Når mainstream media fremmer konspirasjons­teorier

• Dette er en analyse, og ble først publisert i Journalistens nyhetsbrev «Om medier midt i uka», som sendes ut på onsdager. Innlegget uttrykker skribentens synspunkter.

Det etterlatte inntrykket fra norsk presse, har i mine øyne vært at vitenskapsfolka fortsatt famler i blinde. At vi nå står igjen med to omtrent like sannsynlige teorier om hvor coronaviruset kom fra.

Men det er jo ikke sant, har jeg messet i redaksjonen. Jeg har imidlertid ikke gjort noe med det. Før nå!

For egen vinning

Omtrent samtidig som molekylærbiolog Sigrid Bratlie fikk promotert og anmeldt boka si «Mysteriet i Wuhan» i flere norske medier, leste jeg boka til den østerrikske forskeren- og nå vitenskapsformidleren Philipp Markolin.

Boka «Lab Leak Fever» undersøker hvordan lab leak-teorien vokste fra en mulig hypotese til en dominerende offentlig fortelling, drevet av aktivister, sosiale medier, politikk og algoritmer.

Markolin viser opphavet til teorien og avslører en hel skokk av aktører og aktivister som fremmet lab leak, rett og slett for egen vinning.

Og det spørs om ikke norske medier burde ha lest den boka, i stedet for boka til Sigrid Bratlie.

For Markolin følger forskerne som faktisk arbeidet med virusets opphav, og viser at den offentlige diskursen gikk på tvers av bevisene som kom fra vitenskapen. 

Samma det vel! 

Norske medier gikk altså i motsatt retning av det vitenskapen gjorde, og det har saktens vært snodig å følge med på. En skulle tro at pressen kunne klare å skille mellom informasjon og kunnskap i oppmerksomhetsøkonomien de er en så integrert del av.

I norsk presse ble lab leak i stor grad bare omtalt som spekulasjoner og en konspirasjonsteori tilbake i 2020. Men allerede i 2021 var det noen luringer som mente man for raskt hadde avfeid de spennende mulighetene.

Minerva-redaktør Nils August Andresen var tidlig ute og mente at mediene hadde «sviktet sitt samfunnsoppdrag», mens lege og professor emeritus i medisin Stig S. Frøland anklaget både mediene og forskersamfunnet for «kritikkverdig unnfallenhet».

Allerede på dette tidspunktet hadde bevisene for et såkalt zoonotisk opphav, at viruset kom naturlig fra dyr, begynt å styrkes.

«Men samma det vel!», tenkte norske medier. 

Skandale

Litt etter litt etablerte lab leak seg som en konkurrent til naturlig opphav. I alle fall i pressen og på internettet. I 2023 skrev Aftenposten at teorien først «nærmest» ble sett på som en konspirasjonsteori, men at det nå blir «stadig mer gjengs» å hevde at covid-19 stammer fra et laboratorium.

Problemet for norsk presse var bare at bevisene for at viruset hadde naturlig opphav, fortsatte å akkumulere seg i samme periode.

Men pendelen skulle svinge enda mer for norsk presse. Etter at Sigrid Bratlie landet på at det var 90 prosent sannsynlighet for lab leak, fulgte VG opp med å spørre om verden ble «ført bak lyset» og presenterte en voldsom sak der de konstaterte at dette «kan bli tidenes største skandale».

Dagbladet fulgte senere opp med «Den store skandalen», der Bratlie nok en gang fikk omtale av boka si, og hevdet at lab leak ble stemplet som konspirasjonsteori av politiske hensyn. Det er jo en konspirasjonsteori i en konspirorasjonsteori!  

Hun la både navn og rykte i potten i jakten på sannheten om coronavirusets opprinnelse, skrev Dagbladet. Samtidig jobbet forskere med å faktisk finne sannheten. 

Nettavisen fortsatte med «En varslet katastrofe» og et langt intervju med Bratlie. 

Selvpisking

På dette tidspunktet var det ingen av lab leak-tilhengerne som kunne forklare HVORFOR forskere fra hele verden, helsemyndigheter og stater skulle aktivt lyve om virusets opphav. Mange mente og mener fortsatt, at smittevernsjef i USA under koronapandemien, Anthony Fauci, har vært den store stygge ulven her. 

Hvorfor skulle Storbritannia, Australia, Norge, Kasakhstan, Tyrkia og resten av globens myndigheter og forskere ha samarbeidet om å føre verden bak lyset på ordre fra Fauci? Det svarer de ikke på. 

Hvorfor skal forskere, som har tilbrakt årevis i flaggermushuler uten særlig god lønn, som har hatt folkehelse som jobb og lidenskap hele sitt yrkesaktive liv, lenge før pandemien, plutselig ha dårligere peiling på SARS-CoV-2-virus enn alle andre? 

Her i Norge fortsatte det uansett med mer selvpisking i vår egen bransje:

«Hvorfor dekket vi ikke lab-teorien?», spurte daværende Medier24-redaktør Erik Waatland i 2024. Han angret på at Medier24 ikke tok tak i teorien tidligere og spurte om journalister var så redde for å bli assosiert med konspirasjons­teoretikere at de unnlot å gjøre jobben sin.

Konspirasjoner

Muligheten for at et virus ved et uhell lekker fra et laboratorium, er ikke i seg selv en konspirasjonsteori. Men lab leak-teorien slik pressen har presentert den, og slik de lot teoriens fremste talspersoner presentere den, forutsetter faktisk konspirasjoner.

Politiske føringer, undertrykking fra statlige aktører og hemmeligholdte etterretningsrapporter er blant påstandene som har kommet frem. Selvsagt er det ikke lagt frem bevis for det.

Kommer man med ekstraordinære påstander, bør man ha ekstraordinære bevis, mener jeg å ha lest et sted.

«Lab Leak Fever» beskriver det samme mønsteret internasjonalt: syke laboratorieansatte, skjulte virus, databaser, genetisk manipulering og påvirkning av forskere har på forskjellige tidspunkter inngått i fortellingen.

Flere av forklaringene har vært selvmotsigende, og når forklaringene motbevises, hopper diskursen bare over til en annen forklaring.

Det er heldigvis ikke slik forskning fungerer. Og det interessante er hva som skjedde samtidig. For mens lab leak fikk stadig større gjennomslag i norske medier, beveget vitenskapen seg i motsatt retning.

«Bare vrøvl»

I boka tegner Markolin kronologisk opp hvordan epidemiologi, geografi, virusets slektstre og prøvene fra Huanan-markedet dannet et stadig mer sammenhengende bilde av et naturlig opphav.

Da det i 2024 kom enda mer forskning som styrket sannsynligheten for at viruset kom fra markedet, omtalte heldigvis VG også den.

Men tittelen ble: «Ny studie hevder at covid-19 kom fra marked: – Prøver å lukke hele diskusjonen». Ingressen slo fast at «norske eksperter er skeptiske».

Forskning.no lot også danske Kristian Andersen, en av forskerne som faktisk har arbeidet med virusets opphav, svare på Bratlies påstander.

Han hadde selv vurdert lab leak tidlig, men fortalte at forskningen hadde fått ham til å endre oppfatning. Påstanden om at forskerne var blitt presset til konklusjonen, kalte han «bare vrøvl».             

Og i 2025 kom fire forskere ved FHIs virologiavdeling på trykk i Aftenposten, og forklarte at fagfellevurdert forskning nå gir støtte til naturlig opphav ved Huanan-markedet.

At det finnes usikkerhet knyttet til hvordan pandemien oppstod, endrer ikke det faktum at mer og mer bevis peker i retning av at viruset hadde en såkalt zoonotisk opprinnelse. Og det har vært klart en stund.

Falsk balanse

I mine øyne har imidlertid norsk presse latt historien være at lab leak-teorien er like sannsynlig, om ikke mer sannsynlig, som at viruset kom fra naturen. Det er et eksempel på helt vanvittig falsk balanse.

Norsk presses servile selvkorrigering ser ut til å ha gått så langt at stemmer som argumenterer for lab leak har fått uforholdsmessig stor plass, samtidig som man har sett bort fra hva vitenskapen har sagt.

Forskere uttaler seg gjerne edruelig, og det at man ikke med absolutt sikkerhet kan si hvor viruset kom fra, har gjort at pressen har tenkt balanse.

Det ville de sannsynligvis ikke gjort dersom en evolusjonsbiolog kranglet med en kreasjonist.

Noe av feilen her, mener jeg også ligger i at man ikke har gitt nok tid til de forskerne som har arbeidet med nettopp SARS-lignende koronavirus i mange tiår før pandemien.

Man har balansert ekte kompetanse, med vitenskapelig kontrære stemmer, som plutselig ble interessert i disse virusene da historien kunne tilby pandemi, spennende mysterier, noen konspirasjoner og en forutsetning om at en hel haug med mennesker skjuler noe mørkt for resten av verden.

Tilfeldigvis kan den typen historier også selges i bokform, og jaggu hjalp ikke mediene til med omtale der også.

Kanskje norsk presse nå har en jobb å gjøre for å rette det etterlatte inntrykket?

Men da må de godta at virkeligheten ikke er like spennende som konspirasjonene.

Alle «Om medier midt i uka» finner du her.