Er det en redaktør hjemme? lurer Anders Waage Nilsen.
Er det en redaktør hjemme? lurer Anders Waage Nilsen.

DEBATT:

Hvordan kan NRK-ledelsen unngå å se hvor farlig denne utviklingen er?

At NRK lar Den europeiske kringkastingsunion (EBU) normalisere drap på journalister i beste sendetid er en redaksjonell, ikke utenrikspolitisk, vurdering.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Fredag la aktivister utstyrt med pressevest seg foran inngangen til første delfinale i Melodi Grand Prix. De protesterer mot at Israel skal få delta i Eurovision-finalen, de finner det uforståelig at et land som nå har drept 30.000 mennesker skal behandles som om ingenting har skjedd.

Pressevestene minnet NRK om at Israel også går til angrep på journalistikken. Ifølge The Committee to Protect Journalists (CPJ) er 82 journalister drept mellom 7. oktober og 12. januar. Tre er savnet. 25 er arrestert. Det har også vært angrep, trusler, cyberangrep og drap på familiemedlemmer av pressefolk.

Vil ikke protestere

«Vi kan ikke drive utenrikspolitikk», sier underholdningsredaktør Charlo Halvorsen. NRK vil ikke protestere mot EBU-beslutningen uten klarsignal fra regjeringen. Samtidig vil ikke Espen Barth Eide sanksjonere før FN eller EU gir klarsignal. 

I praksis er det altså europeiske Israel-venner og amerikansk vetomakt som bestemmer hva vi får se eller ikke se på norske tv-skjermer. Eurovision gjøres til et virkemiddel for normalisering av det Reportere uten grenser (RSF) kaller krigsforbrytelser og angrep på pressefriheten. NRK gjør seg selv til en viljeløs distributør, uten engang å prøve å påvirke. 

Er det en redaktør hjemme? 

Dette handler ikke om utenrikspolitikk, men om pressefrihet og arbeidsgiveransvar. Halvorsen og NRK-sjef Vibeke Fürst Haugen er begge ledere i en medieorganisasjon. En av NRKs viktige oppgaver er å drive en nyhetsredaksjon, de betaler lønnen til krigsreportere.  

Etterretnings- og militærmakt brukes nå til å myrde bransjekollegaer og fjerne fri journalistikk fra slagmarken. Lederen for CPJ, Jadie Ginsberg sier at det relative antallet angrep på journalister er høyere enn i noen annen krig, at vi aldri har sett noe lignende.  

Mistet retningssansen

Som tidligere journalist og skattebetaler har jeg tusen spørsmål.

Ser ikke NRK-ledelsen selv hvor farlig denne utviklingen er? Hvem skal fortelle EBU at de har mistet retningssansen hvis alle kringkasterne venter på politiske instrukser? 

Handler ikke redaktørskap å påvirke hva som fyller sendeflaten? Hvorfor er det artistene, og ikke arbeidsgiveren NRK som må ta denne kampen? 

Ved å gi Israel en plattform for legitimering i beste sendetid skapes presedens; det fremtidige arbeidet til NRKs redaksjonelle medarbeidere og frilansere blir livsfarlig. 

Hvilke kriger vil vi oppleve i vår tid hvis ingen kan fortelle historiene om det som faktisk skjer?



Powered by Labrador CMS