Reagerer: Faktasjekking og varsleres rettigheter

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
• Teksten er oppdatert 30. januar med en replikk til nytt innlegg.

I et debattinnlegg publisert i Journalisten 16. januar under overskriften «Alvorlige påstander forkledd som 'synspunkter'», retter Trygve W. Jordheim, kommunikasjonsdirektør for Hovedorganisasjonen KA sterk kritikk mot sekretariatet til Pressens Faglige Utvalg (PFU), som ikke deler hans synspunkter i en klagesak mot avisen Glåmdalen. 

Utgangspunktet for den aktuelle klagen og direktørens harme viser seg å være uttalelser som undertegnede kom med i avisen Glåmdalen publisert i november 2023.

Udokumenterte anklager

På bakgrunn av mine uttalelser reiser Jordheim spørsmålet om det er greit å publisere udokumenterte og usannsynlige anklager om lovbrudd, så lenge anklagede blir sitert på at anklagene ikke stemmer. Og jeg blir i denne sammenheng presentert ved navns nevnelse Einisson, som den som har hevdet at arbeidsgiver i den aktuelle saken har utsatt varslere for ulovlig gjengjeldelse. (Et googlesøk vil avsløre at jeg er den eneste Einisson i Norge.)

Kommunikasjonsdirektørens anliggende synes å være å påvirke PFU til å verne land og folk mot at useriøse folk som meg kommer med uttalelser om lovbrudd rettet mot uskyldige folk, og han tar til orde for nitidig faktesjekking som et virkemiddel for å unngå den slags fadese.

Det ligger da i direktørens premisser at jeg har kommet med udokumenterte og usannsynlige anklager om lovbrudd, og han henviser også til en «uavhengig rapport» som bevis for dette.

Det er vanskelig å være uenig i direktørens formaninger om at påstander og uttalelser som kommer på trykk skal være faktasjekket så langt som råd er, men da skulle jeg gjerne sett at det var større sammenheng mellom direktørens liv og lære.

Faktasjekking

Litt faktasjekking hadde avslørt at det ikke var jeg som gikk ut i avisen for å angripe en uskyldsren arbeidsgiver. Mitt oppdrag var å forsvare medlemmer av Diakonforbundet mot offentlige beskyldninger om grunnløs varsling med vikarierende motiver, basert på det som direktøren betegner som «uavhengig rapport». 

Ingen av våre medlemmer hadde på forhånd gått ut i pressen, og heller ikke jeg. Presseetisk handler denne saken mer om tilsvarsrett og ivaretakelse av varsling som institusjon, og om fagbevegelsens rett til å verne sine medlemmer mot bruk av offentlige gapestokk i en arbeidsmiljøsak, og i det store og hele om pressefrihet i dette landet.

En annen faktasjekk ville avslørt at advokatene i direktørens organisasjon som utformet klagen til PFU, mottok et varsel om søksmål i brev av 1.12.23, noe som innebærer at det er retten og ikke direktør Trygve W. Jordheim som skal avgjøre om ulovlig gjengjeldelse har funnet sted.

«Uavhengige rapport»

En faktasjekk av den såkalte «uavhengige rapporten» ville også ha avslørt at den er utformet av en av KAs advokater, som tidligere har hatt en rolle som den omvarslede lederens hjelper. Her har man intervjuet tre av syv varslere og en fjerde har sent inn et fyldig skriftlig svar som så vidt er omtalt i rapporten. Ingen av de syv varslerne synes å ha blitt trodd, og en av konklusjonene i rapporten er at det ikke har forekommet brudd på virksomhetens etiske retningslinjer da virksomheten ikke har vedtatt noen slike.

Jeg vil også anbefale direktøren å lese seg opp på arbeidsmiljølovens bestemmelser om gjengjeldelse. Det å bruke et fagblad til å fremstille en representant for et fagforbund som en totalt useriøs person som PFU må verne land og folk mot, for deretter å fremstille varslerne i den aktuelle saken som aktører i «en konflikt som primært holdes i live av tidligere ansatte», kan i seg selv oppfattes som et ledd i gjengjeldelse mot varslerne. 

Dermed kan kommunikasjonsdirektøren komme i skade for å bevise berettigelsen av den påstand om ulovlig gjengjeldelse, som han selv så iherdig klager over. 

---

Oppdatering: 29. januar publiserte Journalisten et nytt innlegg fra Jordheim.

Einisson ønsker å gi en replikk til dette:

Det forekommer at Jordheim fortsatt har problemer med å leve opp til egne idealer når det kommer til faktasjekking, ut fra den måten han fremstiller fakta i sitt innlegg mandag 29.januar. Det er ingen som har hevdet at KA utsatte varslerne i den aktuelle saken for gjengjeldelse ved å utarbeide en rapport gjennom en av sine advokater. KA er også i sin fulle rett å tro at et det partsinnlegg som denne rapporten representerer, inneholder sakens hele og fulle sannhet, selv om det har formodningen mot seg at et vitnesbyrd fra syv varslere ikke tyder på arbeidsmiljøproblemer i organisasjonen.

Man kan først begynne å snakke om rapporten som en del av en ulovlig gjengjeldelse når dette partsinnlegget fremstilles i Glåmdalen som en objektiv og uavhengig rapport, og brukes offentlig som grunnlag for å fremstille varslerne som uetterrettelige mennesker med vikarierende motiver. Dette kommer klart frem i mitt intervju i Glåmdalen, og er en fremstilling som har en helt adekvat indre logikk. 

Undertegnede ble heller ikke intervjuet som en «utenforstående», da jeg representerte Diakonforbundet og et ansatt medlem. Har dessuten 26 års fartstid som frivillig klokker i organisasjonen.

LES OGSÅ:

Vi støtter PFUs sekretariat