Kristine Nyborg anonymiserer barna sine i fotoboken om småbarnslivet. Dette er det eneste unntaket. – Det var altfor bra til ikke å ha med i boka, sier hun.

Fotojournalistikk

Prisvinnende fotograf må skaffe 70.000 kroner på tre uker

– Men boka skal ut, det skal skje på en eller annen måte, sier Kristine Nyborg.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Det er snart ti år siden fotojournalist Kristine Nyborg ble mamma for første gang. Det er dermed også snart ti år siden hun begynte å fotografere barna sine.

Fotograferingen ble en måte for Nyborg å vise resten av verden hvordan det er å være hjemmemamma til tre små barn, uten barnehage, og uten støtte fra besteforeldre og nær familie i et land langt unna alt som var kjent.

Bildene, som vant andre pris i åpen klasse under Årets bilde, er nå kun få uker unna å bli foreviget mellom to permer. Det vil si: Kanskje, for alt avhenger om hun klarer å få inn nok penger til å fullfinansiere utgivelsen.

En irriterende bok

Forleggeren vil at hun skal vise at boken kan bli solgt før de sender den til trykkeriet. Trykkingen forhåndsbetales ved å legge den ut for salg gjennom folkefinansieringen Kickstarter.

– Da jeg fikk barn flyttet vi til Canada hvor barnehagen for våre tre barn ville kostet 22.000 kr i måneden. Det hadde vi ikke råd til, så jeg tok på meg hovedansvaret for barna, skriver Nyborg.

– Det er jo ganske logisk, for om den ikke blir solgt er det jo et enda større minusprosjekt, forklarer hun.

Boka er allerede ferdig designet. Det skal, ifølge Nyborg, være en irriterende bok å bla i. Sidene har forskjellige størrelser, og det er barnetegninger tegnet over bildene.

– Jeg har så hjemlengsel, jeg har ikke vært hjemme på fire og et halvt år, sier hun på Zoom fra Canada, før hun henter seg inn og legger til:

– Den skal ha syntetisk cover, for den må kunne søles kaffe på.

Fotoboka «Learning to speak bear» handler om livet med små barn, om den mentale helsen til mødre, og presset som legges på dem fra dem selv og samfunnet. Det er ikke en pen kaffebok, presiserer hun.

– Å lage barn er en biologisk prosess, å bli mamma er ikke det. Kroppen min lagde tre barn på 15 måneder og det tok nesten knekken på meg, skriver Kristine Nyborg om dette bildet.

– Det er så vanskelig å forklare hva som skjer i hodene våre, dette er et forsøk på å forklare det. Om mødre får tak i boken har de noe de kan vise frem til folk som ikke forstår hva det er de går igjennom. Jeg ville ikke bare lage en «bla-videre-bok» for jeg tar jo ikke fine bilder, jeg tar rå bilder, det er bæsj og det er rot, forteller hun.

Bildene av barna er anonymisert. Nyborg og mannen ble enige om at ansiktene ikke skulle vises.

– Prosjektet har alltid vært anonymt og siden boken handler om morsrollen og ikke barna i seg selv, er det en intensjon. Men jeg har jo også lyst til å vise frem barna mine, som alle andre folk, det bare lar seg ikke gjøre, forklarer hun.

Et tapsprosjekt

Budsjettet til boka ble mye større enn hun hadde planlagt. Designet er komplisert, og den amerikanske forleggeren tar hele 50 prosent av inntektene.

Fotojournalist Kristine Nyborg har bodd i Canada siden 2013.

– Bare det å sende boka rundt til alle som vil ha den, koster 40 prosent av innsamlingen. Jeg driver jo ikke med foto for å bli rik. Hele prosjektet gikk i rødt for lenge siden.

Hun ler når hun sier det, for det er ikke lett å overleve som frilans fotojournalist. Legg til at hun er kvinne og fikk tre barn på 15 måneder, så blir det nesten en umulighet.

Nyborg jobbet som frilans fotojournalist i Oslo lenge før hun flytta til Canada. Hun forsøkte å fortsette i jobben etter at hun ble mamma, men forstod fort at det ikke lot seg gjennomføre å kombinere småbarnstilværelse med frilansjobbing og reising.

– Jeg fikk beskjed av en kollega da jeg jeg ble gravid med førstemann at jeg nok ikke kom til å fortsette å jobbe som frilanser, og det skjedde, sier hun og legger til:

– Jeg begynte å ta bilder av livet mitt, og publiserte det på Instagram. Det ble en form for markedsføring, å snakke åpent om kaoset jeg levde i. Mannen min reiste mye, og jobbet med en doktorgrad, så det var jo stort sett bare meg og barna.

Menneskelig rot

Hun fikk mange tilbakemeldinger fra andre mødre som satte pris på åpenheten. Endelig var det noen som snakket om hvor vanskelig mammarollen kan være.

– Jeg vil at vi skal ha flere samtaler rundt morsrollen og hva det betyr mentalt å være mamma, det er kjempevanskelig, sier hun og forklarer:

– De forstår ikke tid ennå. Så når jeg sier ti minutter kan jeg si fem minutter, ett minutt senere og sånn fortsetter vi til ti minutter egentlig er en halv time. Noen ganger er det alt jeg trenger for å rekke å trekke pusten.

– Vi er jo så kjappe til å si at alt går bra, at alt er fint, og det er jo bra, men det er jo allikevel fryktelig vanskelig å være mamma. Det er et mentalt press uten like, det skal man liksom ikke snakke om, for barna er jo så fine og uskyldige, men det må være lov å si at du elsker barna over alt på jord og samtidig si at du er dritsliten.

Boka er allerede ferdig designet. Det skal, ifølge Nyborg, være en irriterende bok å bla i. Sidene har forskjellige størrelser, og det er barnetegninger tegnet over bildene

Tanken på å gjøre instagramprosjektet til en bok fikk hun av Linda Bournane Engelberth under en workshop hun holdt i regi av bildebyrået Seven.

Boka skulle kun lages av kvinner, det bestemte Nyborg seg for tidlig i prosessen. Det var viktig for henne at de som jobbet med prosjektet forstod hvor slitsomt og intens morsrollen kan være.

– Det var viktig for meg at bare kvinner fikk delta på dette prosjektet, ettersom det handler om mammaer og morsrollen, sier hun og legger til:

– Jeg må forklare mye mer til menn enn til kvinner om hva dette prosjektet handler om, det sier jo litt.

Mangler 70.000 kroner

I Canada og USA må boka fullfinansieres før den kan trykkes. Det vil si at Nyborg må få inn nok penger til å trykke den og ikke minst få den sendt til alle som ønsker å kjøpe den.

– Nordamerikanske forleggere vil at fotografene skal selge nok bøker på forhånd til trykkingen så de ikke sitter på masse bøker i etterkant, forklarer hun.

Så langt er boka 65 prosent fullfinansiert. Hun fikk noe støtte av Fritt Ord som har gått til designet. Nå har hun tre uker på seg på å få inn de siste 70.000 kronene.

– Alle små ting hoper seg opp. En rask vask under bordet tar jo bare ti minutter. Tre slike runder vask om dagen i fem år tilsvarer 37 døgn av livet mitt. De fem første årene som mor brukte jeg omtrent 4100 timer i året på smått og stort hjemme. Det tilsvarer 342 12-timers arbeidsdager, men morsrollen min betaler hverken overtid eller pensjon. Dette er det andre skiftet.

24. august stenger kickstarteren, forhåndssalget av boka.

– Hva skjer om du ikke har nådd målet da?

– Da blir det ikke bok, sånn er det. Det er drit stress, sier hun og ler, før hun legger til:

– Men boka skal ut, det skal skje på en eller annen måte.

Powered by Labrador CMS