Om Eva Joly
Erik Tumyr og Kristian P. Larsson var artikkelforfattere da Se og Hør 30. august skrev at Joly refses for sitt luksusliv på statens regning. I «Journalistjævler» skriver Tumyr blant annet følgende om Joly:
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Pressen elsker helter og skurker. Som Kjell Inge Røkke – og korrupsjonsjeger Eva Joly. Bare navnet Joly gjør de fleste nesten stumme av beundring. Som ung jente dro hun til Frankrike, der hun sto juseksamen. En liten bragd i seg selv. Senere ble hun en hardtslående dommer i Paris som blant annet ledet etterforskningen mot toppene i oljeselskapet Elf. De ble buret inn en etter en. I 2003 ble hun spesialråd i Justisdepartementet i Norge. Med korrupsjon og hvitvasking som spesiale.
I 2003 hørte jeg et foredrag hun holdt for revisorer på et hotell ved Gardermoen. Elf-saken var en fascinerende beretning. Under spørsmålsrunden sa hun noe som fikk meg til å stusse. En revisor spurte:
– Finnes det noen bransjer som er «hvite»?
– Nei, svarte Joly.
Hvordan kunne hun si noe slikt? Hun satt jo selv som styremedlem i VG.
Bare det å jobbe i Justisdepartementet og samtidig være styremedlem i VG, fremsto for meg som en snodig kombinasjon. Nesten ingen selskaper har snøhvite regnskaper. Heller ikke i mediebransjen.
Etter foredraget spurte jeg henne om hvordan hun våget å sitte i styret for VG samtidig som hun sa at ingen bransje var «hvit». Svaret hun ga var så tåkete at det var umulig å notere det ned.
En journalisthjerne arbeidet: Joly måtte sjekkes. Da korrupsjonsjegerens reise- og representasjonsregninger endelig lå på pulten min, smilte jeg. Hun hadde åpenbart franske vaner – på statens regning. Hvorfor hadde ikke noen VG-journalist bedt om å få de samme dokumentene? Å nei, det kunne de jo ikke. Man undersøker ikke et styremedlem i avisen. Slikt ville bli oppfattet som ufint.
(…) Eva Joly er en person som har hyllet undersøkende journalistikk. Men den dagen det gjaldt henne selv, var hennes munn lukket med syv segl.
