Gerd Benneche er gått bort, 89 år gammel. Første gang jeg traff henne, var da vi begge samme år begynte i Dagbladet. Siste gang jeg traff henne, var tilfeldig for noen måneder siden. Da var hun nok noe redusert fysisk, men ellers like opptatt som før av det som rørte seg i pressemiljøet.
I de år som lå imellom, hadde vi et godt kollegialt forhold, og i en lengre periode et nært samarbeid i NJ og NP. På samme måte som hun var en markant skikkelse i norsk presse som journalist, var hun det også som tillitsvalgt i pressens organisasjoner.
Hennes sosialjournalistiske innsats i Dagbladet vant beundring og anerkjennelse, ikke bare blant kolleger, men også hos den opplyste allmennhet. Arbeidet for reformer i det psykiske helsevern og barnevernet var en langvarig og tung strid, men den ga resultater til slutt.
Hennes journalistiske bragder innbrakte henne også fullt fortjent i 1975 norsk presses fremste pris for «fremragende journalistikk».
I pressens organisasjoner møtte mange henne første gang for alvor på landsmøtet i Norsk Journalistlag i 1968, men hun hadde allerede før det gjort seg gjeldende som tillitsvalgt i redaksjonsklubben. Her krevde hun at det måtte være full åpenhet om alle medarbeideres lønn. Det var ikke alle som fant det naturlig for 40-50 år siden. Fra 1968 til 1970 var hun medlem av NJs landsstyre og arbeidsutvalg. I forhandlingsutvalget var hun med i fire år fra 1968, og med sin juridiske bakgrunn var hun en god støttespiller.
På landsmøtet i 1970 fikk hun vedtatt et forslag som pekte på lønnsforskjellene mellom mannlige og kvinnelige journalister, og som påla NJ-ledelsen i de kommende lønnsforhandlinger å arbeide for å «fjerne lønnsdiskrimineringen av kvinnelige journalister».
Dette ble opptakten til en bevisstgjøring blant de kvinnelige journalistene, og det medførte en prioritering av likestillingsarbeidet i NJ.
Da Norsk Presseforbund i 1971 ble omorganisert, ble Gerd Benneche som NJs representant, NPs første nestleder. Fire år senere overtok hun som leder etter Trygve Ramberg. Med sans for formalia, kombinert med en smidig forhandlingsevne, var hun med på å legge grunnlaget for at det nye NP skulle fungere så godt som det gjorde. Da NP opprettet sitt offentlighetsutvalg var det naturlig at hun ble den første leder av det.
Gerd Benneche var i alt sitt virke preget av grundighet, saklighet og engasjement. Disse egenskapene, kombinert med en naturlig vennlighet og lun humor, gjorde henne respektert og avholdt. Vi kan være stolte av å ha hatt henne i vår yrkesgruppe.
