18 tiltak mot valgpåvirkning – inviterer media til dialogmøte

På sakskartet var klager anonymisert som NN – og klagebehandlingen gikk bak lukkede dører, men onsdag ettermiddag skriver Dagbladet at den som klaget inn Se og Hør til Pressens Faglige Utvalg (PFU) var tidligere justisminister, nå stortingsrepresentant Emilie Mehl (Sp).

Journalisten er også kjent med at klager er Mehl. Da Journalisten kontaktet Senterpartiets pressetjeneste fredag i forrige uke for å få en kommentar til klagen, var svaret «ingen kommentar».

Journalisten var også før dagens behandling i kontakt med Se og Hør, som heller ikke ønsket å kommentere klagen på det tidspunktet.

PFU valgte å felle Se og Hør på punkt 4.3 i Vær varsom-plakaten. Punktet som lyder:

«Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.»

Fellelsen ligger så langt ikke i PFU-databasen, men på Norsk Presseforbunds nettside opplyses det at noen i utvalget tok dissens.

Artikkelen som ble klaget inn er etter det Journalisten får opplyst Se og Hørs fotografering av Mehl sammen med en mann tidligere i år. Bilder som i Altinget senere ble omtalt som snikfotografering, noe Se og Hør-redaktør Ulf André Andersen benektet at det var snakk om.

Niklas Kokkin-Thoresen, konstituert ansvarlig redaktør i Se og Hør, sier til Dagbladet:

– Vi tar fellelsen til etterretning. Når det er sagt er vi opptatt av åpenhet og vi mener at denne saken ikke skulle hatt en lukket behandling.

Emilie Mehl ønsker ikke å kommentere saken, skriver Dagbladet.

Tidligere NRK-journalist Anders Magnus, nå Nettavisen-kommentator, slår et hardt slag for selvransakelse blant medier og journalister i et innlegg hos Aftenposten.

Magnus innleder med sin egen konklusjon om at nei, man kan ikke alltid stole på pressen, og forklarer også at det er vanskelig for ham å komme med ytringen nå.

– Det er vanskelig for meg å skrive dette i slike tider vi er inne i nå, hvor både president Donald Trump og troll på sosiale medier angriper redaktørstyrte medier. Men jeg tror at vi i pressen i det lange løp vil tjene på selvransakelse, skriver han i innlegget.

Deretter tar Magnus tak i flere saker der han mener unnfallenhet eller blindsoner preger medienes dekning.

Han nevner dekningen av Joe Bidens egnethet som president, laptopen til sønnen Hunter Bider og lableak-teorien om koronaviruset, og skriver at han ønsket, men ikke fikk lov til å omtale Kinas leder Xi Jinping som «diktator» da han jobbet i NRK.

Begrepsbruken rundt Kinas leder har Magnus tidligere skrevet innlegg om hos Journalisten.

Magnus skriver videre, med henvisning til undersøkelser om norske journalisters partipolitiske preferanser, at han tror et flertall blant norske journalister har grunnleggende holdninger om at innvandring og klimatiltak er overordnede goder. Han mener en fare er manglende undersøkelser av det man i utgangspunktet regner som et gode.

– Svært lite journalistisk kraft har vært lagt ned i de økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene av innvandring, skriver Magnus, og legger senere til:

– Klimajournalistikken lider av samme problemer, men ikke i like stor grad. Det er altfor få kritiske reportasjer om virkningene av og kostnadene for ulike klimatiltak.

Les hele innlegget hos Aftenposten.

Siden inngangen av 2023 har Nona fordoblet medlemsmassen og gått fra 16 til 32 bedriftsmedlemmer, opplyser organisasjonen i en pressemelding.

– Medlemsveksten viser at vi traff blink med strategien vi la i 2023: Nona skal være nasjonalt relevant, nå bredt ut i mediebransjen og tilby arrangementer alle kan delta på, uansett hvor de jobber, sier leder Sofie Braseth Guldbrandsen.

En betydelig del av veksten kommer fra lokal- og regionalaviser.

– Lokalavishverdagen er hektisk, og faglig påfyll er ikke alltid lett å prioritere. Derfor er det ekstra meningsfullt at vi har klart å skape arrangementer som treffer også her, og gir energi og inspirasjon til redaksjoner over hele landet, fortsetter Guldbrandsen.

På årsmøtet tirsdag denne uka, ble det valgt et nytt styre. Gulbrandsen fortsetter som leder, og med seg får hun to nykommer: Katarina Juni Moneta fra NRK og Lars Adrian Giske fra iTromsø.

Det nye Nona-styret:

• Leder: Sofie Braseth Guldbrandsen (Aftenposten) – gjenvalg, velges for to år
• Nestleder: Ida Falch-Olsen (TV 2) – ikke på valg
• Styremedlem: Katarina Juni Moneta (NRK), ny, velges for to år
• Styremedlem: Mads Ommundsen (Fædrelandsvennen) – gjenvalg, velges for to år
• Styremedlem: Charlotte Østby Sundberg (Nettavisen) – gjenvalg, velges for to år
• Styremedlem: Einar Takla (Dagens Næringsliv) – ikke på valg
• Varamedlem: Marie Olaussen (Tønsbergs Blad) – gjenvalg, velges for ett år
• Varamedlem: Lars Adrian Giske (iTromsø) – ny, velges for ett år

Legatum-forlegger Tore Rasmussen klaget Utrop til Pressens Faglige Utvalg etter at avisa omtalte et av hans Facebook-innlegg.

Klageren mente artikkelen inneholdt sterke og kritiske påstander som utløste hans rett til samtidig imøtegåelse, og reagerte på at redaksjonen kun hadde forsøkt å kontakte ham via Facebook Messenger.

Han mente også at ensidig framstilling i artikkelen brøt Vær varsom-plakatens punkt 3.2 om kildekritikk.

Det mente ikke PFU:

«Utvalget mener Utrop hadde rett til å omtale innholdet, og vise til hvordan innlegget er blitt tolket og diskutert i sosiale medier. At klager ikke deler denne tolkningen, kan ikke i seg selv utgjøre et brudd på VVP 3.2, som handler om kildekritikk og kontroll av opplysninger. Når man deltar i offentlig debatt, må man akseptere at egne ytringer blir gjenstand for meningsbrytning og journalistisk formidling», heter det i den vedtatte uttalelsen.

PFU kunne ikke se at det ble fremsatt alvorlige beskyldninger direkte mot klager, og dermed at imøtegåelsesretten ikke ble utløst.

«Hadde det vært tilfelle, er PFU enig i at én enkelt kontakt via Facebook Messenger uten videre oppfølging, ikke ville vært tilstrekkelig», står det i uttalelsen.

Klageren reagerte også på at Utrop-redaktøren lot det stå ubesvart da han varslet at han ønsket et innlegg på trykk som tilsvar, men heller ikke dette så PFU som et presseetisk brudd.

«PFU understreker viktigheten av at mediene har gode rutiner og å svare opp forespørsler om tilsvar, slik at misforståelser unngås. Likevel er ikke dette tilfellet så alvorlig at det utgjør et brudd på god presseskikk. Utvalget konstaterer at klager hadde fått tilbud om å komme til orde, men ikke benyttet seg av det», står det i uttalelsen.

Telemarksavisa (TA) ble klaget inn for en artikkel om feil ved to nybygde hus, som hadde nesten feilfrie tilstandsrapporter ved salget.

I tittelen het det at byggefirmaet slo seg konkurs, og takstmannen ble utilgjengelig. I en senere oppfølgerartikkel kom det frem at utbygger og takstmann var losjebrødre. Begge artiklene ble delt på TAs Facebook-side, der det kom flere leserkommentarer.

Blant annet ble det kommentert at takstmannen var en «kjent svindler» som «har lurt folk i alle år». Den ene av kommentarene fikk ligge ute i flere dager, men ble fjernet da avisen ble klar over den.

Det er takstmannen som har klaget Telemarksavisa inn for PFU. Han mener TA skapte en ensidig fremstilling, og at det ble gitt inntrykk av at han hadde en mer sentral rolle i saken enn han hadde. Han reagerte også på at kommentarer på Facebook fikk ligge lenge.

TA mener de ikke har brutt god presseskikk, og at artikkelen er viktig og presis journalistikk. De mener klager som profesjonell takstmann og daglig leder, må tåle et kritisk lys.

Utvalget la vekt på at journalistikken og artikkelen fra TA var god, men at de har ansvar for å røkte kommentarfeltet sitt.

– Det holder ikke å vente til noen gjør de oppmerksom på at her er det en kommentar som dere bør ta vekk. Det må de rett og slett gjøre selv, sa representant for allmennheten Ingrid Rosendorf Joys under diskusjonen.

PFU mener TA modererte og kommentarfeltet for sent, og konkluderte med at avisen har brutt god presseskikk på punkt 4.17 i Vær varsom-plakaten.

Avisen Ságat skulle vist åpenhet om journalistens tidligere politiske rolle, da han i en kommentarartikkel kommenterte forhold i kommunen hvor han hadde vært ordfører, konkluderte Pressens Faglige Utvalg (PFU) på dagens møte.

Utvalget valgte derfor å felle avisen på punkt 3.2 i Vær varsom-plakaten.

Journalisten som skrev artikkelen har ikke hatt politiske verv siden 2022. PFU kan derfor ikke se at han hadde noen dobbeltrolle som skulle tilsi at han ikke kunne skrive kommentaren.

På møtet ble det også diskutert hvor lenge det må opplyses om tidligere verv av denne typen. Flere i utvalget pekte på at tre år er en god stund.

Det ble likevel fellelse basert på at klager – som også hadde bakgrunn som politiker – og journalisten, hadde en historikk som politiske motstandere i samme kommunestyre. Derfor mente PFU at Ságat burde ha opplyst om dette.

Uten denne historikken, er det ikke gitt at Ságat måtte opplyse om journalisten hadde vært ordfører, ble det pekt på i møtet.

PFU-sekretariatet innstilte også på å felle Ságat på punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse. Flere i utvalget var i tvil på dette punktet, men landet på at det i så fall ville være snakk om punkt 4.15, om tilsvar.

En dobbel klage mot VG, som publiserte en artikkel-lignende annonse fra «Borgerlig valgseier», nådde ikke fram hos Pressens Faglige Utvalg onsdag.

Utvalget konkluderte med at «skillet mellom journalistikk og reklame var ivaretatt».

Klagerne,Trygve Tømmerås og Magnus Forsberg, mente annonsen var utformet og plassert på en måte som kunne forveksles med redaksjonelt innhold.

VG pekte i PFU-tilsvaret på at annonsen var tydelig merket, i tråd med etablert bransjepraksis og tidligere vurderinger fra PFU.

VG erkjente samtidig brudd på egne interne rutiner, siden annonsen tematisk sammenfalt med pågående nyhetsdekning. Dette skyldtes manglende koordinering, og VG opplyste i PFU-tilsvaret at de har strammet inn rutinene. VG mente rutinebruddet ikke innebar et presseetisk brudd, siden rutinen handlet om brukeropplevelse – ikke om publikum forstår skillet.

Ingen utvalgsmedlemmer tok til orde for å felle VG, men flere tok opp at temaet er tilbakevendende og er viktig å ha søkelys på.

– Det er på en måte bra at lesere stadig minner oss på at dette er noe de er opptatt av. Vi har satt en bransjestandard, men får stadig påminnelser fra folk som ikke synes dette er helt i orden, sa Fædrelandsvennen-redaktør Eivind Ljøstad under diskusjonen.

«Klart ikke-brudd» og «Langt innafor».

Slik beskrev Pressens Faglige Utvalg (PFU) klagesaken mot Bergens Tidende fra Steinar Suvatne og Jørgen Gilbrant.

Tidligere kulturredaktør i Bergens Tidende, Jens Kihl, skrev i fjor kommentarartikkelen «Når du skal sleppe ei bokbombe: Ikkje slepp den på deg sjølv».

Kommentaren gjaldt boka «Partiet» som de daværende Dagbladet-journalistene har skrevet.

Forfatterne hevdet i sin klage at kommentaren inneholdt flere konkrete, feilaktige og alvorlige påstander om boken og deres arbeid med den. Påstandene ga et inntrykk av at boken er full av feil, basert på oppdiktede hendelser og preget av mangelfullt kildearbeid, skrev klagerne.

De mener påstandene ga rett til samtidig imøtegåelse, som de ikke fikk. Både bokens troverdighet og klagernes omdømme som saksprosaforfattere, ifølge Gilbrant og Suvatne.

BT på sin side, mener at kommentaren ikke inneholder påstander som krevde samtidig imøtegåelse. Det er ikke en sterk beskyldning å påpeke at faktagrunnlaget i en bok er for svakt, ifølge avisen.

Diskusjonen i utvalget var svært kort, og konkluderte med at BT ikke har brutt god presseskikk.

De to klagerne, Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne, som sammen har skrevet boka «Partiet», fikk ikke medhold på sin klage mot TV 2 da den ble behandlet på dagens møte i Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Gilbrant og Suvatne hadde klaget TV 2 inn for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 2.2 og 2.3. Klagen gjaldt tre artikler fra september 2024 om deres bok.

– To journalister som klager på to andre journalister, som har skrevet to helt streite artikler.

Slik innledet Eivind Ljøstad da PFU behandlet klagen i dag. Ljøstad representerer redaktørene i utvalget, og var veldig tydelig på at han mente at TV 2 ikke burde felles.

– Jeg synes TV 2 har gjort det riktige her, fortsatte han.

Hovedpunktene i klagen var som følger:

Artikkel 1 og 2: TV 2-journalist Lars Joakim Skarvøy dekket boka til tross for at han selv omtales og kritiseres i verket. Klagerne mener han var inhabil, men TV 2 hevder de ikke visste om omtalen før publisering. Skarvøy ble erklært inhabil to dager etter første artikkel. Klagerne skriver i klagen at de kontaktet TV 2 og opplyste om at Skarvøy var omtalt i boka etter publiseringen av den første artikkelen.

Artikkel 3: TV 2-journalist Ingvild Jensen er gift med Eirik Mosveen, politisk redaktør i Avisa Oslo, som også omtales kritisk i boka. Mosveen sendte klage til forlaget samme kveld som den tredje TV 2-artikkelen ble publisert. TV 2 hevder Jensen ikke visste om ektemannens klage.

PFU-sekretariatet hadde innstilt på at TV 2 burde bli felt på punkt 2.3 i Vær varsom-plakaten, for de andre av de tre innklagede artikler. For å ikke ha opplyst at Skarvøy var omtalt i boka, noe TV 2 på dette tidspunktet var gjort kjent med.

Det ble et skille mellom allmennheten og medienes representanter da saken ble debattert. Men flertallet, representantene for journalistene og redaktørene, stemte for å ikke felle TV 2. Vedtaket ble derfor gjort med dissens.

Flere av allmennhetens representanter argumenterte for at det ville være naturlig for Skarvøy å selv sjekke om han var omtalt i boka da han fikk tilgang til en PDF av bokmanuset.

– Det var kritikkverdig å ikke sjekke om journalisten er omtalt i boka. At han var det var ikke uventet, argumenterte Øyvind Kvalnes.

Mindretallet støttet sekretariatets innstilling om at TV 2 burde ha gjort leserne oppmerksomme på at Skarvøy var kritisert i boka i forbindelse med publisering av artikkel nummer to.

Etter at artikkel to var publisert, gikk Skarvøy selv ut og kritiserte de to «Partiet»-forfatterne, og han forlangte også en unnskyldning. Han har etter dette ikke vært involvert i TV 2s dekning av boka.

Polaris Media og NWT Gruppen har inngått avtale om at Polaris Media kjøper NWT Gruppens eierandel på 20 prosent i Stampen Media, skriver Polaris i en pressemeldingen.

Kjøpesummen er 195 millioner svenske kroner. Etter kjøpet av VK Medias andel på 10 prosent i mars 2025, blir Polaris Media med dette eneeier av Stampen Media gjennom eierselskapet PNV Media.

– Siden vi gikk inn som felles eiere i 2019, har Stampen Media hatt en svært positiv utvikling. I dag er selskapet et ledende nyhetsmediekonsern med en sterk posisjon på den svenske vestkysten, hvor Göteborgs-Posten og 15 lokale og regionale aviser inngår, sier Per Axel Koch, konsernsjef i Polaris Media, i pressemeldingen.

– Samarbeidet med NWT i vårt felles eierskap har fungert svært godt, og jeg vil rette en stor takk til NWT for deres bidrag i Stampen Medias styre, sier Koch.

Victoria Svanberg i NWT Gruppen, legger til:

– Vi har kommet frem til at dette er et godt tidspunkt for oss å selge vår andel i Stampen Media. Vi er stolte og glade over å ha bidratt, sammen med Polaris Media og VK Media, til at Stampen Media i dag står sterkere enn i 2019. Jeg er overbevist om at den videre utviklingen som heleid selskap i Polaris Media vil bli vellykket

Da PNV-konsortiet gikk inn som eiere i Stampen Media, besto konsernet av seks abonnementsaviser, flere gratisaviser, utendørsreklame og distribusjon. I dag omfatter Stampen Media 16 abonnementsaviser og en distribusjonsvirksomhet. I 2024 hadde selskapet en omsetning på 1,2 milliarder svenske kroner, med et resultat (EBITDA) på 106 millioner kroner og en resultatmargin på 9 prosent.

Gjennomføringen av transaksjonen er betinget av godkjenning fra Inspektionen för strategiska produkter i henhold til svensk lov (2023:560) om granskning av utenlandske direkteinvesteringer (FDI-godkjenning).

NWT gikk nylig sitt planlagte partnerskap med Bonnier News Local godkjent av svenske konkurransemyndigheter.

Regjeringen vurderer å støtte etableringen av et nasjonalt Senter for kildebevissthet. Det kom frem da regjeringen i går la frem strategien for å styrke motstandskraften mot desinformasjon, skriver prosjektgruppa bak senteret i en pressemelding.

Hvis senteret er en del av statsbudsjettet til høsten og at det vedtas i Stortinget, er planen at det blir etablert som en uavhengig stiftelse.

Den Norske Forleggerforening, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og Norsk Presseforbund har allerede vedtatt at de ønsker å være blant stifterne. I tillegg har Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) søkt Kunnskapsdepartementet om tillatelse til å gå inn som stifter.

Da vil Senter for kildebevissthet springe ut av aktører fra forlagsbransjen, frivillig sektor, mediebransjen og akademia.

– Det er virkelig bra at regjeringen ser viktigheten av å etablere et slikt kraftsenter mot desinformasjon. Nå håper vi at regjeringen sørger for gode rammebetingelser for senteret. Her går viktige samfunnsaktører sammen for å kunne jobbe på tvers av sektorer for å møte en av de største utfordringer vårt demokrati står overfor, sier administrerende direktør Trine Skei Grande i Forleggerforeningen.

Senterets hovedoppgave skal være å fremme kritisk tenkning og kildebevissthet i møte med digitale informasjonskilder. I tillegg til undervisning, skal senteret være en pådriver for samarbeid mellom relevante kunnskaps- og forskningsmiljøer for å fremme ny kunnskap og forskning innen feltet.

Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund, påpeker at redaktørstyrte medier er en sentral del av samfunnets beredskap mot desinformasjon, men ikke tilstrekkelig alene:

– Vi oppfordrer regjeringen til å støtte dette brede initiativet for et senter for kildebevissthet. For oss har det vært avgjørende at et slikt senter må springe ut fra ulike sektorer i samfunnet, noe som gjenspeiles i de fire aktørene, sier Floberghagen.

Stiftelsen vil være avhengig av økonomisk støtte over statsbudsjettet.

Det var Faktisk.no som i et innspill til Kultur- og likestillingsdepartementet i fjor foreslo at det opprettes et Senter for kildebevissthet, og som bygger videre på arbeidet som gjøres i det som i dag er skoleavdelingen til Faktisk.no, Tenk.

Siden oktober i fjor har en prosjektgruppe bestående av Helje Solberg (NRK), Øyvind Næss (VG) og Stian Eisenträger (Faktisk.no) arbeidet med å konkretisere planen. I tillegg har Deloitte gitt prosjektet pro bono-støtte med konsulenthjelp fra Helene Holand og Danat Tekie. Prosjektet har også fått økonomisk støtte fra Gjensidigestiftelsen og Google.

Journalist og redaktør Mads Brügger lanserer onsdag boken «Det koster et mandat», som kaster nytt lys over skandalen rundt tidligere Moderaterne-politiker Mike Fonseca.

Ifølge Politiken bygger boken blant annet på et lydopptak, der det under et møte fremkommer at partileder Lars Løkke Rasmussen i 2023 tilbød Fonseca seks måneders lønn for å trekke seg fra Folketinget.

Bakgrunnen for møtet var avsløringen om at Fonseca hadde hatt et forhold til en 15 år gammel jente – et brudd på partiets interne etiske retningslinjer. Ifølge boken skal Fonseca ha avslått tilbudet, som også inkluderte psykologhjelp og krisehåndtering.

Moderaternes partisekretær Britt Bager, har ifølge Politiken hevdet at det var Fonseca selv som ønsket økonomisk kompensasjon, og hun avviser at partiet forsøkte å kjøpe hans mandat.

Avsløringene har skapt sterke reaksjoner i dansk politikk. Flere folketingspolitikere krever nå en gransking av om det kan ha skjedd et lovbrudd. Boken er utgitt av Frihedsbrevet, der Brügger selv er ansvarlig redaktør og administrerende direktør.

15 prosent av amerikanerne lytter til nyhetspodkaster, ifølge Digital News Report 2025 fra Reuters Institute for the Study of Journalism.

Amerikanerne topper dermed statistikken. På de neste plassene finner vi Irland og Danmark (13 prosent), og Østerrike, Sverige og Norge (11 prosent).

Fra de tradisjonelle mediene er det særlig The Daily fra New York Times og Up First fra NPR, som trekkes fram. De mest personlighetsdrevne podkastene, som The Joe Rogan Experience, Candace og The Tucker Podcast, blir imidlertid ofte konsumert som video.

I andre deler av verden har nyhetspodkaster dårlig fotfeste. I Spania og Argentina lytter kun fire prosent, mens tallet for Japan er tre prosent.

Eksperimentering har også vist at det er mulig å ta betalt for enkelte podkaster. The Economist har nå cirka 30.000 abonnenter som betaler fem dollar eller pund for tilgang til nyhetsmagasinets «podcast+»-pakke.

Topp nyhetspodkaster i USA:

1. The Daily
2. Up First
3. The Joe Rogan Experience
   
4. BBC Global News Podcast
5. MeidasTouch Podcast

Topp nyhetspodkaster i Norge:

1. Oppdatert
2. Forklart
3. Aftenpodden
4. Kommentert
5. Politisk Kvarter

Les om norske forhold her.

For første gang er sosiale medier og video-nettverk som TikTok og YouTube viktigere kilder for nyheter for amerikanerne enn TV og nettaviser.

Det kommer fram i Digital News Report 2025 fra Reuters Institute for the Study of Journalism.

Mens 54 prosent av amerikanerne svarer at de har brukt de nye kanalene «den siste uken» for å bli oppdatert på nyheter, er tallene for TV og nettaviser henholdsvis 50 og 48 prosent.

I rapporten kommer det også fram at 22 prosent av de spurte svarer at de har kommet over nyheter eller kommentarer fra podkaster Joe Rogan i uken etter presidentvalget. Den tidligere Fox News-stjernen Tucker Carlson nådde 14 prosent av amerikanerne i den samme perioden.

Utviklingen er ikke unik for USA. I Frankrike svarer 22 prosent av dem under 35 år at de har sett på innhold fra nyhetsinfluenseren Hugo Travers (HugoDécrypte), hovedsakelig på TikTok eller YouTube.

Les om norske forhold her.

– «Gitar» er inne i sin siste måned som radioprogram, sier programleder Totto Mjelde i helgas episode av nettopp «Gitar» på NRK P13.

Musikkprogrammet med hardrock, metal og punk som fokus skal ha sin siste sending 28. juni.

På Instagram skriver Mjelde at han synes det er trist for alle som liker disse sjangrene at NRK ikke lenger har et tilbud for dem.

– Og ikke minst alle norske band som spiller den typen musikk som nå ikke har et sted på NRK å nå ut, skriver programlederen, som også leder «Stjernepose» på samme kanal.

Til høsten skifter hele P13 forøvrig navn og blir til NRK P3 Musikk.

– Vi ser tydelig at publikum er mer selvstendige når de velger hva de skal høre på og definerer seg ikke ut fra musikksjangre i like stor grad som før. Når publikum endrer hvordan de lytter og velger musikk, vil også NRK forandre seg. Dette gjelder i programtilbud, men det har også betydning for musikktilbudet og radiokanalene som helhet, sa musikksjef Mats Borch Bugge i pressemeldingen om omleggingen, der det også ble uttalt:

– Vi vil fortsette med mange av de sterke programmene du hører på P13 i dag.

– Det er positivt at regjeringen understreker betydningen av redaktørstyrte medier og kunnskap i befolkningen og at de også vurderer å gi tilskudd til et senter for kildebevissthet. Jeg er også positiv til at regjeringen vil styrke arbeidet for økt åpenhet i forvaltningen, skriver generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening.

Hun kommenterer regjeringens strategi for økt motstandskraft mot desinformasjon, som kulturminister Lubna Jaffery la fram mandag.

– Men jeg er overrasket over at strategien er såpass vag på mange områder og ikke gir en enda tydeligere retning. Det er halvannet år siden vi ga innspill til denne strategien og jeg hadde håpet at strategien på flere områder kunne være langt mer konkret enn å bare oppgi at regjeringen skal vurdere ulike tiltak, skriver Nybø videre.

Nå er håpet hos redaktørforeningen at regjeringen kommer tilbake med konkrete bevilgninger som styrker de redaktørstyrte mediene og at de også gir støtte til et senter for kildebevissthet.

– Må komme penger på bordet

Også Helge O. Svela, daglig leder for Medieklyngen som blant annet via prosjektet Reynir jobber for å bekjempe nettopp desinformasjon, etterlyser konkretisering.

– Vi står i fare for å tape i kampen mot desinformasjon hvis vi ikke gjør mye mer, mye raskere. Det er positivt med en strategi, men det er ingenting verdt uten at det følges opp med handling. Nå må det komme penger på bordet, skriver Svela i en e-post.

Også Mediebedriftenes Landsforening, MBL, håper på konkrete tiltak og «ikke minst finansiering»:

– Strategien understreker medienes viktige rolle i motstandskraften og regjeringen sier at de vil styrke de redaktørstyrte mediene. Regjeringen fremhever at mediene er førstelinjeforsvaret mot desinformasjon, og peker bl.a. på viktigheten av å stimulere unge til å bruke redaktørstyrte medier. Det er bra. For å sikre at mediene kan utvikle og ta i bruk formater i lyd og levende bilder, slik de unge forventer, må momsfritaket bli plattformnøytralt. Dette må nå følges opp med konkrete tiltak, gjennomføring og ikke minst finansiering, sier MBL-direktør Randi S. Øgrey i en uttalelse sendt Journalisten.

– Forventer rask oppfølging

Norsk Journalistlag-leder Dag Idar Tryggestad uttaler at de deler medieministerens bekymring for unges synkende nyhetskonsum og er glade for at dette er førsteprioritet i den nye strategien.

– NJ har foreslått å øke innovasjonsstøtten til medier med 10 millioner kroner – øremerket tiltak rettet mot unge. Vi forventer rask oppfølging i neste fireårsperiode, og at det følger friske midler med, uttaler NJ-lederen, og legger til:

– Strategiens vekt på kildebevissthet, inkludert etablering av sentre for kildevurdering, er også i tråd med NJs innspill.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Det omtaler danske Journalisten.

Det er advokaten til advokat Nicolai Dyhr som nå har fått medhold i ankedomstolen Østre Landsret om krav på delvis adgang til materiale fra det journalistiske arbeidet med dokumentarserien.

Dyhr figurerer selv i serien, som en av advokatene som besøker kontoret der redaksjonen hadde satt opp skjulte kameraer.

Dyhrs advokat, som representerer Dyhr i saken der han kan miste advokatbevilgningen, har krevd innsyn i materiale for å kunne utføre sin forsvarergjerning.

Sjefredaktør Michael Nørgaard i dansk TV 2 sier til danske Journalisten at saken er prinsipiell og at TV 2 har bedt om tillatelse fra det såkalte Procesbevillingsnævnet til å anke saken til dansk høyesterett.

Mandag la kulturminister Lubna Jaffery fram regjeringens nye strategi mot desinformasjon på et arrangement på Pressens hus i Oslo.

Jaffery trakk blant annet fram medierelaterte tiltak rettet mot unge, styrking av Medietilsynet og innføring av EUs Digital Markets Act (DSA), som for øyeblikket er ute på høring.

«Styrkje dei redaktørstyrte media» er et eget kapittel i dokumentet. Der erkjennes det blant annet at medieøkonomien i Norge er under press, og at en svekket medieøkonomi kan gå ut over mediemangfoldet.

«Dei direkte mediestøtteordningane inngår i fireårige styringssignal som Stortinget vedtek. Neste periode gjeld for 2027–2030. Regjeringa vil i denne samanhengen vurdere kva nivå, innretning og fordeling dei direkte mediestøtteordningane skal ha», heter det i kapittelet.

Regjeringen vil også vurdere å gå inn for blant annet å styrke undersøkende journalistikk ytterligere (utover årets styrking av blant annet SUJO) og kompetansheving for journalister, samt jobbe videre for tryggere forhold for journalister.

• Se hele dokumentet på regjeringens nettsider.

Etter framleggingen deltok Jaffery på panelsamtale.

Der spurte ordstyrer, Kampanje-redaktør Knut Kristian Hauger, hva som konkret gjelder mediene i strategien, og fikk bekreftet at etterspurte grep som gjeninnført momsfritak for levende bilder eller økt pressesøtte ikke er del av tiltakene.

– Det må vi ta i ordinære prosesser. Men jeg hadde ikke sagt dette hvis jeg ikke hadde noen tanker om å gjøre noe i de fireårige styringssignalene, sa kulturministeren.

NTB innfører et nytt verifiseringssertifikat for bilder.

Med det nye sertifikatet kan NTB starte arbeidet med å digitalt signere sitt visuelle innhold.

«Det gjør det mulig for mediekundene og publikum å bekrefte innholdets opprinnelse og integritet. Målet er å gjøre verifiseringsarbeidet mer synlig og etterprøvbart – både for publikum og bransjekolleger», skriver NTB i en pressemelding.

– Dette er en milepæl i arbeidet vårt med å implementere teknologiske løsninger for verifisering, sier prosjektleder Erlend Aas i NTB.

– Vi har flere prosjekter på gang, som på sikt vil komme hele medie-Norge til gode.

Her er det første bildet i Norge som har fått det nye «verifiseringsstempelet»:

NTB er det første norske mediehuset, og nummer sju i verden, til å motta Origin Verified Publisher Certificate. Sertifikatet utstedes av International Press Telecommunications Council (IPTC) og er tilgjengelig for kringkastere, nyhetsbyråer og mediehus over hele verden.

Sertifikatet bekrefter identiteten til etablerte nyhetsaktører og beskytter mot etterligninger og misbruk.

Løsningen er kompatibel med C2PA, en åpen standard for sporing og verifisering av digitalt innhold.

C2PA er et samarbeid mellom medie- og teknologigiganter som BBC, AFP, Adobe og Microsoft.

– Vi gjør det vi kan for å sikre troverdigheten til alt vårt visuelle innhold. Men det viktigste ekthetsstempelet et bilde kan ha, kan ingen teknologi løse. Det er tilliten til den enkelte fotografens navn og arbeid, sier nyhetsredaktør i NTB, Christina Dorthellinger, i pressemeldingen.