ROS OG RIS: Lars Sponheim får ros for at han takket av, men får samtidig kritikk for at han ikke tar selvkritikk. Foto: Kathrine Geard
Sol(o)kongen
Mangel på selvkritikk fra en dårlig taper, mener pr-strateger etter Sponheims høylytte utmarsj fra rikspolitikken.
Valget gikk ikke Venstre-leder Lars Sponheims vei. Da han forsto at stortingsplassen var tapt, gjorde han det straks klart at han vil trekke seg som partileder. Hvor god pr-håndtering var egentlig det?
– Sponheim er som alltid hjertelig til stede i sitt eget liv. Han tok ingen selvkritikk for strategien som ble valgt i holdningen til Frp og regjering. Det forundrer meg. Strategien var kanskje god for Sponheim selv i forhold til å bli statsråd på nytt, men holdt på å sende partiet i graven, sier Hans Geelmuyden.
Dårlig taper
Rådgiver og fagansvarlig Wenche Halsen hos Burson-Marsteller forteller at hun har respekt for at Sponheim tok ansvar og trakk seg, men hun har sin oppfatning av hvordan han har opptrådt tidligere.
– Lars Sponheim har mye til felles med Solkongen. Og fallet blir unektelig ganske høyt for en som omtaler seg selv i tredjeperson og opptrer som om han skulle ledet et av verdens største partier, når han faktisk leder partiet som får mindre enn fire prosent av stemmene og går to prosentpoeng tilbake fra forrige valg, sier hun.
Christopher Rødsten er spesialrådgiver i Gambit H&K, han er ikke så sikker på om Sponheims håndtering av valgresultatet har vært så god, selv om den kanskje startet slik.
– Jeg synes Sponheim har håndtert det særdeles dårlig. Han fremstår som en dårlig taper. Han sa han tok ansvaret, men har brukt tiden etterpå til å skylde på andre. Det er ikke god lederkommunikasjon, sier Rødsten og presiserer samtidig at han er medlem av Høyre.
Skjønnhet
– Hvordan tror dere måten Sponheim har håndtert dette på vil påvirke hans omdømme?
– Negativt. Han er vanligvis verbalt hardtslående og underholdende, men nå har han mistet mye troverdighet fordi han ikke viser klart at han tar ansvar og utviser ydmykhet, og i tillegg røper innholdet i fortrolige samtaler. Han fremstår dermed både som lite ærlig og lite pålitelig.
– Omdømme vinnes ikke i skjønnhetskonkurranser. Du må vise holdning, og du må vise handling. Sponheims grep med å trekke seg der og da, var klokt. Han tok selv ansvar for det dårlige resultatet, og det ble dermed ikke gitt rom for masse spekulasjoner og negativ oppmerksomhet som i etterkant kunne ha skadet hans omdømme. Sponheim var et forfriskende innslag i norsk politikk og vil bli savnet på grunn av det, sier Wenche Halsen.
Fjelltur
Hans Geelmuyden er enig i Halsens ros.
– Men jeg forstår ikke hvorfor han plutselig skulle lekke fra fjellturen med Stoltenberg sommeren 2008. Lekkasjene styrker neppe kandidaturet hans som fylkesmann i Hordaland. Min konklusjon er at vi nok en gang har opplevd Sponheim på godt og vondt. Sponheims kraft var en forutsetning for byggingen av Venstre, men hans selvopptatthet har i siste instans bidratt til å legge byggverket i ruiner.