Konsernsjef Kjell Bjordal i Ewos beskylder undertegnede i kronikks form for dokumentfalsk i siste nummer av Journalisten.
Fredag 1. oktober 2004 var Kjell Bjordal på besøk i TV 2 for å se dokumentarfilmen «Det vi skal leve av», tre dager før sending. Han medvirket i filmen og fikk se filmen før publisering og derved muligheten til å korrigere faktiske feil. Da filmvisningen var over, slo han i bordet og sa «dette er feil!». Vi svarte «Fint, da er tiden inne for å korrigere disse.» Det ble lenge taust, før han utbrøt: «Perspektivet er feil!»
Faktafeil fant han ikke, men han likte ikke perspektivet. Kanskje ikke så rart; oppdrettsbransjens perspektiv har stått uimotsagt i norske medier i flere tiår. Det var derfor på tide at alternative perspektiver ble presentert for et norsk publikum. Undertegnede står bak to av de tre filmene Bjordal ikke liker. Den tredje er produsert av Sveriges Televisions Uppdrag Granskning, innkjøpt og vist av NRK Brennpunkt.
Fire år etter «Det vi skal leve av», laget vi filmen «Rovdrift» (2008), hvor vi tar opp statens mange roller i tilknytning til oppdrettsbransjen. Her påpeker vi at staten «sitter på alle sider av bordet», ved at de er hovedeier i et av verdens største oppdrettsselskaper (Cermaq, med datterselskapet og forprodusentselskapet Ewos), at de gjennom statsaksjeselskapet Eksportutvalget for fisk er ansvarlige for verdens største markedsføring av merkevare innen fisk («Norsk Laks») og at staten og regjeringen er ansvarlig for kvotefastsettelser og forvaltning av norske fiskerier – som utgjør fundamentet for oppdrettsbransjen.
Vi var av den oppfatning at adressen for kritikken i filmen var staten/regjeringen, ved fiskeriminister Helga Pedersen, som vi også hadde et lengre intervju med hvor hun fikk svare på kritikken i filmen.
Ewos og Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL) klaget filmen inn til PFU, og klagen var lang: Praktisk talt hver setning i filmen ble innklaget. PFU ga klageren medhold på ETT punkt; paragraf 4.12, de mente det var rimelig at klager følte seg rammet av kritikken i filmen, uten at de var blitt gitt samtidig tilsvar.
Kjell Bjordals kronikk er et viktig eksempel på hvordan PFU-avgjørelser misbrukes. I hans språkdrakt får vi inntrykk av at PFU-dommen rammet ikke bare «Rovdrift», men også SVTs dokumentarfilm og vår egen film fra fire år tidligere. Vi får også inntrykk av at PFU stiller seg bak hans grove beskyldninger om «dokumentfalsk».
Fellelsen i PFU av «Rovdrift» tar vi til etterretning. Men det er liten grunn til å tro at klager ville fremstått i et bedre lys dersom de hadde medvirket i filmen. I SVTs film «Det rosa gullet» får bransjens representanter rikelig med plass, og for alle som har sett filmen – dette styrket ikke bransjens perspektiv.
Kjell Bjordal har et godt poeng når det gjelder perspektiver. Når han sier at «Seerne får ikke vite at uttaket av fisk fra havene har vært konstant siden før lakseoppdrett begynte», da forteller han ikke at verdens samlede fiskeriressurser i samme tidsrom har blitt dramatisk redusert. Når uttaket av fisk fra havet opprettholdes på samme nivå – sterkt drevet frem av oppdrettsbransjen – i en periode med kraftig reduksjon, kreves det kun enkel hoderegning for å forstå at ressursene rammes hardt.
Så ja, det handler så definitivt om perspektiver! Og IKKE om faktafeil.
La dette være en påminnelse til alle våre kolleger om faren for slike misbruk – «dokumentfalsk» – av PFU-dommer som ressurssterke klagere ofte benytter; i dette tilfelle det statskontrollerte Ewos.
Per Christian Magnus, Robert Reinlund og
Mats Ektvedt
TV 2s Dokument 2-redaksjon
