Kortvokst, men ikke korttenkt

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Maren Anne Terjesen har i «Journalisten» nr. 14/2005 en negativ omtale av Kanal 24s tv-reklame for programmet «Vær så god, takkskalduha» der en kortvokst mann blir «misbrukt» for underholdningens skyld. Nå har det seg slik at det er undertegnede som er den kortvokste mannen, og med min akademiske bakgrunn er jeg fullt i stand til å tenke selv samt å avgjøre hva jeg ønsker å være med på.

La meg være veldig kort, noe som aldri er problem for en mann på en-meter-og-tredve. Det hadde vært greit for Terjesen å gjøre litt mer «research» før innlegget kom på trykk. Som hun riktig påpeker, jobber jeg i Kanal 24 og ønsker å gjøre en bra jobb for kanalen. Som utsendt stuntreporter, går jeg bl.a. ut og trigger folks fordommer mot folk som ikke er helt A4, som for eksempel voksne, ekstremt lave menn. Dette gjør jeg med bakgrunn i at jeg i likhet med Espen Thoresen er standup-komiker og ønsker å fortsette med det. På standup-scenen pøser jeg ut en masse selvironiske gloser om hvordan det er å være lille meg. Dette funker veldig bra på publikum, selv for dem som er «politisk korrekt» oppdratt. Og tro det eller ei: Dette er utrolig moro.

Dersom man ser litt historisk på dette med å bruke kortvokste mennesker i underholdning, så har verden heldigvis gått fremover. Man startet med freak-show der korte mennesker ble vist sammen med overvektige og folk med 8 fingre og 16 tær. Man behøvde bare å vise seg. Så kom de korte inn på sirkus. Det var da de måtte begynne å gjøre noe aktivt; som for eksempel å miste buksa som var altfor stor eller kaste bløtkaker på hverandre. I dag er dette mer gjennomtenkt og heldigvis for det. Å utarbeide en sketsj for tv eller en standup-tekst krever mye tenkning og planlegging. Og man ender etter hvert med produkter som man er stolt av. Som for eksempel reklamen for Kanal 24. Jeg var selv med i planleggingen. Produktet er jeg meget stolt av. Men så skal det også nevnes at jeg har fått mange tilbud fra fjern og nær som jeg har sagt bestemt «nei» til fordi fokuset har vært helt feil etter min mening. Og det er en ting som er så rart med dere høye: Hvorfor har jeg flere ganger fått spørsmål om jeg er Small Bill eller har vært med i «Fangene på fortet»? Det er nemlig slik at man sitter med samme følelsen som sauer: Har man sett en, så har man sett alle.

Terjesen nevner at hun har i kontakt med Norsk interesseforening for kortvokste fått opplyst at det er 500 kortvokste mennesker i Norge. Hvilken relevans har en slik opplysning? Er det ikke mer relevant å spørre hva foreningens mening er om denne saken? Faktum er at jeg selv er medlem og jeg har et utmerket forhold til dem. Selvsagt er det forskjellige meninger innad i foreningen om det jeg foretar meg, men så er det da også lov til å ha egne meninger. Og styret i foreningen har selv uttalt at dette er en sak som hvert enkelt medlem selv må avgjøre.

Som kortvokst rollefigur er jeg opptatt av tre ting: 1. Ikke la høye «bedrevitere» fortelle deg hva du skal gjøre og ikke gjøre. Du kan tenke selv. 2. Ikke syns så synd på deg selv, men gå ut og lev livet ditt som andre. 3. Ikke la deg rive med av andres medlidenhet. Ikke minst som utdannet spesialpedagog er jeg også opptatt av at selvironi er det beste våpen mot mobbing. For ingen ting biter på en som har en solid dose av det innabords.

Alle standup-komikere utleverer seg selv. Hvorfor er det så galt at kortvokste menn skal gjøre det samme? Er det synd på alle med mørkere hudfarge fordi mennesker som Johan Golden, Lisa Tønne, Shabana Rehman og zahid Ali vitser om det? Eller hva med halsen til Atle Antonsen? Skal man rett og slett sensurere alt? Nei Terjesen – et slik samfunn vil jeg ikke være med i. For øvrig vil jeg avslutningsvis invitere deg, Terjesen, til å lytte til vårt radioprogram samt se undertegnede i aksjon på Lille eller Latter. Da får du kanskje et annet perspektiv på saken?

Kort og godt

Powered by Labrador CMS