– Jeg skal holde et litt kjipt foredrag, sa medieforsker Tellef Raabe da han entret podiet under Fagpressedagen på Hotel Bristol i Oslo tirsdag denne uka.
De påfølgende 25 minuttene brukte Raabe på å hamre inn bekymringsverdige sider ved hvordan offentlighet og samfunn endres med kunstig intelligens – og hva det kan bety for journalistikken.
– Jeg frykter en KI-drevet offentlighet. Et sted der det vil være godt nok for mange å forholde seg til sin KI-assistent, sa Raabe.
– Kjempetrussel mot direkterelasjon
Han tegnet opp en SoMe-preget virkelighet «på speed», med KI som bindeledd mellom mennesker og informasjon.
Og utviklingen går ekstremt fort, påpekte Raabe, og ba publikum ta inn over seg hva eksponentiell utvikling egentlig innebærer, i et år der de ledende KI-modellenes evne til å planlegge og gjennomføre lengre oppgaver har doblet seg hver fjerde måned.
– Jeg er virkelig bekymret for hvordan KI-tjenester som ChatGPT Pulse, som er en daglig assistent som kan gi deg oversikt over nyhetsbildet, truer abonnementsinntektene til mediene.
Med lanseringene av daglige assistenter og egne nettlesere fra de ledende KI-selskapene nærmer vi oss fremtiden med en KI-drevet offentlighet, mener Raabe.
En god KI-tjeneste gir anbefalinger om nyheter, hva som er viktig i jobben din, minner deg på avtaler, vet hvilke serier du har sett på og kan være en sparringpartner i alle mulige spørsmål.
– Det vil være en kjempetrussel mot den direkterelasjonen man i dag har med redaktørstyrte medier, der man går inn på vg.no eller bruker VG-appen, for eksempel, sa Raabe, og trakk fram tall om at 1,5 prosent av brukere klikker på en lenke som blir presentert via ChatGPT.
Annonse
Ser linjer til musikkbransjen
Han nevnte også hvor mye KI-tjenester kan gjengi av artikler som i utgangspunktet ligger bak betalingsmur, noe Journalisten-redaktør Roger Aarli-Grøndalen også nylig har testet ut.
Alle disse faktorene peker i én retning, ifølge medieforskeren:
– Du må pusse brillene dine hvis du ikke tenker at dette er en trussel for forretningsmodellen.
Raabe trakk linjer til utfordringene musikkbransjen opplevde i møte med ulovlig nedlasting på tidlig 2000-tall.
– Løsningen ble Spotify, med 99 kr i måneden for tilgang til all musikk i verden. En kjempedeal for meg som forbruker, men en veldig dårlig deal for musikkbransjen som helhet der de aller største aktørene får størstedelen av kaka.
Anne Karin Pessl-Kleiven, Frode Rønning, Veslemøy Østrem og Reidun Kjelling Nybø diskuterte etter Tellef Raabes foredrag.Foto: Nils Martin Silvola
Papir som eliteprodukt
Direktelesning i redaktørstyrte flater kan ende opp som et eliteprodukt, advarer Raabe.
– Alle dere kommer helt sikkert til å være interessert i det, og jeg kommer definitivt til å være det. Jeg vil ha redaktørstyrte nyheter, et redigert produkt, gjerne også på papir. Men kommer det til å være bruksmønsteret for folk flest? Jeg frykter at svaret er nei, sa Raabe.
Før han lanserte en mulig trøstende tanke for de oppmøtte fagpresserepresentantene:
– Jeg lurer på om medlemsblader og de som har en business to business-strategi kan være mindre utsatt. De som er viktig for en bransje og sektor, og klarer å overbevise om egenverdien i at de skaper innholdet.
Generelt mener Raabe at de beste vekstvilkårene vil finnes for de mediene som kan tilby produkter knyttet til identitet, idealisme, innsikt og integritet.
Da kan papir fremdeles spille en rolle, tror forskeren.
En papirutgave har tross alt fremdeles den egenskapen at den blir liggende på kjøkkenbenken noen dager.
– Det er kanskje den beste reklameplakaten du har ut mot dine lesere, i en sånn superflyktig digital hverdag, sa Raabe, som hadde registrert at mens norske avisers papiropplag har hatt 75 prosent nedgang siden 1998, opplever fagpressen faktisk vekst for totalopplaget.
