Forfulgt journalist knuste Utlendingsnemnda

– I et medieperspektiv er det viktig at retten slo fast at asylvurderingen og risikoen ved retur til Etiopia må skje ut fra at Abebe Demeke skal kunne fortsette sitt arbeid som regimekritisk journalist, sier hans advokat, Thomas Horn, i en kommentar til dommen.

– Han plikter heller ikke å begrense seg til anonymt journalistisk arbeid, slik staten tok til orde for. Det er et viktig prinsipp dersom man ønsker å forsvare ytringsfriheten.

Nestleder i Norsk Journalistlag (NJ), Kjetil Haanes, er svært glad for dommen.

– Her har sunn fornuft seiret. Vi har undret oss over myndighetens holdning i denne saken og ikke forstått avslaget eller begrunnelsen for det. Et stort antall etiopiske journalister har fått innvilget asyl i europeiske land. Vi var første nasjon som ville sende en forfulgt journalist tilbake. Dette har vært en flau sak for Norge, sier Haanes, som forteller at det var en overlykkelig journalist som ringte NJ for å takke for all støtte.

Tok saken

Abebe Alebachew Demeke flyktet til Norge i juni 2001 etter å ha blitt fengslet og mishandlet i hjemlandet. UDI avslo hans søknad om asyl i 2002, mens Utlendingsnemnda nektet Demeke vern som flyktning i juni 2006. Sommeren 2007 ble begjæringen om omgjøring av vedtaket endelig avslått, til tross for at både NJ, NOAS og Den internasjonale journalistføderasjonen (IFJ) engasjerte seg til støtte for Demekes sak. Deres advarsler om at forholdene for journalister i Etiopia er livsfarlige, fikk ikke gehør hos myndighetene.

I fjor høst bestemte imidlertid Advokatforeningens Aksjons- og prosedyregruppe å ta saken, under henvisning til at det var viktig prinsipiell sak som blant annet berører journalister som gruppe i forhold til Flyktningekonvensjonen.

Kjent ugyldige

I retten argumenterte staten ved Utlendingsnemnda med at en eventuell fare for forfølgelse, som skyldes Demekes aktivitet som journalist i Etiopia og i Norge, ikke danner grunnlag for asyl. «Journalister utgjør ikke en spesiell sosial gruppe. Denne vurderingen bør domstolene være varsomme med å overprøve, da det folkerettslige innholdet i begrepet spesiell sosial gruppe er uklart.»

Men nå har altså Oslo tingrett gitt Demeke medhold på alle punkter. Utlendingsnemndas vedtak er kjent ugyldige og staten dømmes til å betale journalisten 141 772 kroner i saksomkostninger.

Kontroll

Horn sier dommen er et av de første resultatene av det rettslige arbeidet som Advokatforeningen gjennom aksjonsgruppa, har satt i gang. Bakgrunnen for initiativet er et ønske om å bedre rettssikkerheten i utlendingssaker, der gjerne en ubemidlet asylsøker står mot staten.

– Aksjonsgruppa velger ut prinsipielt viktige saker som på ideell basis føres for domstolene av prosedyreadvokater. Slik kan sakene gis en god og grundig gjennomgang og forvaltningen komme under kontroll.

– Så dere er kritiske til myndighetenes praksis i asylsaker?

– Vi har iallfall systembetenkeligheter. I en sak som dette er det viktig at regjeringsadvokaten møtes med tilstrekkelige ressurser. Samtidig er det viktig at noen kontrollerer UDI, og da må det skje gjennom domstolene, sier Horn, som jobber i advokatfirmaet Schjødt.

– Vi driver mye med ytringsfrihet, så for oss passer det vekldig godt å støtte opp om dette ideelle arbeidet.

Ikke lest

Utlendingsnemndas advokat, Steffen Kvisler, har ikke rukket å lese domsslutningen og avstår foreløpig fra å kommentere den.

– Men er du overrasket over resultatet?

– Det har jeg ingen oppfatning om. Vi mente vedtaket var gyldig.

– Dommen kan påankes til lagmannsretten, kommer dere til å gjøre det?

– Det vet jeg ikke. Det er opp til Utlendingsnemnda. Den må ta stilling til det i løpet av en måned.