IKKE IMPONERT: Professor Haakon Breien Benestad holder nå kurs på Universitetet i Oslo for å øke journalistenes kunnskapsnivå. Foto: Kathrine Geard
Medisin for journalister
Det er fint at mange journalister kan mye om sport eller økonomi, men vi trenger også noen som er gode i naturvitenskap og medisin.
Slik svarer professor i medisin, Haakon Breien Benestad, når Journalisten spør hvorfor han har tatt initiativet til et etterutdanningskurs i helse og miljø, naturvitenskap og medisin for journalister ved Universitetet i Oslo. På kurset vil journalister lære hvordan de skal finne nyhetsverdien i vitenskapelige artikler.
– Det er viktig at journalister ikke bare er mikrofonstativer, men forholder seg kritisk til forskere og er i stand til å stille innsiktsfulle spørsmål om grunnlaget for konklusjoner.
Lavt nivå
Benestad er forsiktig med å kritisere medienes dekning av forskning, men det skinner igjennom at han ikke akkurat er imponert over journalisters allmenne kunnskapsnivå på disse feltene. Samfunnets generelt lave prioritering av realfag får noe av skylda.
– Jeg skjønner at det er lettere for journalister å skrive om samfunnsforhold, økonomi og jus enn realfag, som er en vanskelig materie. Men i og med at det er så viktig, håper jeg dette kurset vil vekke interesse blant mediefolk.
Professoren tror kurset kan bli veldig artig og håper det vil føre til mer og bedre balansert forskningsjournalistikk.
– Målet er at journalistenes produksjon avspeiler større innsikt enn det man ser i dag, sier Benestad, som er tidligere prorektor ved universitetet og har undervist og veiledet studenter i mer enn 30 år.
Gode navn
Det har tatt to år å få prosjektet på beina. Underveis har han søkt råd hos Skup, skaffet støtte fra Fritt Ord og ikke minst fått en rekke anerkjente forskere ved UiO til å stille som kursholdere.
Professorlaget er Truls E. Norby (nano/materialvitenskap, energi/CO2-lagring) Dag Hessen (biologi), John Rekstad (energi/miljø/fysikk), Joel Glover (stamceller/medisin), Svend Davanger (nevrobiologi), Øyvind Bruland (kreftforskning) og stipendiat Henrik Svensen (geologiske prosesser/fysikk).
– En bonus er at deltakerne blir kjent med fremragende forskere de senere vil kunne bruke som kilder og kontaktpersoner.
Egeninnsats
Kurset var først bare tenkt som tradisjonelle forelesninger, men etter råd fra Gunnar Handal, en nestor innen universitetspedagogikk, har Benestad laget et opplegg der journalistene også får tilsendt vitenskapelige artikler i forkant av fem samlingsdager.
– Så skal deltakerne omsette vitenskapen til journalistiske produkter, for eksempel artikler, eller et sujett for TV.
Benestad har også alliert seg med et knippe erfarne pressefolk som skal kommentere deltakernes journalistiske prestasjoner. Det vil skje gjennom plenumsdiskusjoner.
Lynkurs
Kurset starter med en lyninnføring i molekylær biologi. Eksempler på andre emner er stamceller, hjernens plastisitet, solenergi, lovende ny kreftbehandling og det globale karbonkretsløpet. Alle kan søke på de 16–20 plassene og søknadsfristen er 18. oktober. Første samling er i slutten av oktober.
– Nå mangler bare deltakerne, sier Haakon Breien Benestad.
