Slakter forslag fra departementet: – Et farlig eksperiment

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

I forbindelse med høringen til ny arkivforskrift, går Norsk Redaktørforening (NR), Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Presseforbund hardt ut mot forslaget som er kommet.

Den nye arkivloven trer i kraft allerede 1. januar og skal sikre arkiver med kulturell verdi og viktig dokumentasjon for ettertiden. Forskriften som er foreslått regulerer hvordan ulike organer skal lagre og ta vare på dokumentasjon.

– I strid med åpenhet

I høringsutspillet fra presseorganisasjonene er de svært kritiske til jobben som er gjort i forslaget, og mener det legger opp til full frihet uten ansvar:

«…et system der hvert forvaltningsorgan selv kan definere arkivprinsippene – uten en felles nasjonal arkitektur for å sikre dokumentasjon, transparens og etterprøvbarhet over tid», heter det blant annet i innspillet. 

Forskriften legger opp til at hvert forvaltningsorgan kan lage sine egne arkivprinsipper uten felles nasjonale krav, standarder eller system, sier NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud til Journalisten.

– Det er stikk i strid med målet om å sikre åpenhet, etterprøvbarhet og likebehandling i offentlig sektor, fortsetter hun.

– Et farlig eksperiment

Hvis alt overlates til skjønn, ender vi med 356 kommuner og hundrevis av statlige virksomheter som hver har sin egen forståelse av hva som er arkivpliktig og hvordan dokumentasjon skal tas vare på, mener hun.

– Da får vi en fragmentert og uforutsigbar praksis. Rettssikkerhet, innsyn og demokratisk kontroll vil plutselig avhenge av hvilket kontor som behandler saken. Det er et farlig eksperiment med selve infrastrukturen for offentlighet, sier Nyrud.

Forslaget til forskriften er også så uklar og preget av skjønn, at Arkivverket får et skjørt grunnlag for å føre tilsyn, og sanksjonsmulighetene i blir i praksis tannløse, mener hun.

– Utrolig

Presseorganisasjonene er i høringsuttalelsen heller ikke fornøyde med hvilken plass kunstig intelligens får i forslaget.

Slik mener Fagpressen at fagblader får et liv etter papirdøden

Kunstig intelligens (KI) er blant de «mest styrende og gjennomgripende utviklingstrekkene i både kommunal og statlig forvaltning», skriver de blant annet.

Likevel er KI kun nevnt én gang i forslaget, påpekes det.

– Det er nesten utrolig at forskriften knapt nevner kunstig intelligens, sier Nyrud.

KI kan gjøre arkivering både automatisk, trygg og effektiv, men da må forskriften sette retning og stille krav, mener hun.

– Nå overlates alt til den enkelte virksomhet. Det sier egentlig alt om forslaget: stor frihet, null ansvar. 

Summen av dette er et forslag som pulveriserer ansvar, svekker innsyn og gjør systemet mer uforutsigbart enn det vi har i dag. Det er ikke modernisering, det er et tilbakeskritt, sier hun.

Kultur- og likestillingsdepartementet uttaler via sin kommunikasjonsavdeling at høringsfristen for ny arkivforskrift var 1. november, og at departementet vil bruke november måned til å behandle og oppsummere de 130 høringssvarene.

 «Vi ønsker ikke å kommentere høringsinnspill eller arbeidet med arkivforskrifta før dette arbeidet er ferdig. Da kan vi eventuelt komme tilbake til temaene Lindahl Nyrud tar opp», uttaler departementet.

LES OGSÅ: 

Nettavisen utvider slutt­pakke-tilbudet