KI er ikke problemet, mennesker er

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

I et innlegg i Journalisten 30. juli, beskriver frilansjournalist Emil Askvik Hosøy kunstig intelligens (KI) som skadedyr. «Når man først har sett ett i huset, får man ikke sove godt lenger», skriver han. Bekymringen er forståelig, vi har alle sett eksempler på KI-bruk som har gått galt.

Hosøy identifiserer reelle problemer: KI-systemer kan produsere feilaktig informasjon, finne opp kilder og undergrave tilliten til mediene når de brukes ukritisk. Chicago Sun-Times' fiktive bokliste er et eksempel på hva som kan skje når teknologien brukes uten tilstrekkelig kvalitetskontroll.

Men å tro at KI ikke kommer til å være et verktøy som vil prege journalisters hverdag i fremtiden, tror jeg vil være en grov bom.

Gode erfaringer

KI fungerer utmerket som et verktøy for å hjelpe journalisten med å heve kvaliteten på arbeidet, samtidig som den kan gjøre en rekke rutineoppgaver som frigjør tid. Denne sommeren har jeg jobbet som sommervikar, og blant annet brukt VGs verktøy Jojo, basert på OpenAIs Whisper-modell, til å transkribere intervjuer. Resultatet må kvalitetssikres, men teknologien frigjør tid til kjerneoppgaver som å møte og snakke med folk.

Språkmodeller er geniale å bruke for å gå gjennom store mengder informasjon på kort tid. De kan også lage gode utkast til artikler hvis de får presise føringer og godt nok materiale, men journalisten må ta fullt ansvar for faktasjekking, kildekritikk og endelig kvalitet. 

Teknologien skal ikke erstatte journalisten, men journalisten skal bruke den til å heve kvaliteten på sitt arbeid. Journalisten må fortsatt ha de gode idéene. Det er menneskelig- og kunstig intelligens som sammen skal lage godt innhold.

KI er ikke problemet

Hosøy har grunn til bekymring hvis KI-bruk primært motiveres av kostnadskutt og ønske om å imponere aksjonærer. Slik implementering skader journalistisk kvalitet og svekker publikums tillit. Men problemet ligger i implementeringen, ikke i teknologien selv.

Når det gjelder spørsmålet om tillit til mediene, tror jeg ikke KI er den største trusselen. Vi har allerede sett at det å svekke tilliten til sin egen nettavis er noe journalister og redaktører klarer å gjøre helt selv. Bare se på eksempler med overdrevent tabloide overskrifter og clickbait-kulturen som preger flere norske nettaviser.

Det er også viktig å huske at om du ikke er fornøyd med svaret du får av for eksempel ChatGPT, er det du som må formulere teksten du legger inn på en annen måte. ChatGPT lager ikke gode artikler av seg selv, det er det heller ikke meningen at den skal gjøre. Den klarer selvfølgelig å produsere noe uten at du har gjort et godt forarbeid, men artikkelen blir enda bedre om du tar utgangspunktet i det du får, og så forbedrer den ytterligere i etterkant.

Veien videre

Journalistikken har tilpasset seg nye verktøy før, og hver teknologi har medført både muligheter og utfordringer. KI representerer denne type utvikling. Det bransjen trenger er opplæring for god bruk, og rutiner for kvalitetssikring av KI-assistert innhold.

Jeg tror ikke journalister og vårt arbeid kommer til å bli overtatt av KI, men journalister som mestrer teknologien kommer til å ta jobben fra de som ikke ønsker, eller klarer å bruke den.

LES OGSÅ:

KI er som skadedyr – har du først sett eitt i huset kan du ikkje sova godt lenger

Hvor mye KI-hjelp kan vi ta imot før resultatet blir kunstig?