Omfattende gransking av 36 aviser:Svenske aviser er forbausende like

Om det ikke er stor forskjell på hvilke tema svenske aviser skriver om eller ikke skriver om, så er det heller ikke stor forskjell på hvilken type personer avisene er opptatt av. Forskningsrapporten som er utarbeidet ved universitet i Göteborg, viser med all ønsket tydelighet at dersom man ønsker «å komme i avisa», så skal man satse på sport. Mellom 25 og 30 prosent av de personer som omtales i svenske dagsaviser har en eller annen tilknytning til sport, enten som aktiv utøver, idrettsleder, trener eller sponsor.

Svake grupper

De grupper som kommer nærmest opp til sporten er politikere og artister. Begge disse gruppene står hver for rundt ti prosent av persongalleriet i svensker medier. Derimot er arbeidsløse, hjemmearbeidende og pensjonister eksempler på befolkningsgrupper som sjelden eller aldri omtales, framgår det av rapporten.

En hovedkonklusjon i den svenske rapporten, er at det er middelaldrende menn som oftest dukker opp i spaltene. Nesten tre fjerdedeler av de personer som avisene skriver om, er menn. 60 prosent av dem er i alderen 30 til 65 år.

Konklusjonen er helt i tråd med at mange av de undersøkte redaksjonene også domineres av middelaldrende menn. Særlig i de større redaksjonene er det mye menn, mens innslaget av kvinnelige journalister er forholdsvis større i de mindre avisene og i fådagersavisene.

Redaksjonelt regnskap

Den svenske rapporten er et første og meget ambisiøst forsøk på å gjennomføre et redaksjonelt samfunnsregnskap, eller «publicistiske bokslut», som svenskene kaller det. Rapporten er utarbeidet ved Institutionen för journalistik och masskommunikation ved Göteborgs universitet (JMG) i samarbeid med Tidningsutgivarna og 20 svenske og en finsk mediebedrifter som til sammen utgir 36 aviser. Prosjektet kom i stand etter et innspill fra den svenske radio- og tv-sjefen Christina Jutterström i 2000. Den foreliggende rapporten er den første, og man har analysert i alt 7.200 avisartikler som ble publisert i oktober 2001. I tillegg har man gjort leserprofiler basert på i alt 46.000 intervjuer i løpet av fjoråret.

Poenget er altså at svenske aviser ikke bare skal avlevere et årsregnskap til børsen og aksjonærene, men også sette sammen et redaksjonelt regnskap til leserne og samfunnet. Målet med det arbeidet som er gjort ved JMG er blant annet å skape en mal for slike regnskap som skal gjøre det mulig å foreta sammenlikninger over tid og med andre aviser. Malen skal også brukes for å definere mål for den redaksjonelle virksomheten og som et internt verktøy for kvalitetsutvikling.

Publisistisk kvalitet

Det er ingen enkel oppgave å måle publisistisk kvalitet. Kvalitet er et begrep som det ikke er helt enkelt å forholde seg til, og det gjør ikke saken enklere om man forsøker å måle den, heter det i rapporten. Begrepet er derfor ikke brukt mye i rapporten. Man skal heller benytte det som framkommer i det redaksjonelle regnskapet som indikatorer som kan være grunnlag for de enkelte avisers kvalitetsvurderinger.

I rapporten legges det vekt på at de målekriterier som er benyttet kan bedømmes ulikt i de ulike avisene, noe man anser som en fordel. Siden utgangspunktet for målingene, det vil si redaksjonsstab, avisens dekningsområde, avisens størrelse, utgivelsesfrekvens, redaksjonell innretning, mål osv. er forskjellige, vil også svenske dagsaviser framstå som nokså forskjellig. Det er ikke målet med et mal-verktøy for redaksjonelle regnskaper å bidra til større ensretting av avisene, heter det.

Det er derfor utvilsomt av interesse at ett av hovedfunnene i undersøkelsen av de 36 avisene er at avisene er så like.

Rapporten skal diskuteres på et møte i Göteborg tirsdag i neste uke som Nordisk Journalistcenter i Århus har tatt initiativ til. Det ser ut til at Institutt for Journalistikk i Fredrikstad vil få ansvar for en oppfølging av arbeidet med redaksjonelle regnskaper på nordisk basis.