Amalie Lereng lar seg irritere av dårlig eller fraværende sitering av andre medier

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Les alle «Morgenrutinene» her.

Amalie Lereng er Si;D-ansvarlig i Aftenposten. Hun har også skrevet flere debattinnlegg. 

– Kaffe eller te?

– Kaffe.

– Hva har du på nattbordet?

– Akkurat ferdig med siste Jo Nesbø, så nå er det Kaninjegeren av Kepler. Elsker krim (selv om jeg sikkert egentlig burde lese sakprosa)!

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Hvis man ser bort ifra de åpenbare overskriftene i kategoriene «Fred på jord»- og «Forskere har funnet kur for *sett inn dødelig sykdom*», så er det helt ærlig: «Med denne sprøyten kan hunden din leve like lenge som deg».

– Hvor leter du etter gode saker?

– Veldig mye forskjellig! Aviser, TV-serier, rapporter, i samtaler med andre. For oss som jobber med ungdom, tenker jeg at sosiale medier er ekstra viktig. Det er et godt verktøy for å fange opp trender og saker som engasjerer dem. For eksempel er ungdomsgrupper på Facebook gull for oss. Dessuten kan man også fange opp mye interessant i kommentarfeltene!

– Om du kunne velge hvem som helst: Hvilken person ville du helst spist frokost med og hvorfor?

– Paul McCartney. Lett. Jeg har faktisk møtt ham på en café ved Abbey Road en gang, men da klarte jeg ikke å få ut et eneste ord. Jeg bare gapte, vinket tilbake, smilte. Da han hadde gått, gråt jeg (håper ikke han så det, for det var tragisk. Jeg vet det). Vi skulle ha snakket om alt fra endringer i samfunnet de siste 50 årene til musikk og engasjement, og til slutt skulle han ha tilbudt seg å synge «here, there and everywhere» i bryllupet mitt.

– Hvordan reiser du til jobb og hvilke medier har du vært innom før du ankommer arbeidsplassen?

– Tar t-bane. Sjekker alltid Aftenposten på nett før jeg står opp, papir mens jeg spiser frokost, og jeg hører podkast på t-banen. Er veldig glad i Aftenpodden, Gievær og Joffen og Underhuset på TV 2. Fin måte å få hjernen i gang på når man er trøtt.

– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben?

– Oppriktig engasjement for jobben! Om du ikke er engasjert, skinner det ofte gjennom, og resultatet blir dårligere. Kompetanse innen presseetikk er like viktig. Når man jobber med unge som gjerne ytrer seg for første gang, er det viktig å være klar over det ekstra ansvaret dette innebærer.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Akkurat nå? Tre ting:

• Nettsaker sakset fra utenlandske medier med titler som «Sarah (27) ble tatt for sex med elev – klarer ikke å slutte å smile», «Nicole brakk seg da hun åpnet teppet på flyet», «Chris ga leveren sin til en fremmed – to år etter ga hun ham hele sitt hjerte» og «David (34) trodde noe var galt med konas treningsarmbånd – fikk en helt fantastisk nyhet som vil forandre livet for alltid». Typisk for slike saker er at journalistene ikke har gjort noe annet enn å oversette og gjengi. Misforstå meg rett: Jeg er fan av at vi skal ha en god miks av saker, men slike saksesaker fra utenlandske medier i store mengder, blir for lettvint.
• Dårlig eller fraværende sitering av andre medier. Noe jeg altfor ofte ser, er formuleringen: «skriver hun i et debattinnlegg». Hvor er dette debattinnlegget publisert? Det koster så lite å presisere dette, og det er ryddig både overfor redaksjonen (som ofte har brukt mye tid på å skaffe og bearbeide innlegget) og leserne.
• Bildebruken i saker som omhandler kropp og helse, for eksempel «Slik blir du kvitt magefettet», og så bruker man bilde av en slank kvinne som må bøye seg frem for å få tak i «fettet». Ja, ungdom ser mye kropp på Instagram, på blogger, musikkvideoer og så videre, men det betyr ikke at norske medier ikke har et ansvar. Om alle starter med seg selv, kan vi komme så mye lenger.

– Hva blir viktig for utførelsen av journalistyrket framover?

– Mye, men jeg vil trekke frem evnen til å omstille seg til en digital hverdag. Med så mange nye verktøy kan man fort havne bakpå dersom man ikke er «på». Man må virkelig gjøre en innsats for alltid å være oppdatert.

– Om du kunne gå tilbake i tid og møte deg selv som tenåring, hvilke råd hadde du gitt?

– Nyt denne tiden mens du kan, 20-årene er enda mer krevende. Haha!

– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå?

– Å tjene penger i en digital verden. Å ha journalister i alle aldersgrupper representert – også unge.

– Hva er ditt forhold til emojies og hvilken bruker du mest?

– Jeg er veldig glad i de tre apekattene som holder hendene for ørene, øynene og munnen. Visste ikke før for et par uker siden at de blir kalt «de tre vise apene» og at smileyene betyr «see no evil, hear no evil, speak no evil». Jeg bruker dem bare når jeg syns noe er morsomt eller flaut.

– Når logger du av for kvelden?

– Altfor sent dessverre. Sjekker kanskje mail siste gang rundt 00.30. Må skjerpe meg.