Det er fire år siden diskusjonen handlet om flyt-TV og selvvalgt TV-hverdag under Nordiske Mediedager i Bergen. Siden den gang har antall PVR (digitale opptakere) økt radikalt.
Ifølge TNS Gallup har hver fjerde husstand en PVR i stua. Hvordan påvirker det måten vi ser på TV? Og gjør det at vi spoler forbi reklamen på TV?
– Jeg spoler selvsagt aldri over reklamen på TVNorge, sier kanalens sjef Harald Strømme. Han har to PVR-bokser fulle av serier og filmer han gjerne skulle ha sett, men ikke får tid til.
Liten andel
– Jeg spoler over reklamen, men ikke over våre egne reklamefilmer, sier TV-ansvarlig Geir Hjertøy i mediebyrået Mediacom. Hans jobb er å plassere reklamefilmene på rett sted til rett tid.
I første kvartal i år ble 2,8 prosent av all TV-seing sett i opptak, viser tall fra TNS Gallup. TV-sjef Christian Thune-Larsen er blant dem, men han sier at han ikke pleier å spole over reklamen.
– Men når jeg spoler over reklamen er det påfallende hvor fokusert jeg er på sponsorvignettene som er et sikkert tegn på at programmet starter igjen.
På toppen av resten
Det er gått ganske lang tid siden problemstillingen ble gjenstand for debatt i USA, hvor satellittoperatørene Dish og DirecTV opplevde at stadig flere så TV i opptak, og at de spolte over reklamen. Så hvordan påvirker det tankegangen til kommersielt TV, som tross alt lever av at seerne får med seg annonsene?
– Det er viktig å huske at opptak kommer på toppen av all annen seing. Det går ikke på bekostning av live-seing, som for øvrig har økt kraftig de siste årene. Forskning fra USA viser at så å si alle er opptatt av å sjekke hva som er på TV nå. Er det ikke noe å se, så går man videre og ser på opptak. 90 prosent av alle som setter seg ned, starter med livesendingene også de som har PVR. Så det evige spørsmålet er; hva er på TV?, sier Harald Strømme
TVNorge-sjefen sitter i stilrene lokaler i Nydalen i Oslo. Han tviler på at vi vil oppleve at halvparten av landets befolkning ser på sendingene i opptak selv om de får PVR. Uansett, sier han, TVNorge og dens konkurrenter får uansett betalt for reklamevisninger i opptak den første uken etter at sendingene ble vist «direkte». De som spoler over reklamen, er dessuten ofte de samme som zapper mellom kanalene i reklamepausene.
– Dette er de som allerede er minst mottakelige for reklamen, og nå har de fått enda en mulighet til å velge bort annonser.
Første av flere steg
Av dem som har PVR-boks i stua, er det ifølge TNS nesten seks prosent av dem som så TV i opptak. Det er én prosent flere enn året før. Hos Get ser de at stadig flere av kabelkundene får seg PVR-bokser. Og de mest avanserte har sørget for at de til og med har digitalopptaker til «nummer-to» TV.
Denne utviklingen vil bare vil øke, tror direktør for samfunnskontakt hos Get, Øyvind Husby.
– I tillegg til stor økning i PVR bruk, ser vi nå også sterk vekst i bruken av filmleietjenesten vår. Mens kino hadde sitt laveste besøk i påsken, hadde vi det høyeste. Det er helt klart at stadig flere oppdager dette tilbudet, sier han. Mer enn halvparten av hans egen TV-seing er i opptak. Og ja, også Husby spoler over reklamen.
– Men jeg stopper når det er noe interessant. Så selv om jeg spoler, får jeg likevel med meg mye av innholdet.
Fra vekst til stagnasjon
TV-ansvarlig Christian Thune-Larsen forteller at selv om utviklingen har gått fra under én prosent i opptak i 2008 til 2,7 prosent i fjor, forventer han en vekst på et prosentpoeng i år.
Han forklarer at den totale seingen øker som følge av folks opptaksmulighet. Thune-Larsen bekrefter dermed Harald Strømmes påstand om at seing i opptak kommer i tillegg til den ordinære «direkte» TV-seingen.
– PVR gir TV-kanalene muligheter til å nå ut til publikum på tidspunkt som passer den enkelte TV-seer best.
«Det går jo på TV»
Norge er foreløpig et ferskt land i forhold til å se TV i opptak. Hjertøy i Medicom tror at det uansett vekst vil være en grense for hvor mange som vil benytte seg av denne muligheten.
– Når vi ser på land som har hatt denne muligheten i flere år så stopper det, det har en grense. Det blir ikke slik at alle kun vil se programmer i opptak. Sportssendinger er det omtrent ingen som ser i opptak. Direkte-TV vil fortsatt sees direkte, men serier og til dels filmer vil heller bli sett i opptak.
Hjertøy er på bølgelengde med Strømme her. For det handler om interaktiviteten til seerne. De som blogger eller tvitrer om det de ser, gjør det i reklamepausene.
– En av mine favoritttweets er han som tvitrer at «nå går Armageddon på TVNorge. Yndlingsfilmen min. Jeg har den på DVD og sett den 13 ganger, men jeg må jo se den nå når den går på TV.» Det er en tilleggsdimensjon å kunne se den på TV, tvitre om det, skrive om det på Facebook eller chatte om det. Den virtuelle samtalen i sosiale medier handler i stor grad om TV, sier Strømme.
Det moderne leirbålet
TVNorges sjef mener at TV er det eneste sosiale mediet. Han begrunner påstanden med at vi deler våre erfaringer være seg i sofakroken eller på nyere plattformer.
– Det er det moderne leirbålet som vi setter oss ned ved om kvelden og deler våre erfaringer fra den dagen. Både på Twitter og på Facebook er mye av aktiviteten knyttet opp til det som skjer på TV. Det mister du om ser det i opptak.
Strømme tror at særlig programmer som har et konkurranseelement vil være viktigere for publikummet å se når det er satt opp på sendeskjemaet, slik at man er med på samtalen om programmet etterpå. Det får de ikke til om programmet ses i opptak.
Og skulle de se programmet i opptak, kan det være at de opplever som Hjertøy i Mediacom og glemmer å spole over reklamen.
– Av og til tar jeg meg i at jeg ser i opptak og glemmer at jeg faktisk kan spole forbi.