Kvinnelige politikere får et hardere mediekjør under en skandale

Hva har metoo-sakene til Trond Giske (Ap), Facebook-posten til Sylvi Listhaug (Frp), pianoet til Victor Norman (H), stabburet til Åslaug Haga (Sp) og Abid-Raja-utskjellingen til Trine Skei Grande (V) til felles?

De er alle på listen over de 41 største skandalesakene i norsk politikk siden andre verdenskrig, ifølge boken «Politiske skandaler – sex, korrupsjon og maktkamp», som kommer ut på forlaget Res Publica denne uken.

Flest skandaler i Frp

– Skandaler kan potensielt brukes som et middel av politikere til å flytte makt og fokus vekk fra det man ikke vil ha fokus på. Det å vite hvordan en skandale fungerer, er viktig å analysere på samme måte som andre sosiale fenomener og politiske prosesser, sier forfatter Kim Arne Hammerstad til NTB.

Alle partiene på Stortinget, bortsett fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne, har hatt én eller flere skandaler, ifølge boken. Fremskrittspartiet har flest, med tolv saker, Høyre og Arbeiderpartiet følger hakk i hæl med elleve saker hver. Venstre og Senterpartiet har tre skandaler hver, mens SV og Kristelig Folkeparti har hatt én sak hver.

– Sett ut fra partistørrelsen, kan vi fastslå at Fremskrittspartiet er noe overrepresentert, sier Hammerstad.

Kvinner velger «aggressive» strategier

Gjennomgangen viser noen klare kjønnsforskjeller. Det er langt flere mannlige politikere enn kvinnelige som har vært involvert i en skandale – 29 menn mot 12 kvinner.

Samtidig får de kvinnelige politikerne gjennomgå mye mer i mediene mens skandalen pågår. Hver dag lager mediene i gjennomsnitt 70 flere medieoppslag når skandalen har en kvinne i hovedrollen. De samme tallene ser man fra forskning i Sverige.

– Det er overraskende i to av verdens mest likestilte land, mener Hammerstad.

– Jeg vet ikke om skjevheten skyldes tilfeldigheter, eller er det en systematikk i at mediene avkrever kvinnelige politikere en høyere moralsk standard enn menn? Om det spiller inn at Stortingets presselosje er dominert av menn, er også et spørsmål å stille, sier han.

Hammerstad har også funnet kjønnsforskjeller i valg av strategier for å håndtere skandalen. De kvinnelige politikerne valgte i større grad «aggressive» strategier som benektelser og forsøk på rettferdiggjøring og forklaring, mens mennene i større grad valgte å legge seg flat og beklage.

– En hypotese er at kvinnelige politikere enten bevisst eller underbevisst ikke ønsker å fremstå som «svake» og derfor overkompenserer med aggressive strategier. En uheldig konsekvens av det er at medietrykket trolig blir større, sier Hammerstad.

Frp mest tilgivende

Kartleggingen viser at det nesten er umulig å gjøre comeback etter en skandale i norsk politikk. I de 32 skandalene der politikeren har gått av, har bare fem kommet tilbake på et tilsvarende eller høyere nivå.

Fremskrittspartiet er det mest «tilgivende» partiet og har løftet opp igjen flere av sine skandaliserte politikere: Både Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud og Terje Søviknes har kommet tilbake og fått både regjeringsposter og høye verv i partiet etter sine respektive skandaler.

På spørsmål om hva som har vært Norges største politiske skandale siden krigen, er ikke Hammerstad i tvil:

– Det er Sylvi Listhaugs Facebook-sak, fordi den var nær ved å felle regjeringen, og fordi det er saken som har generert desidert mest mediedekning, også utenfor Norge.

Han understreker at dette ikke baserer seg på en vurdering av alvorligheten av selve saken, men av oppmerksomheten og konsekvensene den fikk.