NRK doblet etikk­satsing: –  Én feilvurdering unna katastrofen

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

– Det er veldig mye som skal skje i 2025 som handler om presseetikk, sa etikksjef i NRK, Per Arne Kalbakk, da Journalisten var på besøk for rundt ett år siden.

«Ingen elserk Bamsegutt» og «Team Ingebrigtsen» var nylig avpublisert og NRK hadde satt i gang prosjektet «bedre rustet».

Nå er ikke Kalbakk lenger alene i NRKs etikkenhet, men har fått Cecilie Ellingsen med på laget, og ifølge de to blir også 2026 et år der mye skal handle om presseetikk hos kringkasteren.

– Én feilvurdering unna 

Etter å ha sittet alene i etikkjobben i ti år, er Kalbakk glad for å ha doblet kapasiteten, forteller han når Journalisten møter opp på det nyervervede kontoret på Marienlyst.

– Det som er vel så viktig er at vi nå kan bruke hverandre. Noen ganger har det føltes som om vi er én feilvurdering fra meg unna katastrofen, sier Kalbakk.

Når man er flere kan man fordele prosjekter, og de presseetiske vurderingene blir mer robuste, sier han.

– Det er kanskje den største forskjellen fra tidligere.

Etikkduoen har brukt høsten som har gått til å etablere seg som enhet, og fått testet hvordan det er mest hensiktsmessig å jobbe sammen, forteller de.

Fordeler seg

Foreløpig har de to stort sett jobbet sammen på prosjekter, men nå som innkjøringsperioden er ved veis ende har de nylig bekjentgjort at de fordeler hovedansvar seg i mellom.

– Det er greit for folk på huset å vite at vi har en fordeling, sier Ellingsen.

De vil alltid være to som vurderer prosjekter, men ønsker å være litt mer effektive og kunne gå dypere ned i hvert prosjekt, forteller hun.

– Det er fint at en kan være veldig tett på, og en annen kan ha litt avstand, begge med etikkbriller på.

Dersom «Bamsegutt»-saken hadde dukket opp i dag, og man hadde oppdaget sedelighetsdommen som til slutt gjorde at serien ble avpublisert, kan det tenkes at man hadde gjort andre vurderinger, legger Kalbakk til.

– Det var jo noen røde flagg da. I dag ville jeg spurt Cecilie om hun kunne tatt en titt med utenifra-blikk, sier han.

Tidlig inne

Etikkbriller, utenifra-blikk og toheter er vel og bra, men på spørsmål om hva de helt konkret gjør i hverdagen, forteller Ellingsen at de hovedsakelig blir invitert inn av redaksjoner.

– Målet med nytt kontor er at man kan slenge innom, og at vi senker terskelen for å ta en etikkdiskusjon. At alle nivåer forstår at vi er her, at vi kan diskutere tidlig med journalister og redaktører.

Ifølge Kalbakk og Ellingsen er det mer enn nok henvendelser, og at det kan være vel så mange henvendelser i gangene og ved kaffeautomater som på e-post.

– Litt av det gode her at vi er en helt naturlig matrise som jobber på tvers av hele NRK. Det skal være lav terskel for å kontakte, men samtidig må vi balansere at vi ikke skal være noen overredaktør, sier Kalbakk.

For publiseringsbeslutninger skal tas av redaktørene, og enheten skal ikke brukes til å overprøve beslutninger som er tatt av dem, legger Ellingsen til

– Vi tror vi finner den balansen. Vi vil veldig gjerne ned i journalistikken og være tidlig ute i prosjekter. Det er mye bedre med gode diskusjoner tidlig i et prosjekt, enn å ta ekstreme avgjørelser mot slutten av prosjekt, sier hun.

Til sommeren vil det trolig også bli lyst ut et rullerende årsverk i enheten. Det vil innebære at det vil komme midlertidige etikkrådgivere inn for en periode av gangen, forteller Kalbakk.

– Hovedsakelig vil det være en måte å spre kompetanse på. Man kommer inn motivert for å jobbe med presseetikk for eksempel i et halvt år, og tar med seg bred erfaring fra mange forskjellige saker. Det er rett og slett for å spre etikk-kompetanse, sier han.

Rekordmange klager

I fjor endte NRK med å være det mediet som fikk flest fellelser i Pressens Faglige Utvalg, med fire fellelser. Samtidig er NRK også mediet som publiserer flest saker. Året før ble det «bare» én fellelse, men det var til gjengjeld for «Bamsegutt», og året før der igjen var det fem fellelser, oppsummerer Kalbakk.

– Jeg pleier å se på PFU-statistikken i litt lengre perioder, for det kan være tilfeldige forskjeller. To av fellelsene i 2025 gjaldt saker publisert i 2024, for eksempel.

Men ifølge Kalbakk snittet for de siste fem årene 3,6 fellelser, som er omtrent på samme nivå som forrige femårsperiode.

– Før vi startet med etikkarbeid på tvers av NRK og funksjonen som etikksjef hadde vi et snitt på 7,8 fellelser i året.

Færre feil i journalistikken

Det er fortsatt slik at de fellelsene som det over tid er blitt færre av, er de hvor det er gjort feil i det grunnleggende journalistiske håndverket, sier Kalbakk.c

– Det er de vi primært jobber for å unngå. Vi hadde én i fjor med Nammo, der det ikke var gjort godt nok arbeid med tanke på faktasjekk, kildekritikk og samtidig imøtegåelse.

Samtidig sitter de igjen med fellelser hvor det er viktig å ta lærdom fra, blant annet omtalen av siktelsen mot en tidligere sametingsråd.

– Det er en forferdelig historie, det er viktig å lære hvordan vi håndterer kilder og nærstående i saker som handler om stigmatiserende temaer, sier han.

De to legger til at det er blitt veldig mange flere klager, noe Norsk Presseforbund også har bekreftet, og at det i fjor ble registrert 25 klager mot NRK hvorav 10 gikk til full behandling.

Rød løype

En del av arbeidet de har gjort i 2025 for nettopp å ha felles presseetisk standard i hele NRK, er å utarbeide noe de kaller «rød løype» – en verktøykasse for hvordan man jobber med krevende prosjekter. Den røde løypa fungerer som en sjekkliste der man får krav til dokumentasjon dersom man kan huke av på ulike punkter.

Dermed må redaksjoner nå lage et etikknotat dersom et prosjekt blir definert som rød løype, forteller Kalbakk.

– Det er et dokument som konkretiserer hvilke presseetiske problemer man kan ha i en sak, og man lister rett og slett opp hvilke punkter i Vær Varsom-plakaten som er vurdert, hvilke problemstillinger vi har og forslag til konklusjon på problemstillinger.

Aldri har flere klaget på norsk presse

Men det er også verktøy for enklere saker, der man for eksempel vurderer hvorvidt man skal identifisere tiltalte i krimsaker, legger Ellingsen til.

– Det kan være omfattende og stort som i Ingebrigtsen-saken og Høiby-saken, som gir en slags oppskrift for alle som blir kastet inn i prosjektene. Det er mange redaksjoner og ulike folk på jobb, sier hun.

For eksempel må selv Humoretaten og Nytt på Nytt vite om en del av etikknotatet for Høiby-saken, fordi man ikke bruker navn på fornærmede, forteller Kalbakk.

– Hvis man definerer noe som et «rød løype»-prosjekt, skal det alltid inn i Kringkastingsjefens redaktørmøte og får en lengre sjekkliste før publisering.

Sisyfosarbeid

Øverst på agendaen over NRKs etikkår 2026 er utvikling av etiske verktøy og metoder som ble lansert i fjor, forteller Ellingsen.

– Det er drifting, endringer og tilpasninger for å få ting til å fungere, rette og slett. For eksempel er «rød løype»-verktøyet et forsøk på å finne gode veier i et stort hus, sier hun.

Samtidig skal det lyses ut rullerende årsverk, det skal arrangeres et nytt etikkprogram for redaksjonssjefer, et redaktørforum annehver måned og en heldagssamling for alle redaktører.

Det aller viktigste er uansett kvalitet i det journalistiske håndverket, ifølge etikkenheten, og Kalbakk legger til at det er en jobb som aldri blir ferdig.

– Det kommer nye journalister inn, det er nye problemstillinger og nye saker. Det er et evig arbeid. Det er sisyfosarbeid bare mer givende – sakene er jo mer spennende enn den steinen.