Hvor stopper ansvaret? PFU-behandlingen vi ikke får være med på

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

En torsdag kveld i slutten av november i fjor var det klart for Journalistens julebord. Tradisjonen tro skulle vi spise kinesisk. Før vi fikk satt oss til bords, var kveldens samtaleemne sikret. Klokka 16.43 publiserte Aftenposten-artikkelen «Subjekt-redaktør Danby Choi ble pågrepet og fikk telefonen ransaket av politiet».

At det hadde kommet alvorlige anklager mot Choi, var kjent i flere redaksjoner. Sterke påstander ble i tillegg delt i sosiale medier, særlig på TikTok. Flere redaksjoner hadde gjort egne undersøkelser, men ingen hadde publisert noe – ikke før denne kvelden.

Det er denne artikkelen, pluss Aftenpostens publiseringer på TikTok, som nå er klaget inn til PFU.

• Les PFU-sekretariatetes oppsummering av klagen.

Ble identifisert

I Journalisten-redaksjonen var vi delvis kjent med anklagene, og at det skulle være levert en anmeldelse. Men det skal mye til for at en anmeldelse blir omtalt. Kanskje mot en bedrift, men terskelen er ekstra høy når saken er av privat karakter. Og omtaler man en siktelse, skal det mye til før man identifiserer.

Aftenposten-artikkelen, som identifiserte Choi med fullt navn, kunne fortelle at han hadde vært siktet, men at saken var henlagt. Henlagte straffesaker som ikke har vært kjent for offentligheten, blir sjelden omtalt.

Senere samme kveld publiserte Dagbladet og Nettavisen artikler. Begge henviste til Aftenposten, men artiklene bar preg av at redaksjonene hadde gjort selvstendige undersøkelser. Etter all sannsynlighet før Aftenposten la ut sin.

Men ingen andre – i hvert fall ingen andre som vi fikk med oss – rørte saken. Hva gjør vi da?

Vinklet på telefonen

Aftenpostens artikkel, selv om den omtalte at Choi hadde vært under etterforskning, hadde ikke det angivelige lovbruddet som sin vinkling. De vinklet på at telefonen hans hadde blitt ransaket av politiet, noe som raskt kan komme i konflikt med kildevernet når telefonen tilhører en redaktør eller journalist.

Om forfatteren

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

Vi landet på at vi, som et fagblad som dekker mediebransjen, ikke kunne la være å omtale saken. 

Trolig var det ingen bransjenyheter som ble mer diskutert det neste døgnet. Å ikke gjøre noe ville ha vært rart. Det handlet om viktige redaksjonelle prinsipper.

Dagen etter publiserte vi artikkelen «Aftenposten om Danby Choi-sak: – Telefonen som gjør at dette har nyhetsverdi». Vi spilte også inn podkast­episoden «Når en redaktør blir ransaket» noen dager senere.

Vi vurderte å anonymisere Choi, men landet på at det å lage journalistikk på Aftenpostens vurderinger ville være krevende uten å identifisere. Vi anså også at vår bruk av navnet ville være en svært begrenset tilleggsbelastning.

Har nyhetsverdi

Aftenpostens nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen uttalte i november til Journalisten at deres hovedvurdering var at det har nyhetsverdi at en sjefredaktør får beslaglagt og ransaket telefonen sin.

Det er ikke vanskelig å være enig i den biten, isolert sett. Utfordringen var at ved å omtale dette, ble det også kjent at Choi hadde vært under etterforskning – og disse opplysningene ble i beste fall hengende i løse lufta.

I Aftenpostens artikkel står det at saken er henlagt etter «bevisets stilling». Avisen skriver videre:

«Det innebærer at politiet ikke har gradert mistanken. Det kan også bety at bevisene i saken kan være alt fra svake og helt opp til terskelen for å ta ut en tiltale. Men at politiet har vurdert de samlede bevisene ikke som sterke nok for en tiltale.»

Faktuelt riktig alt sammen, samtidig kan det lett oppfattes som at «kanskje er det noe her». Jeg skjønner i hvert fall at Choi reagerer.

Et annet spørsmål er om et eventuelt brudd på kildevernet i denne saken er en nasjonal sak. Det kunne ha vært et tema for oss i Journalisten, i et fagblad som skriver om journalistikk, men var det naturlig at Aftenposten skulle vinkle på dette?

Mener vinklingen er feil

I sin klage har Choi klaget inn Aftenposten på en rekke punkter. Han mener blant annet at tittelen er feil. Telefonen ble – slik han ser det – ikke ransaket. Det politiet gjorde, etter at Choi påpekte mulige utfordringer knyttet til kildevernet, var å sjekke utvalgte datoer.

I klagen skriver Choi: 

«Premisset for saken – at jeg har mistet kontroll over mobilen min, og ukritisk brutt kildevernet, er altså galt. Saken står altså på tynt grunnlag, mens de presseetiske ankepunktene er store.»

Å få høre hva PFU mener om dette, hadde vært veldig interessant, selv om jeg er usikker på om han får medhold på punktet. 

Choi påpeker i tillegg at han ikke burde ha blitt identifisert. Noe jeg vil tro flere i PFU har meninger om. Jeg blir ikke overrasket om han får støtte av mange i utvalget her.

Men etter mitt syn er det prinsipielt mest interessante spørsmålet i klagen ansvaret Aftenposten har for publiseringer på TikTok. 

Foreslått søk

I klagen viser Choi til en skjermdump der et foreslått søkeresultatet – noe TikTok-algoritmene leverer – knytter ham til den henlagte straffesaken. Et presseetisk brudd, mener Choi, som påpeker at  redaksjonene har ansvar for sine kommentarfelt.

Denne problemstillingen dukket opp på nytt under straffesaken mot Marius Borg Høiby. 

En gjennomgang som Faktisk.no gjorde, som Journalisten publiserte, viste at navnene på de fornærmede i Høiby-saken, som retten på forhånd hadde slått fast at skulle anonymiseres, dukket opp i tilsvarende søkefelt på videoer NRK og Aftenposten hadde publisert på TikTok.

I sitt tilsvar til PFU skriver Aftenposten blant annet at «dette [er] første gang vi har stått i en situasjon hvor Tiktok har generert uønskede og utilsiktede søkeord på en av våre videoer.»

Aftenpostens ansvar

Avisen fortsetter:

«I ettertid har vi funnet ut at vi kan kontakte Tiktok og be om at foreslåtte søk skal skrus av. Dette tar vi lærdom av. Samtidig må det stilles spørsmål ved hvor langt Aftenpostens ansvar strekker seg for søkeord som er automatisk generert og lagt under Aftenpostens originale publisering. Det er snakk om et søkefelt i appen. I søkefeltet foreslår Tiktok søkeord på samme måte som Google eller andre søkemotorer foreslår neste ord eller fullfører setninger for brukeren.»

Jeg er veldig usikker på hva PFU kommer til å konkludere med, men uavhengig av om de støtter Choi eller ikke, skulle jeg gjerne ha hørt hvordan utvalgets medlemmer argumenterer.

Hva de kommer fram til vil påvirke andre redaksjoners valg. Vi i Journalisten publiserer også på TikTok, og kan dermed oppleve noe tilsvarende.

Kan miste relevans

Går vi mot tabloid-krig?

At alt i denne saken ikke egner seg for åpne dører, har jeg forståelse for. Flere elementer gjør saken komplisert. Det er også en viktig årsak til at få medier har valgt å omtale den, eller har landet på at det ikke er en sak.

Jeg har tidligere kritisert PFU for at utvalget mister relevans når viktige saker går bak lukkede dører. 

På dette området mener jeg imidlertid at de har beveget seg i riktig retning, blant annet ved at saker er blitt delvis lukket.

Kanskje kunne det ha vært en mulighet her.

Eller som jeg skrev i min kommentar i 2023: «Alternativt tilgjengeliggjort et opptak av diskusjonen i ettertid hvor eventuelle forsnakkelser ble redigert bort.» 

I motsetning til de åpne sakene, blir de lukkede naturlig nok ikke strømmet. Men siden utstyret står der, hadde det ikke vært noe i veien for å gjøre et opptak.

PFUs valg

Hvor prinsipielt viktig denne saken blir, er avhengig av om PFU gjør den til det. Publiseringen er klaget inn på mange punkter, og sekretariatet velger normalt å plukke ut punktene de mener er viktigst.

Choi mener naturlig nok at saken er viktig. Det er derfor han har klaget. Og i en kommentar hos Subjekt før helga med overskriften «Hva i huleste er det som har gått av Aftenposten?», argumenterer han for at avisen bør felles på mange punkter. 

I en kort kommentar til Journalisten på fredag, la han til: 

– Jeg presenterer en ny presseetisk og prinsipiell problemstilling som blir viktig for PFU å vurdere.

Om utvalget er enig, gjenstår å se. Dessverre får jeg ikke selv sett det, siden behandlingen går bak lukkede dører.

«Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.