– Nedgangen for papiravisene akselererer i denne perioden, sier MBL-sjef Randi S. Øgrey.
Foto: Roger Aarli-Grøndalen
Offisielle lesertall
Nye tall: Nedgangen for papiravisene akselererer
Kun 24 prosent av den norske befolkningen leser nå én papiravis daglig.
Mediebedriftenes Landsforening (MBL) la i dag fram nye lesertall
for norske aviser og magasiner.
Tallene avslører at papiravislesingen faller raskere enn
før. Ifølge 2023-lesertallene ser vi nå en tilbakegang på 13 prosent sammenlignet med året før.
Kun 24 prosent leser minst én papiravis daglig. I 2022 var
tallet 29 prosent. Ved årtusenskiftet leste cirka 80 prosent daglig en papiravis.
MBL: – Naturlig utvikling
– Nedgangen for papiravisene akselererer i denne perioden.
Flere mediehus har den siste tiden endret frekvens på papirutgavene, og velger
å legge mer av det journalistiske trykket digitalt. Dette er en naturlig
utvikling, og fremover vil vi fortsette å se nye abonnementsmodeller som er mer
tilpasset endringene i folks medievaner, sier Randi S. Øgrey, administrerende
direktør i MBL, i en pressemelding.
Av de 155 målte papiravisene har 75 mistet lesere i 2023.
Kun tre aviser kan vise til én økning.
Alle de største papiravisene i målingen går tilbake, av
disse er det Dagsavisen som faller mest målt i prosent.
Endring i prosent for papiravisene fra 2022 til 2023:
- Dagsavisen (-27,5)
- Bergens Tidende (-25,5)
- VG (-24,9)
- Aftenposten (-17,5)
- Budstikka (-17)
- Vårt Land (-15,7)
- Stavanger Aftenblad (-14,8)
- Fædrelandsvennen (-13,7)
- Adresseavisen (-12,9)
- Nationen (-12,7)
- Sunnmørsposten (-11)
- Finansavisen (-10,1)
- Romerikes Blad (-8,4)
- Klassekampen (-6,1)
- Dagbladet (-4,7)
- Dagens Næringsliv (-1,7)
Digitale tilbakegang
MBL presenterte i dag også digitale lesertall. Her ble tall
for fjerde kvartal 2023 sammenlignet med samme periode året før.
Tallene viser at avisene samlet går svakt tilbake digitalt. Men
noen vokser.
De fire regionavisene,
Adresseavisen, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen, øker totalt
med 9,3 prosent. Samtidig kan 71 prosent av lokalavisene vise til vekst. Samlet
sett øker lokalavisene med 3,2 prosent, mens nisjeavisene øker med 2,7 prosent.
– At alle de fire regionavisene
og det store flertallet av lokalavisene får flere lesere digitalt, viser
viktigheten av vitale og innovative mediehus over hele landet, sier Øgrey.
Samlet går lesertallene for
norske nettsteder tilbake med to prosent i fjerde kvartal.
Likevel går to av tre nettsteder
frem og 118 av de 177 målte nettsteder kan vise til vekst. 59 går tilbake.
– Enkelte tredjepartsaktører og
sosiale medier, som Facebook, prioriterer i mindre grad redaksjonelle medier.
Dette kan også ha betydning for utviklingen til flere av de målte nettstedene,
sammenlignet med samme periode i fjor, sier Øgrey.
79 prosent leser minst én avis enten digitalt eller på papir daglig i 2023, sammenlignet med 81 prosent i 2022.
Endringer i prosent for avishusene totalt (nett og papir):
- Bergensavisen (-14,4)
- ABC Nyheter (-13,9)*
- Aftenposten (-11,7)
- Dagbladet (-11,1)
- Dagsavisen (-3,7)
- Nettavisen (-3,7)*
- Drammens Tidende (-8,6)
- Telemarksavisa (-8,4)
- Romerikes Blad (-5,4)
- Klassekampen (-4,1)
- Dagens Næringsliv (-6)
- Finansavisen (-4,8)
- Nordlys (-0,7)
- Stavanger Aftenblad (-0,3)
- VG (-0,3)
- Bergens Tidende (1,3)
- Fædrelandsvennen (4,5)
- E24 (12)*
- Adresseavisen (6,9)
- Sunnmørsposten (8,7)
* Kun digital
Velger bort magasiner
Etter en periode med stabilitet, er det nå færre som leser
magasiner. I 2023 leste 16 prosent av befolkningen
daglig minst ett papirmagasin. Samlet sett har det vært en nedgang på 7,1
prosent i forhold til 2022.
Mest tilbake går Programbladet PåTV (-38,8), Rom123 (-21,9)
og Boligdrøm (-17). Av avismagasinene er det VG Helg som går mest tilbake
(-22,6), etterfulgt av Dagbladet Magasinet (-14,8). Dagens Næringslivs D2 går
mot strømmen og har en liten økning i antall lesere (4,6).
Alle lesertallene finner du hos medietall.no
RETTELSE: I en tidligere versjon var flere av tallene hentet fra MBLs presentasjon feil. I oversikt over over tilbakegang for nett og papir, har følgende medier fått endret sin prosent: ABC Nyheter, E24, VG, Finansavisen, Dagens Næringsliv, Klassekampen, Nettavisen, Dagsavisen, Dagbladet og Aftenposten.
