Baneheia-rapporten til Norsk Presseforbund og Fritt Ord ble lagt fram 10. oktober.
Baneheia-rapporten til Norsk Presseforbund og Fritt Ord ble lagt fram 10. oktober.

DEBATT:

Sprik mellom selverkjennelse og praksis i Baneheia-dekningen

Reagerer på at mediedekningen etter 2019 ikke var et tema på Baneheia-seminar.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

I et ellers godt seminar om Baneheia-saken nylig i regi av Fritt Ord og Norsk Presseforbund, var pussig nok ikke den svake mediedekningen i saken etter 2019 et tema. 

Evalueringer om historisk dekning er vel og bra, men hvorfor setter ikke mediene inn ressurser til å gjøre en grundig jobb i dag?

 Seminarets redaktørdebatt ble avsluttet med temaet: «Saker vi burde ha laget, som vi ikke laget». Godt sagt, men hvor blir det da av de grundige sakene om for eksempel svikten i Gjenopptakelseskommisjonen og i Den rettsmedisinske kommisjon (DRK)?

Ikke belyst i media 

VG skriver til pressens egen gjennomgang at «Gjenopptakelseskommisjonen burde vært gjenstand for mer kritisk journalistikk.» Ja vel, men vil vi faktisk få oppleve dette i praksis fra noen av medieaktørene i denne saken, og ikke minst: Når? 

Var ikke den «dype» erkjennelsen på seminaret at pressen hadde vært for refererende i Baneheia-saken, og at den selvstendige analysen og bruken av uavhengige eksperter hadde vært fraværende? 

At det var uenighet i kommisjonen i 2021 ble like etter gjenåpningen mye omtalt i pressen, men da i første rekke for å skape usikkerhet rundt legitimiteten til konklusjonen. Interessen for hva uenigheten faktisk bestod av, synes fortsatt å være påfallende fraværende. 

Jurist Markus Jerkø ved Universitetet i Oslo skrev i mars 2022 en grundig og oppklarende fagartikkel, hvor han retter skarp kritikk mot mindretallet for deres forsøk på å feie skandalen under teppet, og hevder at deres vurderinger er «i strid med Høyesteretts føringer». 

Hvorfor har ennå ingen medieaktører intervjuet eksempelvis Jerkø for å be ham beskrive hvordan mindretallet argumenterte, og hva han mener er det kritikkverdige i dette?

Kompetanse eller vilje? 

Dette viktige spørsmålet glimrer av en eller annen grunn med sitt fravær i alle evalueringer. For ressurser må vel ikke nødvendigvis bare dreie seg om antall hoder?

Gjenopptakelseskommisjonens flertall hadde en logisk-analytisk tilnærming til bevisbildet, og benyttet blant annet ordet «rasjonell» hele åtte ganger i sin drøfting av bevisene. Mindretallet benyttet derimot høyst tvilsom retorikk, på tilnærmet samme vis som kommisjonen gjorde ved tidligere avslag, og som også krimjournalister og de ansvarlige i politiet lenge gjorde for å forsvare dommen. 

I det hele tatt kan det altså, til alt hell, synes som om analytiske evner har trumfet sedat juridisk resirkulering i denne rettstragedien. 

Journalist og forfatter Bjørn Olav Jahr var på plass i Pressens hus i forbindelse med fremleggingen av Baneheia-rapporten og påfølgende seminar om mediedekningen.
Journalist og forfatter Bjørn Olav Jahr var på plass i Pressens hus i forbindelse med fremleggingen av Baneheia-rapporten og påfølgende seminar om mediedekningen.

Det burde ikke kreve mye av en journalist å gripe fatt i mindretallets påstand om at filmer og krimlitteratur sørget for at DNA-bevisets stilling ikke endret seg nevneverdig fra 2002 til 2021. 

Heller ikke for å se på mange av de øvrige utspekulerte grepene som ble benyttet i Viggo Kristiansens disfavør. Blant annet ignorerte mindretallet mobilbeviset, hevdet at Kristiansen «løy til politiet fra første stund», og at hans manglende deltakelse i leteaksjonen indikerer skyld.

Mye kan tyde på at flere mediehus mangler rett kompetanse i egne rekker, også i dag, men uten at dette blir erkjent og fører til forbedret journalistikk. 

VGs redaktør Gard Steiro, som i og for seg har stilt seg sympatisk åpen til selvkritikken, mener at VG er «på et bedre sted i dag enn vi var for noen år siden». 

Sett på litt avstand fremstår likevel påstanden som temmelig selvforførende. 

Under radaren

4. februar 2009 leverte DNA-ekspert Ragne Farmen i GENA en rapport til Gjenopptakelseskommisjonen, hvor hun slo beina under det avgjørende premiss om DNA-bevis for to gjerningsmenn. 

I et brev til Gjenopptakelseskommisjonen 12. mars 2009 skrev derimot DRK at retten i 2001 oppfattet DNA-beviset korrekt, og DRK konkluderte med at «rapporten fra GENA gir ingen nye faglige vurderinger på det rettsgenetiske området som har betydning for gjenåpning av saken.»

Dersom pressen faktisk «er på et bedre sted i dag», hvorfor i all verden griper ikke VG og andre sentrale mediehus saklig tak i det bemerkelsesverdige i at det Riksadvokaten høsten 2022 løftet frem som avgjørende for frifinnelsen, var nettopp GENA (og FSS i Storbritannia) sine konklusjoner om at DNA-beviset for to gjerningsmenn på ingen måte holder? 

Et annet moment ved saken pressen burde interessere seg for, er at DRK så sent som i 2020 leverte en nedsabling av en ny, uavhengig rapport fra rettsgenetiker Frederik Torp Petersen fra Danmark, som bekreftet GENA og FSS sine vurderinger. 

DRK kritiserte Petersen for å ha gått utover det ellers ytterst kritikkverdige mandatet fra Gjenopptakelseskommisjonen, da han konkluderte med at det ikke var DNA-bevis for flere gjerningsmenn. 

DRK hevdet at det utgjør «en fare for rettssikkerheten» at en DNA-sakkyndig uttrykker sin mening om bevisverdien av DNA-analyser. Dette kan ikke omtales som annet enn et billig prokuratorknep fra DRKs side, og dette fra et av statens forvaltningsorgan som angivelig skal verne om rettssikkerheten. 

Det er vanskelig å begripe at det ikke finnes én medieaktør i dette landet som har ønsket å kikke DRK nærmere i kortene, et organ som åpenbart må bære et stort ansvar for at saken så tydelig ble trenert, og at Kristiansen ble sittende fengslet i over ti år på overtid.

Vente på konklusjon? 

NRK hevder at de aldri skal glemme «den journalistiske plikten til å avdekke kritikkverdige forhold». VGs nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken understreker i seminaret at «når vi vil sette trøkk på en sak, så gjør vi jo det». 

Men hvorfor setter da ikke redaktørene journalister til å grave i alt det udekkede i Baneheia-saken snarest? Dokumentasjonen ligger jo vidåpent.

Innen utgangen av 2024 skal Baneheia-utvalget levere sin NOU-rapport, hvor både Gjenopptakelseskommisjonen, DRK og andre involverte i denne rettsskandalen blir satt under lupen. 

Krimpoddens populære programleder Tor-Erling Thømt Ruud hevdet som fersk journalist at det bør være et av journalistikkens mål å gå «makten etter i sømmene». Spørsmålet er om pressen vil komme seg opp av selvransakelsens grøfter, og tar til å faktisk arbeide med saken, eller om Thømt Ruuds kollega Øystein Milli vil få bekreftet sin frykt for at det vi nå har sett, kun er  «etterpåklok festtale».

Powered by Labrador CMS