Følg PFU-møtet direkte

PFU konkluderte på torsdagens møte med at Østlandets Blads omtale av en dom inneholdt vesentlige feil, i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.2.

I kombinasjon med sakens karakter, detaljgrad og omtale av barn, landet utvalget også på at omtalen også brøt med presseetikkens krav til saklighet og omtanke.

Dermed ble det i tillegg brudd på punkt 4.1.

Saken ble behandlet bak lukkede dører.

Adresseavisen brøt ikke god presseskikk i et intervju med tidligere Rosenborg-styremedlem Ingvild Farstad, fastslo PFU på dagens møte.

I intervjuet fortalte Farstad at hun trakk seg fra RBK-styret på grunn av det hun beskrev som sjikane, hets og en «mobbekultur» fra deler av supportermiljøet. Kritikken ble særlig rettet mot «fraksjoner på Øvre Øst».

Les mer om klagen i PFU-databasen.

Kjernen, Rosenborgs organiserte supporterklubb, klaget saken inn til PFU.

De mente artikkelen rettet alvorlige beskyldninger mot en identifiserbar gruppe uten at supporterne fikk mulighet til samtidig imøtegåelse. Adresseavisen avviste brudd og mente kritikken gjaldt generelle forhold og ikke Kjernen som organisasjon.

Avisen var klaget inn både på punkt 3.2, om faktakontroll, og punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse.

PFU-sekretariatet hadde innstilt på fellelse på 4.14, men utvalget var av en annen oppfatning. Der sekretariatet argumenterte for at de sterke beskyldningene var rettet mot Kjernen, var ikke utvalget enig i dette.

– Jeg synes ikke dette er et presseetisk brudd, sa Øyvind Kvalnes, som representerer allmennheten.

Kjetil H. Dale, som representerer journalistene, var av samme oppfatning.

Etter en kort debatt ble konklusjonen at Adressa ikke hadde brutt god presseskikk.

Flere var imidlertid i tvil om det var Kjernen som ble anklaget eller ikke.

– Det er kjernespørsmålet, sa Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund og leder av sekretariatet.

Se og Hør brøt god presseskikk da bladet publiserte et bilde av Anne-Line Jorsett under bisettelsen til faren, NRK-profilen og sportskommentatoren Ole-Jacob Jorsett.

Det ble konklusjonen på dagens PFU-møte.

Bildet viste Jorsett og søsteren mens de holdt minnetale i Haslum krematorium. Jorsett klaget inn publiseringen, og viste til at hun ikke visste at en fotograf fra Se og Hør var til stede, og at hun ikke hadde samtykket til fotograferingen eller publiseringen.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

Se og Hør avviste brudd på god presseskikk, men beklaget at klageren ikke var kjent med fotografens tilstedeværelse. Bladet viste til at Ole-Jacob Jorsett var en kjent og folkekjær NRK-journalist, og at reportasjen var avdempet og respektfull.

PFU mente at Se og Hør hadde rett til å være til stede i bisettelsen og omtale den, men at bladet skulle vært mer varsomt overfor de pårørende.

«Se og Hør skulle ikke publisert bildet av klager, som var en nær pårørende i bisettelsen, uten å vite hvordan hun stilte seg til dette», skriver PFU.

Se og Hør ble felt på Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, om hensyn til mennesker i sorg.

Eivind Ljøstad stilte spørsmål ved om det var for strengt å felle Se og Hør. Han påpekte også at oppslaget i bladet, utover det ene bildet, i stor grad ikke handlet om familien, men var vinklet på tidligere kolleger som tok farvel.

Flere andre var også i tvil, men utvalget endte likevel på fellelse.

PFU konkluderte med at Kragerø Blad Vestmar brøt god presseskikk i en sak om prisavvik på drivstoff ved en St1-stasjon.

Avisen publiserte i mars en artikkel med tittelen «Lokket med billig drivstoff – men realiteten var en annen». I saken kom det frem at pristavlen viste 19,79 kroner per liter, mens prisen ved pumpene var 23,79 kroner.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

St1s pressekontakt Lillian Aasheim klaget saken inn til PFU. Hun hadde før publisering opplyst til avisen at prisavviket skyldtes en teknisk feil, at pristavlen var slått av, og at berørte kunder skulle få refundert mellomlegget. Disse opplysningene var ikke med da saken først ble publisert.

Kragerø Blad Vestmar forklarte at utelatelsen skyldtes en teknisk og rutinemessig svikt, og viste til at saken ble avpublisert og rettet kort tid etter.

PFU mente at avisen var i sin fulle rett til å omtale prisavviket, men at St1s forklaring var sentral for å gi leserne et riktig bilde av saken. Utvalget la vekt på at avisen hadde fått forklaringen flere timer før publisering, uten at den ble tatt inn.

Kragerø Blad Vestmar avpubliserte senere saken midlertidig og publiserte den på nytt med St1s svar. PFU mente likevel ikke at rettingen veide opp for overtrampet.

Avisen ble felt på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kontroll av opplysninger.

Det er en formidlende omstendighet at saken ble publisert etter midnatt og raskt ble rettet, mente Eivind Ljøstad, som representerer redaktørene i PFU.

Stavanger Aftenblad brøt god presseskikk i omtalen av dødsfallet til Bjarte Alexander Baasland, konkluderte PFU på dagens møte.

Baasland var sønn av Ernst Baasland, tidligere biskop i Stavanger. Han ble i 2010 dømt til fengsel etter å ha pådratt seg mange millioner kroner i gjeld som følge av spilleavhengighet. Den såkalte Baasland-saken fikk stor offentlig oppmerksomhet, og førte blant annet til at foreldrene gikk personlig konkurs og at Ernst Baasland gikk av som biskop.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

PFU understreket at Stavanger Aftenblad var i sin rett til å omtale dødsfallet, og at også kritikkverdige forhold fra en persons liv kan omtales i nekrologer og annen dødsomtale.

Utvalget la vekt på at straffesaken, som lå 16 år tilbake i tid, utgjorde det meste av innholdet i artikkelen, med få andre opplysninger om Baaslands liv.

Utvalget skriver videre at artikkelen fremstod hensynsløs slik den først ble publisert.

«Et menneskeliv er mer enn de vanskeligste årene», skriver PFU i uttalelsen.

Stavanger Aftenblad beklaget senere publiseringen og bygget ut artikkelen med sitater fra en som kjente avdøde. PFU mente likevel at dette ikke veide opp for det opprinnelige overtrampet.

Aftenbladet ble felt på Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

– Føles litt som et knyttneveslag å lese den første gang, sa Kjetil H. Dale om den innklagede artikkelen.

Dale representerer journalistene i PFU.

Finansavisen brøt ikke god presseskikk etter en klage på artikkelen «Kollaps for Stack by me» og en tilhørende Facebook-publisering.

Artikkelen omtalte blant annet selskapets økonomiske utvikling, et lån til daglig leder Madeleine Bjørnestad Røed og en tidligere konflikt med styremedlemmer.

Røed mente omtalen var misvisende og skadelig, og reagerte særlig på formuleringer om «full kollaps» i omsetning og drift. Hun mente også at Finansavisen ikke hadde gitt henne reell mulighet til samtidig imøtegåelse.

PFU påpekte at artikkelen fremsto ensidig, men viste til at Finansavisen hadde stilt spørsmål til Røed før publisering uten å få svar. Utvalget mente heller ikke at omtalen av en tidligere styrekonflikt utløste retten til samtidig imøtegåelse.

Utvalget mente formuleringene om «kollaps» var en spisset vurdering, og konkluderte under noe tvil med at spissingen var presseetisk akseptabel.

PFU la vekt på at grunnlaget for vurderingen kom tydelig frem i artikkelen.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

– Forstår at klager opplever dette som rammende, sa Ylva Lindberg, som representerer allmennheten.

Hun mente også at det var flere elementer i artikkelen som var upresise, men konklusjonen var likevel at dette ikke var nok til et brudd.

– Det jeg har vært mest i tvil om er bruken av ordet «kollaps», men jeg har landet på at det er innenfor, sa Øyvind Kvalsnes, som også representerer allmennheten.

Den TV 2-sendte helsedokumentarserien «Uten synlige tegn» ble klaget til Pressens Faglige Utvalg fordi regissøren og en av legene som figurerer i serien er søsken, har Journalisten tidligere omtalt.

Klager Trond Seip Gundersen er ikke omtalt i serien, men har benyttet den allmenne muligheten til å sende PFU-klage når det gjelder kapittel 2 i Vær varsom-plakaten, som handler om integritet og troverdighet.

Klagen gjelder VVP-punktene 2.2 og 2.3, henholdsvis om å verne om sin uavhengighet og om åpenhet om bakenforliggende forhold.

Gundersen skriver i klagen: «Dobbeltrollen fører til spekulasjoner om inhabilitet. Kravet om habilitet må være skjerpet når serien er presentert som dokumentar, og handler om behandlingsmåten, ikke legenes privatliv.»

Les mer om klagen og tilsvaret hos PFU-basen.

TV 2 har svart at relasjonen var kjent for produksjonen fra start og ble gjenstand for en konkret redaksjonell vurdering i både produksjonsselskap og TV 2 før prosjektet ble igangsatt.

«Det har vært et eksplisitt mål å sikre at materialet ble behandlet med nødvendig kritisk distanse og journalistisk integritet, hensyntatt relasjonen. Dette er fulgt opp både i forberedelse, opptak og redigering», har TV 2 skrevet i sitt tilsvar.

Redaksjonen vurderte det selv til at søskenrelasjonen ikke var et «bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet» som det var nødvendig å synliggjøre tydeligere enn det ble gjort via rulletekst og navngivelse av legen.

Under behandlingen mente flere PFU-medlemmer at publiseringen var i grenseland på 2.2, men utvalget landet under tvil på at TV 2 holdt seg innenfor på uavhengighet.

Men: TV 2 måtte ta hensyn til at bindingen kunne føre til spekulasjoner om inhabilitet, heter det i den vedtatte uttalelsen.

«Da var det ikke tilstrekkelig at redaksjonen selv mente at uavhengigheten var ivaretatt. Redaksjonen må i slike saker legge vekt på publikums oppfatning. Utvalget minner om at forhold som kan synes opplagte for mediet, ikke nødvendigvis er det for seeren.

TV 2 skulle opplyst om regissørens relasjon til legen, konkluderte utvalget, og felte TV 2 for brudd på god presseskikk etter Vær Varsom-plakatens 2.3.

Adresseavisen ble klaget inn til PFU etter en reportasje om foreldrene til en jente med autisme og psykisk utviklingshemming.

Klageren, en privatperson, mente avisen hadde brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, om omtale av barn. Hun reagerte på at jentas atferd ble beskrevet som voldelig, og mente omtalen bidro til en stigmatiserende fremstilling av et sårbart barn.

Adressa avviste brudd på god presseskikk. Avisen påpekte i sitt tilsvar til PFU at reportasjen handlet om foreldrenes kamp for å få et tilrettelagt botilbud, og at opplysningene om jentas atferd var nødvendige for å forklare familiens situasjon og behovet for hjelp.

Redaksjonen viste til at jenta ikke ble navngitt eller avbildet, og at detaljene ble dempet sammenlignet med informasjonen avisen satt på.

Avisen pekte også på at foreldrene ble involvert i vurderingene av hvilke opplysninger som skulle publiseres.

I sin sluttreplikk skrev avisen at «en fagstemme kunne ha tilført ytterligere perspektiver på hvordan atferden kunne forstås i lys av autisme og utviklingshemming», men fastholdt at saken først og fremst handlet om en konkret families situasjon.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

PFU-sekretariatet innstilte på at avisen ikke skulle felles.

I utvalget var det imidlertid tvil. Flere helte mot at avisen burde felles.

– Her mener jeg at artikkelen går veldig langt i å stigmatisere et barn, sa Øyvind Kvalsnes. Han representerer allmennheten i utvalget.

Han etterlyste også en fagstemme i artikkelen. Dette var noe flere i utvalget trakk fram da saken ble diskutert.

Flere stilte også spørsmål ved om foreldrene også burde ha blitt anonymisert helt eller delvis.

Kjetil H. Dale, representant for journalistene, mente at Adressa ikke skulle felles.

– Her er vi i nærheten av pressens blindesone. De som er utsatt for systemsvikt, sa han og la til at hvis avisen hadde anonymisert mer, kunne saken ha mistet gjennomslag.

Flere stilte spørsmål ved om detaljnivået var nødvendig.

– Kombinasjonen mange detaljer og mangel på fagstemmer, mener jeg er problematisk, sa Ylva Lindberg, som også representerer allmennheten.

– Jeg synes det er for hardt å felle på fravær av en faglig stemme, mente Eivind Ljøstad, som representerer redaktørene.

Konklusjonen til flertallet ble til slutt at Adressa ikke har brutt god presseskikk. Men flere av dem som stemte med flertallet, påpekte at dette var noe de landet på under tvil.

Etter en artikkelserie i Avisa Nordland om lederflukt og konflikter i administrasjonen i Meløy kommune, ble avisa klaget til Pressens Faglige Utvalg av kommunen.

Tidligere kommunedirektør Arne Johansen samtykket til klagen, som blant annet handlet om opplysninger om hvorvidt Johansen fikk sluttavtale med etterlønn eller «ble sendt rett på hjemmekontor» i oppsigelsestiden da han sa opp stillingen.

Kommunen og Johansen fikk heller ikke anledning til imøtegåelse på blant annet en påstand om at en varsler ble utsatt for gjengjeldelse, mener de i klagen, som gjelder Vær varsom-plakatens punkter 3.2 om opplysningskontroll, 4.4 om dekning for titler, 4.13 om rettelser og 4.14 om samtidig imøtegåelse.

Avisa har gjort enkelte rettelser og presiseringer i nettsaker etter publisering, men forsvarer i PFU-tilsvaret publiseringene.

Les mer om klagen og tilsvaret hos PFU-basen.

PFU-sekretariatet vurderte at imøtegåelse var i grenseland, men var overholdt, blant annet via dokumentinnsyn i kommunens svar på gjengitte anklager. Men sekretariatet foreslo fellelse på punktet om opplysningskontroll.

Det samme landet utvalget på, og konkluderte med at AN ikke hadde dekning for å fremstille det som Johansen sikret seg etterlønn eller satt «på hjemmekontor uten arbeidsoppgaver med full lønn». Presiseringene var ikke nok til å rette opp det opprinnelige overtrampet.

AN ble felt på Vær varsom-punkt 3.2.

PFU konkluderte med at VG ikke brøt god presseskikk i artikkelserien om Watchbird og Safegaiter-masken.

VG publiserte i desember 2025 og februar 2026 flere artikler om masken, som regjeringen planla å kjøpe inn for 100 millioner kroner. I januar 2026 stanset Forsvarsdepartementet det planlagte kjøpet.

Serien ble tidligere i år hedret med SKUP-prisen.

Watchbird klaget VG inn for brudd på Vær Varsom-plakatens punkter om kontroll av opplysninger, saklighet og omtanke og samtidig imøtegåelse. Selskapet mente blant annet at VGs test av masken i en gassbu bygget på feil premisser, fordi Safegaiter ikke var ment å beskytte mot CS-gass i gassform, men mot aerosoler og partikler i operative feltforhold.

PFU mener derimot at VGs sammenligning av Safegaiter med en billig støvmaske fra Biltema var relevant og berettiget, sett opp mot hvordan maskens egenskaper var omtalt av selskapet selv og Forsvarets forskningsinstitutt. Utvalget viser også til at VG hadde etterspurt dokumentasjon fra både selskapet, Forsvaret og regjeringen før avisen gjorde egne tester.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

Utvalget konkluderte med at VG gjorde et grundig journalistisk arbeid, med tilstrekkelig faktakontroll, kildebredde og balanse. PFU mener også at Watchbirds syn kom frem i tilstrekkelig grad.

Utvalget skriver i uttalelsen at de forstår at omtalen har vært belastende for selskapet, og trekker også fram at den fikk alvorlige konsekvenser da avtalen ble terminert, men minner om at presseetikken ikke er ment å være en beskyttelse mot ubehag som følger av kritisk og undersøkende journalistikk.

Utvalget pirket litt borti det de mente var unøyaktigheter i beskrivelsen av maskene i den første publiseringen, men påpekte videre at dette kom fram i de videre publiseringene.

– Jeg tenker at det ikke er noen tvil her, sa Eivind Ljøstad, som representerer redaktørene i utvalget.

– En grundig uttalelse, sa Kjetil H. Dale, som representerer journalistene.

Han mente også at det ikke var særlig vanskelig å ta stilling til denne klagen.

– Jeg synes det er grundig journalistikk, sa Ylva Lindberg, som representerer journalistene.