Irrelevant forbindelse
Ralf Lofstad mener motparten tegner syltynn konspirasjon.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Kjære Amund Trellevik
Hva denne debatten ”handler om”, har verken du eller Kristian Mykleset enerett på å definere. Og at jeg reagerer på å bli mistenkeliggjort og trukket inn i en syltynn konspirasjonsteori (”Her lukter det”), burde neppe komme som noen overraskelse.
Har det slått deg at mitt og Øgrims tidligere mellomliggende kanskje ikke ble nevnt fordi det er totalt irrelevant for saken? Mulig det er jeg som er treig, men om så Journalisten-redaktøren i sitt forrige arbeidsforhold selv desket saken min – som du for øvrig gratulerte meg for per SMS – har jeg vanskelig for å se hvilken relevans det skulle ha for min habilitet som kilde.
Når ble det presseetisk betenkelig å bruke en tidligere medarbeider som kilde i en sak som overhodet ikke dreier seg om det tidligere arbeidsforholdet? Om vi skulle diskvalifisere alle kilder som har en eller annen vag forbindelse til et medlem av den gjeldende redaksjon, blir det etter hvert temmelig tynt kildetilfang i norsk presse. At Øgrim tidligere var min sjef, er like relevant for saken som at jeg gikk i klasse med søskenbarnet ditt på grunnskolen.
Det betryggende at du ”sier fra høyt og tydelig” om mangler ved utdanningen, men spørs om studieledelsen er like begeistret for arbeidsmetodene journalistutdanningens selvutnevnte protesjeer benytter seg av i bestrebelsene for å fiske fram (løs)krutt til den tynneste konspirasjonsteorien siden Stein Ørnhøis Lockheed Martin-utspill.
Det er nå brått klart for meg hvorfor du for halvannen uke siden ringte meg flere dager på rad for å spørre og grave om mitt og Øgrims mellomliggende. Å fritte ut en intetanende kilde for opplysninger som seinere brukes i et debattinnlegg der den samme kilden mistenkeliggjøres, kan jeg ikke huske å ha blitt anbefalt verken av undervisningspersonellet ved journalistikk eller i Svein Brurås’ ”Etikk for journalister”.
Jeg visste alltid at du hadde en spesiell sans for humor.
