykk, uansett, sier en av veteranene fra dagspressen. Det til tross for at LOs handlingsprogram, spesielt i en tid med rød-grønn regjering, trolig har større betydning i arbeidslivet enn de fleste partiprogrammene.
Mesaninen
LOs fagblader og deres fellesredaksjoner i stiftelsen LO Media (se egen sak) jobber tett og hektisk sammen i et redaksjonelt landskap på avsatsen som går under navnet mesaninen, en halv trapp ned fra hovedsalen. Øvrige mediefolk er innkvartert i LO-pampenes tidligere røykerom, et romslig lokale i samme etasje som salen. Her vanker det også gratis kaffe, rundstykker og sunnere mat i form av frukt og grønnsaker.
Vi møter kjente, fagligpolitiske journalister og redaktører som har dekket LO og kongressene gjennom flere tiår: Kirsten Karlsen og Stein Aabø (Dagbladet), Tor Axelsen, Øivind Nielsen og Hallgeir Westrum (Avisenes Nyhetsbyrå), Arne Grande og Torstein Tranøy (Dagens Næringsliv), Arne Strand (Dagsavisen), Knut Jeppsson (Radio Riks), Ulf Peter Hellstrøm (Aftenposten), Hedvig Bjørgum (NRK), Bjørn Haugan (VG) og Terje Valestrand (Bergens Tidende).
ANB-redaktør Axelsen er superveteran. Han deltok på sin første LO-kongress i 1973, lenge før de yngste mediefolkene på årets kongress var påtenkt.
– Dette blir min siste kongress, slår han fast. Det samme gjelder for ANB-kollega Nielsen, som er klar for Avtalefestet pensjon.
Tette bånd?
Så kan man spørre om det er litt for tette bånd mellom denne gjengen, som har pleid både profesjonell og halvprivat omgang med LO-topper i mange år, og deres kilder. Nei, mener Dagbladets kommentator Stein Aabø.
– Men journalistene har nødvendigvis mer kontakt med toppene enn med tillitsvalgte på grunnplanet, siden de fronter organisasjonens saker og blir konfrontert med saker og kritikk, sier han.
Tranøy er blant de journalistene som har nærmest kontakt med LO-ledelsen.
– Personlig har det aldri vært vanskelig for meg å skrive artikler med vinkler som LO-ledelsen kanskje ikke liker. Jeg håper jeg har klart å bevare den kritiske distansen. Andre får vurdere det, sier han.
I den motsatte enden av erfaringsskalaen finner vi ti medieelever fra Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole Ringsaker. Elevene hadde ansvaret for tekst og bilder til en daglig, åtte siders kongressavis, som ble brukket om og trykket av LO Media.
– Dette har vært en veldig utfordrende, og samtidig hektisk, erfaring. Noe annet enn å sitte i klasserommet og bli forklart hvordan vi skal jobbe. Det var bra å få et innblikk i hvordan det er å jobbe som fotojournalist, sier Ylva Holm Torsteinsson (20).
Trygghet
LO gikk med et overskudd på 170 millioner kroner i fjor. Hovedorganisasjonen og forbundene bruker nesten 80 millioner kroner i året på de 12 fagbladene og nettutgavene som er organisert i LO Media.I tillegg omsetter den grafiske avdelingen for nærmere 20 millioner, slik at stiftelsens totale omsetning forventes å bli rundt 100 millioner kroner i år.
De ansatte nyter tilsynelatende en bunnsolid, økonomisk trygghet, i motsetning til mange av sine yrkeskolleger i konkurranseutsatte og annonseavhengige mediebedrifter.
– Jeg er enig i at vi befinner oss i en tryggere havn enn andre i Medie-Norge, sier daglig leder av LO Media, Tore Ryssdalsnes.
– Men samtidig er det ikke bare å be om mer penger, utover normal lønns- og prisvekst. Vi må i stor grad skaffe penger selv til nye satsinger, som eksempelvis nettvirksomheten vår. Den har i realiteten vært underfinansiert.
Ryssdalsnes legger til at ulike redaksjonelle bilag og tjenester kan gi ekstra penger i kassa for LO Media. De redaksjonelle virksomhetene har i dag en svært beskjeden annonseomsetning, som kun utgjør drøyt to millioner kroner i året.
Kritisk?
Kongressen er tradisjonelt ikke anledningen for avslørende og kritisk journalistikk om LO som samfunnsaktør.
– Tja, svarer Aftenpostens Ulf Peter Hellstrøm, som har dekket faglig stoff siden 1985, på spørsmål om mediene har et tilstrekkelig kritisk blikk på LO og kongressen.
– Pressen tenker nok ofte litt tradisjonelt i forhold til slike begivenheter. Journalistene forsøker å finne sine vinklinger. Vi konsentrerer oss i stor grad om LOs forhold til statsministeren og myndighetene og om valgene på kongressen. Det er egentlig nok å gjøre med å formidle begivenhetene.
Ryssdalsnes i LO Media har et konkret eksempel på egenprodusert, kritisk journalistikk om LO og kongressen.
– Magasinet for fagorganiserte omtalte uryddige ansettelsesforhold for innleide servitører i Folkets Hus, noe som resulterte i at ledelsen og styret for huset lovte å rydde opp. For øvrig bidrar journalistikken vår til å gjenspeile de mange ulike synspunktene i debattene, sier LO Media-sjefen.
VG smalt til på kongressens åpningsdag, med en artikkel der et arbeidsledig LO-medlem kritiserte organisasjonen for å bruke så mye som 18 millioner kroner på kongressen i en krisetid.
Ansvarlig redaktør Per Valebrokk i økonominettstedet E24 er ikke imponert over mediedekningen fra årets LO-kongress.
– Som med politiske partiers landsmøter er det sjelden det som sies fra talerstolen som er interessant med LO-kongressen. Det er det som ikke sies og diskusjonene om dette under kaffepausene og i baren på kvelden som er spennende. Hvem blir ny nestleder og hva innebærer det for LO? Hva skal man egentlig si om Flåthens flaue og lite rause takketale til Valla?
Valebrokk sier at han gjerne skulle lest mer om dette, men at det ikke var mye å hente i mediene utover kjedelig og refererende journalistikk.
Jenny Ann Hammerø, informasjonssjef i LO, er derimot godt fornøyd. Hun har inntrykk av at mange saker på LO-kongressen, som oljeboring i nord, likelønn, pensjon og postdirektivet, kom godt fram i mediene.
Hammerø har ikke inntrykk av at stoff om LO-kongressen er nedprioritert.
– Det er alltid stor oppmerksomhet om den, og med rette. For det LO setter på dagsorden, blir ofte politikk, framholder hun.
Dette er Aabø enig i. Han skrev selv to dobbeltsidekommentarer fra LO-kongressen, og Dagbladet hadde også fyldig nyhetsdekning av debatten om likelønn og av valgene.
– Det er viktig for Dagbladet å være til stede på kongressen. Vi har faktisk en bredere dekning herfra enn fra noen av partienes landsmøter, som vi også prioriterer. Vedtakene på LO-kongressen kan jo bli viktigere enn vedtakene på eksempelvis Høyres landsmøte. Vinner de rødgrønne stortingsvalget, er det kort vei fra LO-kongressens vedtak til politiske realiteter, mener Aabø.
APF-tabbe
En journalist i Folkets Hus hadde en helt annen oppgave enn sine yrkeskolleger. Toril Alfsvåg fra Rana Blad er leder av Arbeiderbevegelsens Presseforbund og dermed tradisjonen tro representant nr. 1 på LO-kongressen. Alfsvåg ønsket å ta ordet i debatten om LOs nye handlingsprogram, for å støtte det nye punktet om økning av pressestøtten. Hun meldte seg på talerlisten, som allerede telte 207 personer.
– Jeg gjorde en formell feil da jeg ba om ordet, slik at forespørselen ble avvist. En misforståelse gjorde at jeg ikke oppdaget det før det var for seint, forteller den uheldige medierepresentanten.
