Sladrehanker skremmer Sannum

Eva Sannum har tidligere gått hardt ut mot Se og Hørs metoder og fortalt om press mot henne selv og mot moren i Memo og Aftenposten: Bladet skal ha gjort det klart at de visste om vanskelige ting moren hadde vært gjennom og at dette kunne bli offentlig kjent dersom de ikke stilte opp i visse saker. Og bekjente av Sannum ble tilbudt penger for å fortelle historier

anonymt.

– Min mor ble tilbudt 200.000 kroner for bilder av meg, selv ble jeg tilbudt 300.000 for et intervju for å «fortelle min historie» i et dybdeintervju, utdyper Sannum, som var et særdeles hett navn som kjæreste med kronprins Felipe av Spania.

Avviser ikke

Men til tross for personlige negative erfaringer er ikke PFU-medlemmet og tekstforfatteren i Try reklamebyrå avvisende til enhver betaling av intervjuobjekter.

– Man kan ikke si blankt nei til alt som er av betaling i norsk presse, sier Sannum.

Hun viser til at det kan oppstå aktuelle saker der en kilde som sitter på mye kunnskap og erfaringer bruker ekstremt mye tid på pressen.

– Det er vanskelig å definere en grense for hva som er lov og ikke lov, men hvis en person setter jobben til side for å delta i debatter, svare på spørsmål og la seg intervjue, bør det være mulig å betale for lånt tid. Men det må være innen rimelighetens grenser, sier Sannum.

Noen ganger

Hun presiserer at hun ikke mener personer som har en offentlig rolle skal kreve betaling for å stille i debatter.

– Men noen ganger er det naturlig at andre folk som bruker urimelig mye tid på medier får en kompensasjon.

– Men betalingsjournalistikken handler mest om kjendisreportasjer?

– Jo, men presseetisk er det problematisk å skille personer som stiller opp i Se og Hør fra andre kilder, selv om det er vanskeligere å akseptere at folk som ikke gjør annet enn å vise fram hjemmet sitt tar seg betalt.

Sannum påpeker at mange skuespillere, artister og andre frilansere er totalt avhengige av slike reportasjer for å holde markedsinteressen rundt sin egen person oppe.

Sladre om andre

Hun har også en viss forståelse for at personer som bidrar til høyt salg forlanger betaling for å bruke av sin tid på bladene.

– Jeg kan langt på vei følge argumentasjonen, og det er vanskelig å trekke noen grenselinje.

Hun mener uansett det største problemet ikke knytter seg til folk som får betalt for å snakke om seg selv, men at kilder tilbys store summer for å snakke om andre.

– Det er først og fremst det jeg reagerer på, sier Sannum, som mener de omstridte sakene med en kjøpt og betalt Sven O. Høiby i hovedrollen befinner seg i grenseland.

Presset

– Han snakket jo for så vidt om seg sjøl, men det føles instinktivt presseetisk galt. Man merket at det var en person som ikke fullstendig frivillig samarbeidet, mener Sannum, som er glad for at man nå får en offentlig debatt rundt betalingsjournalistikken.

– Både jeg selv og min mor har blitt tilbudt penger og følt oss presset. Se og Hørs metoder handler både om økonomiske fristelser, og å bruke kunnskap om private forhold som pressmiddel. Bladet vet noe om folk, som det lover ikke å skrive om dersom vedkommende stiller til intervju.