Odd Isungset var leder for Dokument 2-redaksjonen fram til ledelsen overraskende la ned programmet i januar 1996. Siden da har han hatt en fri stilling i det som i dag utgjør restene av dokumentaravdelingen, det vil si Gerhard Helskog og ham selv. Isungsets sier at de stadig vekk har opplevd folk som forsøker å ta brodden av kritiske programmer ved å gi andre medier saker med en positiv vinkling.
Anbefalt strategi
– Det er en anbefalt strategi fra medierådgivere å få fokus over på noe annet, sier Isungset, som peker på at den lange produksjonstida for TV-programmer gjør dette lett for kildene.
– Etter det siste intervjuet er gjort bruker vi som regel 14 dager til redigering av programmet, da har kildene gode muligheter til å lage en motstrategi, sier Isungset.
Han mener dessuten det er blitt et tiltagende problem de siste åra at mange flere ikke vil delta i dokumentarprogrammer.
– TV er et sterkt medium når det gjelder konfrontasjon, blant annet kan seerne lese mye ut av kroppsspråket til aktørene. Derfor ser vi oftere og oftere at de rådes til å la være å stille opp, sier Isungset.
Besynderlig
Om Oslo politikammer fulgte et slikt råd, da TV2 våren 1997 begynte det møysommelige arbeidet med å lage en dokumentar om attentatet mot William Nygaard og det arbeidet politiet utførte i etterkant, skal være usagt.
Men Isungset opplevde iallfall besynderlig nok at det var lettere å få en representant for de iranske myndighetene i tale enn norsk politi.
Og det til tross for at TV2-journalisten både via telefon og brev gjør en rekke henvendelser der han ber om innsyn og samtaler med tjenestemenn ved politikammeret.
Ifølge Isungset får TV2 omsider et møte med kriminalsjef Roger Andresen etter gjentatte purringer. På møtet lover han å svare på om han vil la seg intervjue innen en tidsfrist tre uker før sending.
Kriminalsjefen lar imidlertid ikke høre fra seg, og svarer verken på telefonbeskjeder eller fakser, før den dagen programmet skal til teksting. Da er det for sent for TV2, som dessuten får opplyst at kriminalsjefen ikke har stort han kan si om Nygaardsaka.
Positiv nyhet
Samme dag som programmet skal på lufta går derimot kriminalsjefen ut i Aftenposten med nyheten om at etterforskningen skal trappes opp igjen. Dagsnytt og de fleste Oslo-avisene følger opp. Dagen etter benytter Andresen dessuten anledningen til å sverte TV2-programmet i både Dagsavisen og Aftenposten. Han hevder at programmet inneholder flere faktiske feil og at TV2 avslo et tilbud om intervju.
– Dette ble avslått av journalisten, selv om det var fire dager før programmet skulle på lufta. Det får være grenser for selvopptatthet, sa Roger Andresen til Dagsavisen blant annet.
Odd Isungset har i etterkant forsøkt å få greie på hva disse faktiske feilene er, men det eneste konkrete som har kommet fram er at politiet mener naboenes kritikk i programmet mot manglende systematisk rundspørring er feil. Politiet mener selv de gjorde en grundig og god jobb.
I tillegg går det fram av brevvekslingen at Andresen uttaler seg om programmets faktiske feil uten å ha sett filmen.
Vil ikke sutre
Odd Isungset sier han var nølende til å fortelle om denne saken fordi han nødig vil framstå som sutrete, men mener erfaringene han høstet er såpass interessante at de bør deles med andre.
Han mener problemet med at konkurrentens spalter er åpne for lettvinte dementier og avsporinger bør vies større oppmerksomhet og understreker at dette ikke knytter seg til spesielle medier.
– Strategien med å fôre konkurrerende medier med opplysninger har aldri vært tydeligere enn i forbindelse Brennpunkt-programmet om Radiumhospitalet, der det altså var TV2-nyhetene som ble brukt.
Isungset mener det er helt greit at journalister etterprøver hverandres arbeid, men synes man må være mer årvåken i forhold til avledningsmanøvre fra aktører.
– De mediene som ikke har en sak legger seg altfor lett åpne for dementiapparatet, sier Isungset.
Kjent for NP
Generalsekretær i presseforbundet, Per Edgar Kokkvold, sier i en kommentar at NP naturligvis ikke kan avsi noen «dom» på grunnlag av Isungsets partsinnlegg, men at det ikke er noe ukjent fenomen at aktører bruker medier for å nøytralisere kritikk.
– Kildekritikk blir stadig viktigere og mediene bør gjøre sitt ytterste for ikke å la seg utnytte av aktører. Hvis det blir vanlig at kilder lukker seg for kritiske medier, men åpner seg for positiv presse samtidig som de får sverte konkurrenten, så har vi et problem, sier Kokkvold.
Får være i fred
Han minner om at pressen ofte får kritikk for å være den eneste maktinstitusjonen som får være i fred for et kritisk søkelys. Og at det er en kritikk pressen må ta inn over seg. Men at spørsmålet som Isungset reiser dreier seg om noe annet.
