Sent i august fikk fagbladet Politiforum nyss i at TV 2 var i gang med en sak.
Også Politiforum ble nysgjerrig på nyheten som etter alle solemerker var på trappene:
Politihøgskolen skulle starte opp en etterforskerutdannelse for personer uten politibakgrunn.
– Selvfølgelig en interessant sak for oss, sier ansvarlig redaktør Erik Inderhaug til Journalisten.
I postlistene fant Inderhaug oversendelse av Politihøgskolens egen utredning av utdanningen, og sendte selv innsynskrav til både Politidirektoratet (POD) og Politihøgskolen (PHS).
TV 2 fikk invitasjon
Men fagbladet ble nektet innsyn, med begrunnelse om at beslutningsprosessen fremdeles var pågående. Det ble vist til en av unntaksbestemmelsene i offentlighetsloven om å «sikre forsvarlege interne avgjerdsprosessar».
Begrunnelsen mottok Inderhaug fra Politihøgskolen 8. september. Fra 15. september lå innsynsklage om saken hos Justisdepartementet.
I ettertid har Inderhaug fått innsyn i utredningen, men også kontakten mellom Justisdepartementet og TV 2.
Der blir kanalen invitert til lanseringsintervju om etterforskerutdannelsen allerede i august.
En rådgiver i Justisdepartementets kommunikasjonsenhet sendte e-post til en TV 2-journalist 27. august:
«Fra neste høst starter [...] Politihøgskolen et nytt etterforskningsstudie på PHS for de med en sivil bachelorgrad. Dette er en del av regjeringens etterforskningsløft fra Hurdalsplattformen, for å stanse den negative utvikling i oppklaringsprosenten i straffesaker.»
I samme e-post spør rådgiveren om TV 2 er interessert i et intervju dagen etter, altså 28. august. En rekke sentrale personer ville stille opp:
«Vil en hos deg ha et felles intervju med justisministeren, regjeringsadvokaten, rektor ved Politihøgskolen og Bjørn Vandvik i POD?».
- Justisdepartementet regner at beslutningen om opprettelsen av studiet ble fattet 26. september. Les tilsvar lengre ned.
Omgjorde etter at TV 2 publiserte
Når TV 2 raskt takker ja til invitasjonen, opplyser departementsrådgiveren at hun også skal «skrive en pressemelding som vi kan holde til etter at dere har hatt saken».
Så ble det nær en måneds opphold i framdriften, og det planlagte intervjuet ble ikke gjennomført før i slutten av september.
På kvelden 25. september kom saken ut på TV 2s nyhetsflater. På nett med tittelen «Nå kan 'alle' bli politietterforsker».
Tre dager senere fikk Politiforum oversendt utredningen som tidligere ble unntatt offentlighet. I sitt avsluttende brev skrev Politidirektoratet:
«Etter at statsråden den 26.09.2025 offentliggjorde sin beslutning om studiet, er det ikke lenger grunnlag for å unnta dokumentet.»
Hendelsesrekkefølgen får Inderhaug til å stille flere spørsmål.
Må en beslutning offentliggjøres før en beslutningsprosess er over?
– Misbruker loven
Inderhaug er uenig.
– Her mener jeg at departementet misbruker offentlighetslovens paragraf 15 av kommunikasjonsmessige hensyn. I mine øyne kan man ikke nekte innsyn, når man allerede har invitert noen andre til intervju om samme sak, sier han til Journalisten.
Utredningen som ble hemmeligholdt diskuterer flere potensielt problematiske sider ved opprettelsen av studiet, påpeker Inderhaug.
– Fra mitt ståsted er det åpenbart at innsyn ble nektet fordi Justisdepartementet ønsket å styre narrativet i saken og forhindre kritiske spørsmål, gjennom en styrt pressehenvendelse til ett utvalgt medium, mener Politiforum-redaktøren.
Hvis departementet virkelig mener at offentlig lansering er siste steg i en beslutningsprosess, mener Inderhaug det er innlysende at offentliggjøringen må være tilgjengelig for alle – for eksempel i form av en åpen pressekonferanse.
– Framgangsmåten i denne saken mener jeg derfor også er i strid med likebehandlingsprinsippet i offentlighetsloven paragraf 6, ettersom alle andre medier i praksis ble tilsidesatt.
- Politihøgskolen svarer at de tar lærdom av denne saken når de nå ser helheten bedre, mens Politidirektoratet understreker viktigheten av at direktorat og underliggende enheter kan utforme synspunkter åpent uten tanke på gjengivelse i media. Justisdepartementet påpeker at heller ikke TV 2 hadde innsyn i utredningen. Les tilsvarene lengre ned.
Ikke første gang
Det er heller ikke første gang Politiforum opplever lignende tilfeller, hevder Inderhaug, der informasjon som skal være offentlig tilgjengelig likevel blir styrt ut fra etatene.
– Men dette er første gang jeg kan bevise det, og kan dokumentere at det vises til «pågående beslutningsprosess» selv om beslutningen allerede er tatt, sier redaktøren.
Han ønsker å understreke at han ikke har noen kritikk mot TV 2s opptreden i saken.
– Må behandles i tråd med loven
– Likebehandlingsprinsippet i offentleglova ser ikke ut til å være fulgt her, skriver jurist og rådgiver i Norsk Presseforbund, Sindre Granly Meldalen, når Journalisten ber om hans syn.
Paragraf 5: Utsatt innsyn
- Meldalen mener paragraf 5 i offentleglova ville vært den mest nærliggende bestemmelsen å vurdere – unntaksmuligheten for utsatt innsyn.
- Bestemmelsens tredje ledd lyder: «Dersom vesentlege private eller offentlege omsyn tilseier det, kan innsyn i eit dokument utsetjast til det har komme fram til den det vedkjem, eller hendinga der det skal offentleggjerast, har funne stad».
- Meldalen sier: – Men det er ikke fritt fram, og etter mitt syn er ikke vilkårene for å bruke den oppfylt her.
- At en statsråd eller leder for et direktorat selv ønsker å kunne presentere innholdet i dokumentet i en pressekonferanse, og derfor vil utsette retten til innsyn, er ikke nok uten at det også er andre elementer som tilsier at de offentlige interesser er vesentlige, mener NP-juristen.
Slike utfall er heller ikke helt uvanlige, og noe presseforbundet med ujevne mellomrom får henvendelser om, forteller han.
Meldalen viser også til at staten har nedfelt kommunikasjonsprinsipper for seg selv, der det understrekes at medier skal ha lik rett til innsyn og at informasjon som hovedregel bør gjøres tilgjengelig for alle medier samtidig.
«Statlige virksomheter kan henvende seg til bestemte medier først, hvis det gjør at flest mulig i målgruppen får informasjonen», står det også i erklæringen.
– Offentlige organer har altså anledning til å «selge inn» saker. Men når noen først ber om innsyn i dokumenter, må innsynskravet behandles i tråd med offentleglova. Og i denne saken fremstår det som at vilkårene for å unnta dokumentet etter paragraf 15 ikke var oppfylt på det tidspunktet Politiforum fikk avslaget, skriver Meldalen.
NP-juristen mener etatene kunne vurdert en annen bestemmelse i loven (se faktaboks).
Politihøgskolen: Tar lærdom
– Vi etterstreber å behandle innsynsbegjæringer effektivt og uten unødig opphold, og vi ønsker å være så åpne som mulig. Vi tar lærdom av dette når vi nå ser helheten bedre, uttaler kommunikasjonssjef Sandra Magnussen ved Politihøgskolen om saken.
Hun påpeker at dialog om enkeltsaker kan foregå i flere spor samtidig, og bruker som eksempel at det kan være dialog mellom kommunikasjonsenhetene i de ulike organene, samtidig som det kommer innsynsbegjæringer om samme sak som behandles i et eget spor og av andre saksbehandlere.
– Det er vanskelig å vite om det er det som har skjedd her, men det kan være mer eller mindre gode forklaringer på hvorfor det blir gitt ulike beskjeder fra samme organ uten at det er bevisst hemmelighold. Det kan også forekomme at det er tatt beslutninger i en sak, men at det gjenstår viktige avklaringer før saken som helhet ansees ferdigbehandlet, skriver kommunikasjonssjefen i en e-post.
– Ville ikke fungert
Pressesjef Jeanette Solheim i Politidirektoratet viser til at unntaksbestemmelsen som er brukt i denne saken åpner for at et organ kan gjøre unntak fra innsyn for dokumenter organet har innhentet fra et underordnet organ til bruk i den interne saksforberedelsen, når det er nødvendig for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser.
– Det er svært viktig at Politidirektoratet og underliggende enheter kan utforme synspunkter åpent og direkte uten tanke på at synspunktene gjengis i media. Dette ville ikke fungert dersom alle foreleggelser og innhenting av innspill skulle vært offentlige, og dette ville igjen medført mindre gode prosesser, skriver Solheim i en e-post.
Som underliggende etat leverer POD ofte informasjon og svar i ulike oppdrag og utredninger til Justis- og beredskapsdepartementet, og stiller også opp i intervjuer sammen med departementet når de ønsker det, forteller pressesjefen.
– Vi er enige med Norsk Presseforbund i at medier i størst mulig grad skal behandles likt. Det er noe vi tilstreber hver dag, og også har presisert i politiets medieinstruks. Samtidig er det en mulighet at statlige virksomheter kan henvende seg til bestemte medier først, hvis det gjør at flest mulig i målgruppen får informasjonen. Dette er en mulighet som etaten benytter seg av ved jevne mellomrom.
Justis: – Viktig å skille beslutning og utredning
– Politiforums innsynsbegjæring i utredningen gikk ikke til Justis- og beredskapsdepartementet, men til Politihøgskolen, innleder departementets kommunikasjonssjef Ida Dahl Nilssen i sitt svar på Inderhaugs uttalelser.
Hun understreker at departementet forholder seg til Statens kommunikasjonspolitikk og at likebehandling er et sentralt prinsipp, men ikke til hinder for at departementet kan henvende seg til enkeltmedier når de vurderer at det gjør at flere får informasjonen.
– I dette tilfellet fikk TV 2 nyheten om etterforskningsstudiet, men heller ikke TV 2 hadde innsyn i utredningen det vises til. Det er viktig å skille mellom departementets beslutning og etatens utredning. Vi ser at Politiforum fikk innsyn i utredningen 26.september, skriver Dahl Nilssen i en e-post.
Slik departementet oppsummerer saksgangen, ble beslutningen om å opprette studiet fattet i et såkalt supplerende tildelingsbrev 26. september og offentlig publisert på departementets nettsider.
– Hvis beslutningen ikke ble fattet før 26. september, hvorfor ble TV 2 invitert til lanseringsintervju i august?
– Departementet hadde første gang kontakt med TV 2 i august, men saken ble utsatt til september på grunn av travel kalender, avslutter kommunikasjonssjefen.
