Frp vil stanse offentliggjøring av skattelister
Det blir ikke fremmet forslag i vårsesjonen i Stortinget om å stramme inn på offentliggjøring av skattelister, men Fremskrittspartiet er klar med et forslag til høsten. Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening håper politikerne nå bruker tiden til å tenke seg skikkelig om.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Både Skattedirektoratet og Datatilsynet har i noen tid ivret for å stramme inn på offentliggjøringen av de årlige skattelistene. Medienes bruk av skattelister har lenge vært et irritasjonsmoment, og også i Stortinget er det krefter i gang som ønsker en innstramming når det gjelder dagens regler for offentlighet omkring listene. Det har lenge vært kjent at Fremskrittspartiet og Høyre ønsker å endre reglene, mens Kristelig Folkeparti og Venstre har vært usikre.
Gjermund Hagesæter, som sitter i finanskomiteen for Fremskrittspartiet, sier til Journalisten at hans parti er klar med et forslag med sikte på å stramme inn sakens regler.
- Vi mener dette har sklidd helt ut, spesielt etter at en del aviser har begynt å legge skattelistene ut på internett. I Bergen har til og med Bergensavisen tatt seg betalt for dette. Ordningen medfører stor ulempe for mange privatpersoner, som føler seg uthengt ved at opplysninger om deres private økonomi gjøres kjent for alle. Dette må vi gjøre noe med, sier Hagesæter.
Han opplyser at Fremskrittspartiet på gruppemøtet i forrige uke behandlet utkast til et Dokument 8-forslag, men at dette først vil bli fremmet til høsten. Detaljene i forslaget er ikke klare ennå, men intensjonen er at det skal strammes inn på medienes adgang til å offentliggjøre skattelister.
Ikke beroliget
Per Anders Johansen, leder for NRKs Brennpunktredaksjon, sier til Journalisten at han ikke er beroliget over at saken er utsatt. Tvert imot ser han en rekke farer ved det presset som nå øves for å hindre offentlig innsyn i skattelistene.
Så langt Journalisten kjenner til er det bevegelse politisk i retning av å ville stanse offentlighet om skattelistene. Det er grunn til å merke seg at en forretningsdrivende i Stavanger nylig trakk en ankesak om retten til å offentliggjøre slike lister, fordi han antok at det er en politisk utvikling i gang i Stortinget i retning av forbud eller delvis forbud.
- Skattelistene brukes i de aller fleste redaksjoner med stor varsomhet, og de er et meget viktig arbeidsverktøy. Fjerner man fullt innsyn i de offentlige skattelistene, vil journalister bli henvist til å benytte private tjenester som koster betydelige beløp og er vanskeligere å søke i. Det vil favorisere de store og rike mediene og skape store vansker for journalister i medier med dårlig økonomi, sier Johansen.
Også generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening er meget betenkt, men han håper at FrP og de øvrige partiene vil bruke den ekstra ventetiden de nå får til å tenke seg godt om før de foretar noen inngrep i offentligheten rundt skattelistene.
- Offentlighet omkring beskatningen er en tradisjon som går over tusen år tilbake, sier Øy. Allerede de gamle vikinger møttes på tinget og diskuterte hva hver enkelt skulle yte til fellesskapet. Siden har vi hatt full åpenhet om dette i Norge, sier Øy.
Private alternativer
Det er uklart hva Fremskrittspartiet vil foreslå til høsten og hva som eventuelt vil få flertall i Stortinget. Men det spekuleres i om Stortinget vil velge å beholde åpenheten rundt skattelistene, men fjerne enkelte opplysninger som for eksempel adresse og fødselsnummer, noe som vil gjøre det meget vanskelig å benytte listene. Alternativet blir da private tjenester.
- Det er påfallende at verken Skattedirektoratet, Datatilsynet eller Fremskrittspartiet har noe imot at private kan formidle de samme opplysninger, sier Per Anders Johansen.
En av aktørene er Dun & Bradstreet, som gir ulike typer personopplysninger. Ingen av dem krever bestemte abonnementsordninger foreløpig, men DB Interaktiv tar 70 kroner for en ordinær kredittsjekk, 100 kroner for likningsopplysninger og registrerte betalingsanmerkninger og 150 kroner for en mer omfattende personsjekk som også omfatter en kredittscore.
D&B har også under forberedelse et årsabonnement på såkalt kredittkontroll, der man tilbyr klippekort med fra 500 til 4.000 klipp slik at man kan søke ulike opplysninger. Kortene vil koste fra 2.900 til 11.400 kroner når de kommer i salg i slutten av mai.
For mediene kan slike tjenester med andre ord bli en kostbar affære dersom de skal benyttes i noen grad.
